Det manglet ikke på advarsler og spådommer om moralsk forfall og om kortvarig lykke og rikdom da oljekronene tok veien til Stavangers restauranter og brakte pub- og utelivet i byen ut av pietismens favntak og i takt med et hvilket som helst kontinentalt miljø. Et utall av fremmede tungemål ble dagligdags.
— Vi gikk fra en by som lå i stummende mørke, hvor kun lysplakaten «Jesus er verdens lys» bokstavelig talt var lyspunktet, til en by som ble opplyst og trivelig og bo i. Det skjedde en utlufting da oljealderen gjorde sitt inntog, sier kunstmaleren Kjell Pahr Iversen.
— Stavanger tålte «oljeklondyket» bedre enn hva andre byer ville ha gjort. Her var man fra tidligere tider vant med at pengene kunne komme raskt, for så og forsvinne igjen, sier informasjonsdirektør i Oljedirektoratet, Jan Hagland. Han har fulgt utviklingen i Stavanger siden «boomen» startet.
Men oljepengene forsvant ikke i Norge, inntektene økte i takt med nye funn og nyhetene om de ufattelige oljemengdene på Nordsjø-bunnen.
