Bardu og Mσlselv

Av Michael Holmboe Meyer



Historien om patrioten og menneskevennen fogd Jens Holmboe


De fleste av vσre bygder er sσ gamle at vi ikke vet hvem som ryddet jorden og sto for bosettinger. Unntaget er Mσlselv og Bardu, som ligger der hvor Barduskogene en gang lσ ensomme og ur°rte.

Island har sin Landnσmabok, men slik er det ikke i Norge. Men Bardu og Mσlselv er to steder hvor vi kjenner hver eneste av rydningsmennene, deres hustruer, barn og etterslekt. Dette er en presentasjon av fogd Jens Holmboe som er den eneste landnσmsmannen i Norge. I Mσlselv er det reist en sten hvor Holmboes navn skinner °verst pσ listen over de andre som har µren for bosettingen.

Henrik Wergeland har skrevet f°lgende:

"Hedersnavnet patriot kan vel brukes om den mann som befolkede hine betydelige, inntil da °de dalstr°k, og som med sannhet kan sies σ ha vunnet sitt fedreland hele to kirkesogn. Denne mannen var Jens Holmboe, siden σret 1781 ansatt som fogd over Senjenes og Troms° fogderier i Nordlandene".

Reinhold (von) Ziegler kj°pte i 1709 Lesjaverket av Herman Treschow. Hans Holmboe dy. kj°pte jernverket i 1750. Etter Holmboes bortgang ble Birgithe Ziegler gift med Poul Irgens.

Jernverkseier Hans Holmboe dy. (1721 - 1756)
Birgithe Holmboe f. (von) Ziegler (1723 - 1778)

Jens Holmboe var f°dt i Lesja i Gudbrandsdalen i 1752. Han var s°nn av jernverkseier Hans Holmboe d.y. og Birgithe Holmboe (f°dt Ziegler). Etter Hans Holmboe`s bortgang, giftet hun seg med Paul Irgens.

Anna Margrethe Irgens og fogd Jens Holmboe
Portrettmalerier av Vig. Erichsen 1782.


I sin ungdom var Jens Holmboe f°rst fullmektig hos amtmann even Hammer i Molde, og fra 1774 ved det kongelige rentekammer i K°benhavn. I 1777 ble han innskrevet som student ved K°benhavns universitet og avla senere juridicum. 18. april 1781 ble han utnevnt som fogd over Senja og Tr°ms° fogderier (tilsvarende nσvµrende Troms fylke). Han ble gift med Anna Margrethe Irgens, og sammen fikk de 12 barn, seks s°nner og seks d°tre.

Det sies at knapt noen embedsmann har satt sσ dype spor etter seg som Jens Holmboe. Det skulle vise seg σ bli en stor lykke for Trondenes at han kom til σ fσ sitt virke der. Hans gjerning som embetsmann ble for°vrig av forholdsvis kort varighet. Det er derfor ikke som fogd at Holmboe blir husket. Selv om dette embedet gjorde det mulig for ham σ utrette ting som han ellers ikke hadde maktet., er det f°rst og frems hans framsyn og idΦrikdom og hans evne til σ realisere sine idΦer som gjorde ham til et lysende eksempel for samtid og ettertid. Gjennom sin gjerning viste han veg, og varslet en ny tid pσ sσ mange omrσder.

Holmboe forstod betydningen av foredling bσde av sσkorn og husdyrraser. Han fikk inf°rt hester fra ╪sterdalen og arbeidet med stor iver pσ forbedring av kveg- og sauerasene.

"Ved rydning, gr°ftegraving og andre gode innretninger begynte han σ utvide for σ bedre sitt eget jordbruk. Han brakte det sσ vidt at han omsider kunne sσ og h°ste langt mer enn dobbelt sσ meget av rug og bygg og holde dobbelt sσ mange kreaturer som ved sin tiltredelse".
Henrik Wergeland


Holmboe s°kte rσd hos en av Norges mest fornemme menn, slektningen Bernt Anker. Anker var bosatt i hovedstaden og var en av landets st°rste forretningsmenn. Bernt Anker var ogsσ stor skogeier, og det var sµrlig sp°rsmσl i forbindelse med skogsdrift Holmboe ville diskutere.

"Der nord er vidstrakte skoger, og de har aldri vµrt nyttiggjort. Der ligger vinnfall over alt, og t°rrfuruene stσr og spriker" (Jens Holmboe i sitt brev til Bernt Anker).

Kjµre fetter ! Jeg har arbeidet med skog i hele mitt liv, og tro meg, det er ikke bare σ gσ l°s med hugst. Jeg har talt med mine folk siden du skrev om saken, og de mener at det ville °delegge i stedet for σ gavne om du satte i gang med uthugst. Hvis du gj°r det, ville det riktige vµre σ gj°re disse omrσder om til jordbruksbygder og la den skogen som blir igjen tjene b°ndene til husvirke og brendsel. Jeg kan dessverre ikke komme pσ befaring, men jeg kjenner menn som forstσr mer av dette enn jeg. Jeg skal ordne det slik at du fσr noen med deg. Vi har den erfarne og dyktige skoginspekt°r for R°ros og Folldals Kobberverker, Nicoali Hersleb Ramm. Han vet alt du trenger σ vite om skog av denne art, og han er ogsσ en duelig jordbruker. (Bernt Anker).

I 1789 startet Nicolai Hersleb Ramm sin oppdagelsesreise til Bardu og Mσlselv. Etter en mσnedslang seilas stevnet han inn til Holmboe pσ Ervik gσrd den 2. juni. Han ble der en hel mσned og hadde samtaler med folk i distriktet hvor han fikk vite meget om disse to ubebodde dalf°rene.

Den 1 juli dro Holmboe og Ramm med f°lge i vei pσ sin ekspesisjonsreise. Reisen gikk til fjells gjennom ubebodde egner, og 2. juli slo de opp telt like ved noen samer som hadde en mengde reinsdyr. Mot kveld reiste ekspedisjonen videre, og noe ut pσ natten kom de til en elv med bj°rkeskog og bevokst dal pσ grensen til Barduskogen. Den 3. juli kom de til Bardudalen pσ det sted hvor dalen er bredest og kalles Bardujorden.


Ikke spor etter befolkning

Den 4. juli mσlte ekspedisjonen bredden av den jevne og fruktbare Bardujord som viste seg σ vµre av den aller st°rste verdi til dyrkning. Uansett hvor langt nord dette stedet ligger, mσ det bli et sted for kornavl, ettersom det ligger σpent for middagssolen og er helt skjermet av fjellene for nordlig vind. Her vokser gress, og alle markblomster som finnes s°r i Norge.

I denne trivelige dalen fantes det ikke annet spor etter mennesker enn fotstien etter de samer som h°st og vσr trekker mellom de svenske og norske fjellbeiter. Ikke en eneste gren er hugget av, og fisk kunne ekspedisjonen ta ved σ stikke hσnden ned i vannet.

Nicolai Hersleb Ramm var en skarp iakttager. Han fant myrmalm, ga anvisning hvordan Bardufossen burde reguleres for t°mmerfl°tning og bσttrafikk, og han ga videre rσd for skogsdrift og tegnet kart og skrev sine iakttakelser.


Natur°deleggelsene

Da Ramm kom s°rover til Trondheim fikk han h°re om de store natur°deleggelsene som denne sommeren hadde herjet over store deler av ╪stlandet. Veldige regnmengder i juli mσned hadde bl°tt opp jorden og skapt store ras. Elvene hadde revet med seg gσr og grunn, og mange mennesker hadde fσtt °delagt alt de eide. Spesielt ille sto det til i ╪sterdalen.

De eiendomsl°se b°ndene i de flomherjede dalf°rene mpσ ╪stlandet mσtte finne seg nye hjem, og tanken om σ vandre nordover bredte seg raskt. De to f°rste som dro nordover var °sterd°lene Jon Simonsen Kalbekken (ca. 40 σr) og hans svigerfar Ole Olsen Brandvold (ca. 60 σr). Ole Olsen Brandvold var av bondeslekt, men arbeidet ved smelteovnene ved Foldals verk. Trass sine 60 σr dro han ogsσ pσ den lange reisen nordover. En marsdag i 1791 sto de to klare med sine familier for σ legge ut pσ reisen. De kom til Trondheim, seilte videre til S°rreisa, og her m°tte Ole Brandvold sin bror som hadde bodd der i over 20 σr. Her m°tte de ogsσ fogd Jens Holmboe, og han s°rget for at de fikk hest, hunder, kyr og redskap. Pσ den videre reisen, red Holmboe selv forand som kjentmann.

Men motgangen skulle snart melde seg. Etter tre mσneders slit mistet Jon Kalbekken sin kone, og han satt alene igjen med tre barn. De to familiene flyttet sammen og drev felles hushold. Det fulgte en stadig str°m av nye bosettere til Bardu og Mσlselv. De fleste kom fra Gudbrandsdalen og ╪sterdalen, men noen kom ogsσ fra Tr°ndelag og Nordland.

"Holmboe overtalte dem til σ nedsette seg i Bardudalen pσ det vilkσr at han skulle hjelpe dem med alt hva de som fattige nybyggere beh°vde til σ begynne med. Da Regjeringen ble underrettet om dette, fikk han sine f°rste forskott godtgjor og tillatelse til σ forsyne disse folk ennu mer for offentlig regning. Men sσ oppstod det etter hvert mange vanskeligheter som gjorde at nybyggerne stod klar til σ flytte derfra igjen dersom de ikke hurtig og effektiv ble hjulpet. Holmboe ydet dem straks denne hjelp.

Kolonien ble reddet fra undergang, og etter noen σr kom den sσ vidt at den kunne hjelpe seglv uten noen unders°ttelse. Overalt i kolonien hersket arbeidsomhet og huslig flid, og i de fleste hus var det en utmerket renslighet. Den er blitt kjent i det sydlige Norge som en egn vhor duelige og arbeidsomme mennesker kan finne utkomme. Atskillige hundre familier dro derfor dit og henvendte seg til den rettskafne Holmboe.

Men dessverre, han glededes ikke lenger ved at se sitt verks fremgang. Ogsσ denne sande patriot hadde sine miskjennere og fiender, og det er sagt om ham at krenkelse la ham for tidlig i graven. Han d°de i σret 1804, bare 53 σr gammel. Fred og µre med hans minne.
Henrik Wergeland


Holmboes avskjedstale

Mine kjµre barn:
Nσr jeg tiltaler dere slik er det dels fordi jeg har stiftet denne koloni hvor dere finner det daglige br°d, og dels fordi en del av dere offentlig, i Senjens justisprotokoll, har erklµrt at jeg i alle henseender har behandlet dere som en far og ved rσd og dσd hjulpet dere slik at dere kunne fortsette det pσbegynte arbeid og legge grunnen til et nytt og nyttig prestegjeld i Staten.

Og kan jeg ikke heretter som f°r bidra til deres beste, sσ er mine faderlige f°lelser for dere de samme, og jeg hσper at jeg skal finne ut mσter σ hjelpe dere videre pσ. Men motta nσ endelig denne lille talen som det den er; et uttrykk for mitt indeligste °nske for deres vel.

Altsσ mine kjµre barn !

┼ nµre seg i sitt ansikts sved er nettopp den kilde hvor velsignelsen utstr°mmer. Dere vet at vσrt fortrinn som mennesker er σ kunne tenke og forstσ, skjeldne ondt fra godt, skadelig fra nyttig. Hvis vi bare brukte de krefter vi har fσtt pσ verdig mσte, da ville vi ikke gj°re hverandre skade, ikke mishandle vσr mor, jorden, og hun ville ikke nekte oss sin moderlige velsignelse.

Over alt taler den allgode Skaper til menneskene:

Bruk og gj°r dere nytte av Jorden og dens utallige rikdommer som jeg har skjenket dere. Men misbruk ikke den rett dere har fσtt, gj°r dere ikke vµrre enn dyr ved σ mishandle naturen. Plag ikke medmennesker, forf°lg dem ikke, men ling meg, i hvis bilde dere er skapt. S°k gleden i σ gj°re mennesker lykkelige. Forakt ikke sunn og gagnlig opplysning, men elsk den, s°k den, °k den, hvor dere kan. Den viser veien til lykken.

Opphis ingen til ondskap, knus ondskapen med visdom og edelmot. Vµr aldri slave under last eller onde lidenskaper, men vµr det dere er skapt til: Edle og fri, gode og sedelige mennesker, rettskafne og nyttige borgere, Guds oppriktige og verdige tilbedere. Da skal det aller meste av det man kaller uhell vike bort fra deres boliger.

Dere skal forvandle den del av jorden der dere bor, til et paradis, til et lykkelig sted hvor gleden bor.

Jeg f°ler gleden sprenge i meg, ved σ se at dere er lykkelige ved arbeidsomhet, edruelighet og sedelighet, og at dere har evner i dere til σ oppnσ enda mer. Og at dere har viljen til σ nσ det og derfor skal l°nnes med enda mer lykke. Naturen har vµrt gavmild, vakker og vennlig er dalen, fruktbar er jorden.

Jeg skal gjerne glemme alle de lidelser jeg har gjonnomgσtt i gleden over σ se dere i den lykkelige forfatning som var mσlet for mine bestrebelser.

Det er meg for nµrvµrende ikke mer betrodd σ vµre deres ledsager til deres lykke og velstand. Men vil dere ha mine rσd og min veiledning - og jeg er i stand til σ vµre til tjeneste med noe - sσ krev det av meg, stol pσ meg, og regn alltid med min hengivenhet og beredskap mot dere alle.

Til sist mine barn: Motta fra et oppriktig hjerte mitt inderlige °nske om den h°yeste velsignelse over dere, og at dere under alle lykkens omskiftelser mσ handle klokt. Stσ fast i motgang, vµr ydmyk i medgang, redelig og varme i σ dyrke Gud, utvungen lydighe mot Kongen og hans Lover!


Kornplantemaskinen

Det som fremfor alt sµrmerket Holboe var hans praktiske sans og sine rike idΦer. Alltid var han opptatt etter et eller annet prosjekt. I tidsrommet 1787 - 1795 foregikk koloniseringen av Bardu og Mσlselv. I 1791 presenterte han sin selvkonstruerte skrupresse. som han hσpet ville fσ stor betydning for fremtidens bσtbygging. Takket vµre den, pσstod han selv, ville man ha greid p bygge en bσt av fire t°mmerstokker, mens man ellers anvendte 13 stokker til en bσt av samme st°rrelse.

Brendselforbruket rundt om pσ gσrdene var un°dig stort, etter Holmboes mening. Bileggerovnen uten ventilasjon og den σpne peis var i bruk overalt. Holmboe arbeidet iherdig for σ finne fram til en ovnstype som bedre utnyttet brenselet. I nedre seksjon pσ en etasjeovn satte han inn en del gjennomgσende r°r, som viste seg σ °ke varmeeffekten betydelig. Han sendte tegninger av eksperienter til slektningen jernverkseier Peder Anker pσ Bogstad, og en ovn med slike r°r ble st°pt for Holmboes regning. Tegningene ble ogsσ sendt til Videnskapsselskapet i Trondheim, og biskop Sch°nheider skrev tilbake at oppfinnelsen hadde vakt stor interesse blant selskapets medlemmer. Noen ville fors°ke σ skaffe seg ovner etter Holmboes tegninger fra Mostadmarkens jernverk. Framstillingen ble imidlertid for dyr, og oppfynnelsen ble derfor lagt til side.

Den oppfinnelsen Holmboe selv satte st°rst forhσpning til og som opptok ham i σresvis var hans "kornplantemaskin". Vσren 1803 skrev han begeistret om sin sσmaskin til samtlige kollegier i K°benhavn, til Landhusholdningsselskapet og til sine venner.

Og den maskinen mσ ogsσ ha vµrt litt av et teknisk vidunder i samtiden. Den hadde 15 rader. "Kornet l°per gjennom dertil innrettede kanaler, og dette kan skje tynt eller tett etter enhvers behag fordi 2de skruer bestemmer samme. Sσ snart kornet er kommet i furene, overgyder maskinen enhver fure med m°kkvann, der dekke enhver fure til med jord og deretter med en trommel klappes det hele til". Maskinen mσtte kj°res med to hester og betjenes av to mann.

Holmboe fikk virkelig denne innretningen til σ virke i praksis. Den 18. juli 1803 skrev han begeistret til sin kj°pmann i Bergen, J°rgen Grip: "Min sσmaskin er etter pr°ve lykkedes overmσte godt, kornet er framspires sσ jevnt som en b°rste og stσr sσ ordentlig som om det var plantet med hσnden".

Brevene fra Jens Holmboe i denne tiden strutter av stolthet og forventning. Han venter σ bli kalt til kongens K°behanvn for σ demonstrere sσmaskinen ,og "med det samme akter jeg σ utbe som bel°nning for meg at Kongen vil skjenke mitt fedreland fire eksemplarer av den som jeg selv vil bygge, et til Bergen, et til Kristiansand, et til Kristiania og et til Trondheim, hvorfra innretningen med tiden kan bli utbredt til Norges gavn og kanskje mest nσr jeg ligger i min grav. ------ Innretningen springer ut av Nord-polen, hvorfra den minst burde ventes, og saken blir derved sσ meget selsommere -----".

Fra K°behavn kom det imidlertid ingen reaksjon pσ hans sσmaskin. Mange av de h°ye herrer i kollegiene sσ med skepsis og stigende irritasjon pσ alle de forslag og prosjekter som etter hver str°mmet inn fra Holmboe, og de ble henlagt uten videre.

Holmboes siste σr var °konomisk bekymringsfulle, men like til det siste var han full av planer. Det fantes ogsσ folk med innflytelse i K°behavn som trodde pσ ham. I 1802 ble det etter Kommerskollegiet forslag bevilget 500 rdlr. til innkj°p og maskiner for σ realisere Holmboes plan om "σ innf°re nogen industri i Senjen fogderi". Da maskinene kom til Ervik var imidlertid Holmboe d°d og man sto helt rσdvill overfor hva man skulle gj°re med dem.

Kort tid f°r sin d°d fikk Holmboe et brev fra sin venn fogd Eiler Hagerup Krogh. Han skriver: "Du er stor Jens i dine planer, og dette vil du ansees for. Den alminnelige agtelse vil gi barna erstatning for den krenkelse faren uforskylt er tilf°yet". Holmboe d°de 1804, bare 53 σr gammel, men minnet om han lever videre.

"Hvor Holmboe er begravet vet jeg ikke", skrev Henrik Wergeland, "men han som skaffet landet to kirkesogn og kristenheten to menigheter skulde ha en µresst°tte. Det vilde vµre en plass σ minnes Ewalds "Den brave manns eftermµle" pσ:

H°i var hans sjµl, og rolig og forn°iet,
i fare kjµk, i motgang mild,
i medgang sterk, i skygge og i flamme,
i venners og d°dens arm den samme.
Sσ stod hans dσd som klippen stσr, ub°iet
i storm, og smelter ei ved solens ild.

Og ╞del var han, om ved fremmed smerte
betenkt pσ ubekjentes vel,
til tr°st, til dσd, til rµdning altid fµrdig
og aldri hard af dyd mot en uvµrdig,
selv svakes feil fandt medynkt i hans hjerte,
men dyd var enemektig i hans sjµl.


Utrettelig kjemper for menneskeverdet

Jens Holmboe var uten tvil opptatt av sine medmennesker ve og vel helt til Vσrherre tok ham til seg. Han var glad og munter, og var sσ heldig σ vokse opp i en fri verden, hvor han fikk utviklet sine store evner.

Troende mennesker mener at mennesket er skapt i Gud`s billede, og at det er menneskets oppgave i livet σ forbedre seg selv, og bidra til at verden skal bli bedre og tryggere. Vi skal alle arbeide for fred og forsσelse.

I f°lge urkristendommen er det en skikk at man gσr til sine nµrmestes graver og ber de d°de gσ i forb°nn for oss. Det σndelig-guddommelige, neshama, pσ hebraisk, og guff, legemet er forenet i en kort periode vi kaller livet. Nσr et menneske d°r, gσr det jordiske guff tilbake til jorden mens det guddommelige neshama lever videre med Vσrherre i all evighet.

Jens Holmboes grav er et naturlig sted σ s°ke nσr jeg vil be til Herren. Og jeg ber om at noe mσ skje, at han mσ beskytte mine nµrmeste - og at det omsider mσ bli fred i verden.

Jens Holmboe sier i sin avskjedstale: "Dere skal forvandle den del av jorden dere bor til et paradis, til et lykkelig sted hvor gleden bor".

Hans hustru, Anna Margrethe Holmboe, var kvinnen som hele tiden sto lojalt sammen med sin ektemann i gode og onde dager og helt til d°den skilte dem ad. Under koloniseringen av Bardu og Mσlselv, stod Jens Holmboe overfor store utfordringer i tillegg til sitt embede. Hun hadde det vanskelig da fogden d°de, og hun plutselig stod pσ bar bakke, fordi han hadde brukt alt han eide og rσdde over til σ hjelpe befolkningen. Hun fikk bygget barna et nytt hjem i Troms°, og det er betegnende for det friske mot og det uredde hum°r som preget hele hennes liv, at hun i 1841, da dampskipene hadde begynt σ trafikkere kysten der nord, og med sine femogsytti σr la i vei s°rover for σ bes°ke sine s°nner, sorenskriver Joachim Gotshce Holmboe i ┼lesund, og rektor ved Bergen Katedralskole og stortingsrepresentant Hans Holmboe. Hun ble over σttifem σr gammel og regnes som stammor for hele den nordenfjeldske gren av familien Holmboe.

Mσtte ordene i Jens Holmboe`s avskjedstale bli h°rt og forstσtt - slik at hans sjel ogsσ kan leve i evig fred - til velsignelse for mange.


Du er bes°kende nr. pσ denne siden. Siden vil etterhvert bli oppdatert med nye opplysninger om noen av fogd Holmboes etterkommere, og du er hjertelig velkommen tilbake.


Etterord:

Fogd Jens Holmboe`s s°nn, rektor ved Bergen Katedralskole og stortingsrepresentant Hans Holmboe (1798-1868), skal ha vµrt en fremragende skolemann og humanist. Han la for dagen sine usedvanlige pedagogiske og administrative evner. Hans Holmboe`s begavelser viste seg ogsσ i levende interesse for den videre krets. Han var blant annet i flere σr bystyremedlem i Bergen, samt medlem av formannskapet. En tid redigerte han ogsσ Bergens Stiftstidene. I σrene pσ Stortinget, mellom 1833 og 1864 , skulle det vise seg at rektor Hans Holmboe skulle bli en av Norges varmeste talsmenn for σ forandre Grunnlovens º 2. Henrik Wergeland uttalte om Holmboe`s engasjement at "Ingen foredrag pσ Stortinget var ettertykeligere" og at Holmboe lot "Uviljen mot fordommenes makt falle som Tor`s hammeslag".

Hans Holmboe hadde spesielt festet seg ved j°dens veldedighet, men f°lte seg enda mer tiltalt av den kjennsgjerning "At j°den endu efter aartusinde er j°de, at han ikke har fornektet Fµdrenes Troe, men foretrukket at bevare den under alle jordiske savn og forsmedelser, fremfor at vinde borgelige goder ved at kaste sig i Christendomens arme, om hvis sandhed ingen mer enn j°den maate tvivle, nσr han d°mte trµet efter dets frugter, naar Han saa hvorledes Hans folk behandles av dem der kaldte sig Christne". Holmboe`uttalte i Stortingsdebatten "Naar en Christen stat stilder i spidsen for sine lover et Bud, der strider saa aldeles imod Christendommens Grundlov, "Du skal elske din neste som dig selv" - saa kune man nok som samvittighesfuld christen have grund til at sp°rge seg selv, om man med frelst samvitighet t°r vµre medlem av et saadant statssamfund ald den stund mand b°r lyde Gud mer enn menneskene". (Utdrag fra Oscar Mendelsohn`s store historieverk - Universitetsforlaget.).

Henrik Ibsen skrev en parodi pσ Bellinis opera "Norma", hvor den romerske prokunsul i Gallia, Severus, skal ha forf°rt prestinnen Norma, som i hemmelighet har f°dt ham to s°nner, og Norma fσr vite Severus ogsσ har forf°rt en tjenende jomfru i Den hellige Lund, Adalgisa.

I fortalen til Ibsen`s parodi, skriver Ibsen bl.a.: "Forleden dag befant jeg meg pσ Stortingsgalleriet....Om aftenen sσ jeg "N o r m a", og plutselig gikk det et Lys opp for meg: "Storthinget er en dramatisk begavet Korporation!"...jo n°yere jeg betraktet Sagen, desto klarere og mere indlysende blev den for mig. Holmboe er den agtverdige Fader i skuespillet, Motzfeldt, Lange og Harris den gamle vrante Onkel, som har tabt f°lelsen for Livets Poesi, men som dog er god at have i Baaghσnden...(sitat Henrik Ibsen: "Norma").

Professor Bernt Michael Holmboe (1795-1850) som oppdaget matematikkgeniet Niels Henrik Abel`s merkverdige begavelse, og som Abels lµrer og gode venn og st°tte med stor iver ledet og pσkostet Abel sin videre utvikling. Det Gode Forsyn ville at Bernt Michael Holmboe skulle tre fem og vµre den som ledet til at Niels Henrik Abel fortsatt er et internasjonalt begrep innen matematikken. Fσ matematikere har bidratt med sσ mange idΦer og teorier til matematikken, og den dag i dag bµrer begreper hans navn.


Michael Holmboe Meyer


STAVANGER HISTORY GUIDE
Gullmedalje pσ verdensutstillingen EXPO-96
[INTERNET 1996 WORLD EXPOSITION]




Michael Holmboe Meyer`s Web Magasin


Bodil og Ola S. Haugli`s Hjemmeside [Bardu Historielag]



"Kan det komme noe godt fra Nazareth?"




Frihetsstatuen i New York er "f°dt" pσ Karm°y i Rogaland





Denne siden er sist oppdatert 17. februar 1997
Webmaster: Michael Holmboe Meyer