Kan det komme noe godt fra Nasareth?
I det den r°de og hvite Eggedbussen passerte havnebyen Haifa, var jeg tilbake pσ gamle trakter. Hele den dr°mmevisjonen jeg hadde hatt passerte revy, og jeg kjente godt landskapet som b°lget seg videre. Jeg hadde vµrt her f°r, og med ett var jeg en skikkelse i Galileas ut°stelige historie. Jeg var som omspunnet av fortellinger fra beskjedne kσr, til maktens tinde. Fylt av takknemlighet for at min farmor - mσtte hun hvile i fred - ba meg dra tilbake til vσr klodes jammerdal.
Jeg var forberedt pσ at jeg ville vµre vitne til mangt og meget i Det Hellige Landet. Jeg fyltes av raseri for de forhσnelser menneskeheten selv hadde gjort mot menneskeheten. Kunne det virkelig komme noe godt fra Nasaret?
av Michael Holmboe Meyer
"Bebudelseskirken" reist pσ stedet hvor erkeengelen Gabriel if°lge tradisjonen
skal ha kommet med budskapet til Maria. - Luk.1,26-33.
Nedre Galilea
Fra denne ubetydelige, st°vete og larmete byen somligger i en dalsenkning vel 400 meter over havet, i nµrheten av tverrfjellene i Nedre Galilea. Bussen svingte seg videre over Jisreel-sletten. Snart hadde jeg tilbakelagt de nesten 40 kilometrene fra Haifa til Nasareth. Til byen som til alle tider bare har hatt Φn vannkilde - Mariabr°nnen som den kalles. En gjennomsnittlig σrsnedb°r pσ over 600 mm skaffer likevel nok fuktighet til σsene omkring som er dekket av sitrus- og oliventrµr.
Allerede i bussen kunne jeg merke at det er mer behagelig temperatur nµr Nasareth, enn pσ kysten f°r man kommer til Haifa. For to tusen σr siden var Nasareth en liten j°disk by - en av de tallrike i det ikke-j°diske Galilea. Det fantes ogsσ en synagoge der. I tidlig-middelalderen hadde byen blitt gjevnet med jorden av muhammedanske fanatikere. Men selve landskapet har ikke forandret seg pσ de to tusen σr siden Joshua vokste opp der. Mye av det Jesus fra Nasareth sa, gjenspeiler seg i landskapet i Nasarets h°ydedrag, sies det.
Og nσr dette kan hevdes, kan man likevel ogsσ nevne at det vel ogsσ vµre sagt at forfatteren Achad Ha`am har hevdet at Jesus er identisk med en rabbi ved navn Ben Petira. Rabbi Hillel, som av mange betraktes som "den milde" skal ha levd pσ samme tid som NasarΦeren, og man mener σ vite at Jesus fra Nasareth skal ha vµrt meget pσvirket av hans lµre. Jeg overlater imidlertid til leseren σ tolke dette som han eller hun selv vil.
I dag huser byen Israels st°rste arabiske samfunn utenfor Jerusalem, med sine 50.000 innbyggere. Halvparten er kristne. Man finner over 40 forskjellige kirkesamfunn, klostre og hjem for foreldrel°se barn. En barehage er under beskyttelse av Frank Sinatra, men det mσ vµre lenge siden han gav noen °konomisk st°tte til den. Dette fσr meg til σ tenke pσ teksten i hans sang "My way" (=Jeg gjorde det pσ min mσte).
Nasara - Notzrim
Bσde j°der og arabere bruker byens navn til σ betegne kristne, ikke sσ ulik vσr mσte nσr vi sier NasarΦeren om Jesus. Pσ arabisk kalles kristne for "Nasara" og pσ hebraisk "Notzrim." Bortsett fra at t°mmermann-s°nnen vokste opp her, er Nasareth lite omtalt i bibelsk sammenheng.
Den r°de og hvite Eggedbussen stoppet omsider i den st°vete hovedgaten som er oppkalt til µre for pave Paul VI. Bussholdeplassen er bare et stenkast fra den store Bebudelseskirken. Dette er Midt-╪stens st°rste kirkebygning. Den skal etter sigende vµre bygget over den grunn erkeengelen Gabriel bebudet Maria om den kommende f°dsel.
Arabisk musikk fra kj°pmennes musikkanlegg og bilhorn kappes om σ overd°ve kirkeklokkenes spill. Men det virker som klokkenes klang ikke enser denne krenkelse. Alle spiller opp pσ hverandres bekostning.
En hund kommer og slikker min salte fot idet jeg forlater bussen. Den h°ye temperaturen gj°r at bσde hunden og jeg t°rster. Og hunden synes klok nok til σ forsyne seg litt av mine svette sandaler. Dystre sypresser omringer bebyggelsen. S°rgepiler, koralltrµr og en og annen rosebusk og st°y blander seg sammen med spendende orientalske dufter av krydder og myrra.
Det er et pulserende liv. Menneskene haster urolig forbi meg, parfymert med den spesielle lukten av orientens matlaging. En kvinne leier en sykkel som er overdekket av plastposer og nybakt br°d, vannmeloner, frukter av alle slag, matolje og arak. Hσret er s°mmelig tildekket , og dominerende gullringer pryder den furete hσnden hennes.
Ikke glansbilde - men bilde
Jesu hjemby er altsσ helt annerledes en den glansbildefortellingen som hvert eneste σr er blitt gjengitt. Og byen byr pσ mange merkelige konfrontasjoner. Det burde kanskje minne tilh°ren om at det bilde de har av Kristus ikke har noe med virkelighetens Jesus fra Nasaret σ gj°re. Han fremstilles som en alvorlig ung mann, ofte med langt hσr, og noen ganger med skjegg. Han har gjerne en kappe om seg. I virkeligheten sσ han og apostlene ut som beduiner gj°r i dag, eller kanskje hadde han lanje pasjes-°rekr°ller og fotsid kaftan?
Men det er i allefall tydelig at landskapet t°rster. , og menneskene trenger fortsatt trµr. Trµr som kan gi den t°rre jorden vann. T°rsten drev meg mot en liten fortauskafΦ. Klokken er tolv, og solen stσr h°yt pσ himmelen. En liten kafΦ i hovedgaten er oppe pσ et lite platσ, og tre menn sitter rundt et respakteksbord. De er ivrig oppslukt i en samtale mens de nipper til sine glass. De blir tause idet jeg finner meg et ledig bord. Den ene a dem er en eldre mann. Hans alder er ubestemmlig fordi hσret er tildekket og ansiktet er dekket av grσ stubbvekst. Han mangler flere tenner, og er ikledd en falmet blσdress. Jeg fσr en viss sympati for mannen, fordi det virker som han har kastet masken. De to yngre mennene er if°rt moderne klµr. De virker uvennlige og avvisende, men med det samme jeg tar frem en sigarett, og byr den ene meg °yeblikkelig fyr.
- Hvor kommer du fra? sp°r de alle i kor pσ sitt gebrokne engelsk.
- Norge, svarer jeg.
Plutselig diskuterer de alle tre pσ arabisk. - Kom og drikk tyrkisk kaffe med oss, tilbyr den ene som har solbriller av typen med speil. Jeg kunne tydelig se mitt speilbilde i hans solbriller.
- Liker du Nasaret, sp°r han like intenst som han viser sin gjestfrihet. Han veksler et blikk med den eldste som sitter urokkelig og ikke beveger et °yelokk. Her satt vi fire fremmede mennesker, og σndet inn partikler i luften, slik andre hadde gjort det i hundreder av σr. Partikler av andre mennesker som var opplsukt av ilden. Vi σndet den samme samme luften - uten selv σ vµre tenke noe videre over det.
Tilfeldigheter - eller Det gode forsyn, om man vil - hadde f°rt meg til Nasaret for σ arbeide i Midt-╪stens st°rste bakeri. Og dette bakeriet produserer flere br°d enn noe annet bakeri jeg kjenner til, med en liten arbeidsstokk av krigsofre fra forskjellige nasjoner.
Og f°r jeg gσr videre, vil jeg gjerne fortelle om den romerske general Rufus som omkring σr 130 e. Kr. tilkalte den ber°mte rabbi Akiba. Generalen ville stille rabbien pσ en pr°ve, og ba ham svare pσ f°lgende sp°rsmσl: Var Gud den som kunne skape de vakreste ting, eller var dt mennesket som skapte det vakreste? - Det er mennesket som skaper det vakreste, skal rabbien ha svart. General Rufus ble svµrt forbauset over dette svaret, og ba om en nµrmere forklaring. - Det skal du fσ, svarte rabbi Akiba. Jeg skal komme tilbake om noen timer, og da skal du fσ forklaringen. Rabbi Akiba gikk hjem til sin kone, og ba henne bake et ekstra fint br°d. Da br°det var ferdig, gikk han tilbake til generalen. Pσ fatet hadde han bσde br°det og en haug med korn. - Dette er br°det - det er min kone som har bakt det, og her ser du en haug med korn . dem har Vσrherre skapt. Hvilke av dem er vakrest, spurte den ber°mte Akiba.
Det lσ noe symbolsk over bakeriet i Nasareth ogsσ. Krigsofre som baker br°d til andre krigsofre, og bakeriet ligger i en skog som er omkranset av trµr, hvor hvert eneste voksent tre gir nok oksygen for 40 mennesker en hel levealder. Siden vi mennesker er skapt, er det vσr hellige oppgave - enten vi liker eller ikke liker vσr eksistens - σ gj°re det gode for en bedre verden med fred og rettferdighet. T°rster et menneske, er det vσr plikt σ gi vedkommende vann.
Denne innledende samtalen som fant sted i 1981, er verken begynnelsen eller slutten. Men vi b°r kanskje filosofere litt over bildet. Og det er intet glansbilde. Livet er fra f°dsel til d°d stort sett lidelse, Men denne lidelen b°r pσ ingen mσte frita oss fra ansvaret for vσre medmennesker. For mennesket er skapt til σ nyte livet. F°rst og fremst skal det forbedre seg selv. Vσr herre har overlatt til menneskene σ skape rettferdighet, kjµrlighet, fred og glede.
Slik kornet ble sσdd, dyrket, foredlet, malt og omsider bakt til br°d?
Jesus leste en gang fra skriftene i Nasareth's synagoge. Luk.4,14-30.
Vann og br°d
Nasaret har til alle tider bare hatt en vannkilde - Mariabr°nnen. En byboer av i dag kan knapt forestille seg hva en enkel br°nn betydde for felleskapet i eldre tider, og assosiasjonen til det livgivende elementet er σpenbar. Vann er kilden til alt liv. Troen pσ den helbredende kraften i vannet som velter fram av jorden, har r°tter i mange kulturer og blant mange folkeslag. Og det finnes mange sagn, legender og myter hvor br°nnen er sinnsbildet pσ paradiset.
I alle samfunn som er fortrolig med korndyrking, er br°d den viktigste matvaren. I Nasareth - som andre steder i Orienten - er det vanlig at man bryter br°det. "Br°dbrytingen" i overf°rt betydning innebµrer at man spiser sammen med andre. Og dette fellesmσltidet oppfattes som en hellig handling. Ettersom mennesket ikke lever av br°d alene, betyr livets br°d en σndelig f°de. Fra det gylne havet av vaiende kornaks, gjennom h°stekarenes og treskerens arbeid, gjennom deigarbeidet, gjennom ovnens gl°dende varme og til slutt til en felles fordeling.
Alle vi som bygger vores Korthus paa vulkanen
- hva gj°r vi for at frelse vores egen lille fred?
Vi er lammende af Frygten.
Vi er sl°vende af Vanen.
Og vi haaber paa at dette kan da ikke vare ved.
Denne Utryghet og Uro har sat Livet self af Led.
Vores arbeidskraft blir °dselet paa enorme Krigsbudgetter.
Og vi ved det, naar vi vover det,
i skjµbnetunge Nµtter:
det forfµrdeligste er, at det kan ikke vare ved.
I en s°ndersplittet Verden
under Junglens blinde Lov
er Nationerne som Vilddyr
der maa nµre sig ved Rov.
Har vi °nsket andet av dem?
Er vi Mennesker beredt
til at ofre bare lidt af Deres Suvernµitet?
Det er vores Verdens D°dsdom,
hvis atomet gaar paa vingen.
Det er os som har det store Valg:
Een Verden - eller ingen?
Vi maa rejse oss som Mennesker
til kamp med dette Kaos,
som vil ende i et Ragnarok
af Vold og Snavs og Blod,
hvori Mennesket gaar under,
hvori alt blir taget fra os.
Det som ingen av os vil,
men som vi alle glider mod.
Er det haabl°s Optimisme - at slaa fast
at vi er d°mt, hvis vi ikke holder sammen
i den ringe Grad vi maa det?
Er det virkelighetsfjernt at tro,
at alle kan forstaa det
og vil vµrne om den Voxefred,
som livet selv har dr°mt?
Det er Frygten som er Fjenden.
Det er den som staar paa lur
bak de kjµmpende Systemer.
Det er frygtens Diktatur.
Der er ingen som vil vinde
hvis det hele gaas i Skred.
Det er dig som bµrer Skylden,
for at Spµndingen blir ved -
til Atomets l°ste Krµfter farer Mennesket i Bringen,
og at vi ikke mere har det Valg:
Een Verden - eller ingen?
Du skal f°lge -
ikke kun i Haab og B°n og Bedreviden.
Men i vilje og i Handling
og i Arbeijdskraft og Aand.
Du skal vµlge
- ikke bare for din egen Del i Tiden,
men fordi du har de nye Slµgters Skµbne i din Haand.
Det er Klodens b°rn som krµver,
at du verner deres jord,
at du frelser dem fra Sult og Sot,
Forkr°pling og Forbrµnding,
at du, f°r det er for sent,
vil gi det sorte Spil den Vending,
hvoraf Tryghed og en ubegrenset Vµxt og Velstand gror.
Vi har ikke Raad til Kortsyn,
vi har eet uhyre Kald.
Det blev vores Lod at Vµ°ge
mellom Himmelflugt og Fald.
Vi maa kµmpe for den Verdensro
vi alle stunder til - som Nationene maa yde,
fordi Menneskene vil.
Du maa gj°re Livets Gerninger,
fordi Menneskene vil.
Du maa g°re Livets Gerninger,
mens D°den hvµsser Klingen.
Det er nu du har det store Valg.
Een Verden - eller ingen.
(Piet Hein)
Sokrates
Gresk filosof (470 - 399 f.Kr.): "Nσr du blir spurt om din nasjonalitet, svar aldri "Jeg er en athener" eller "jeg er en korinter", men "jeg er en verdensborger".
Konfucius
Kinesisk oppdrager og morallµrer: "Under himmelen Φn familie. Innenfor de fire hav er vi alle br°dre. For verdens oppgang eller nedgang har den jevne mann ansvar".
Professor Elie Wiesel
Nobel Fredprisvinner 1986: "Bare en fiende er verre en fortvilelsen: likegyldigheten. Bσde moralen og litteraturen - og pσ et hvert felt for menneskelig skaperkraft - er likegyldigheten selve fienden; likegyldighet overfor det onde er verre enn det onde, for den er steril ogsσ".
Kvinne i Nasaret
S°lvsmed og overlevende etter en uendelig sum av menneskelig lidelser i Auschwitz under en samtale med forfatteren: "Jeg kan ikke gi noe jeg ikke har - og jeg har ikke hat".
William Shakespeare
Den st°rste dramatiker siden antikken: "All verden er en scene / hvor menn og kvinner kun er smσ akt°rer som kommer σ gσr. En enkelt mann / mσ spille mange roller i sitt liv".
Dersom mennesker virkelig vil kan vi bevege oss med kjempeskritt mot en bedre og tryggere verden - en verden hvor intet menneske mσ sulte eller t°rste. Vi er ikke d°mt til σ leve i evig konflikt med vσre omgivelser. Nasaret og det geografiske omrσdet i Galilea er et fargerikt skue. Kunstneren har valgt σ bruke symboler, hvor vannet og br°det viser at mennesket kan leve i sameksisens. Som likemenn og -kvinner. Og visjonen er at dette omsider mσ bli globalt: En verden - eller ingen....
[Michael Holmboe Meyer: Stavanger History Guide]
[Michael Holmboe Meyers Web-magasin]
[Bardu og Mσlselv]
Webmaster: Michael Holmboe Meyer
12. februar 1997