Etter boken var linjedelingen på kanten. Den gamle folkeskoleloven forbød at evnene skulle avgjøre hvilken klasse elevene skulle gå i — helt fra syvendeklasse. Og det viste seg at foreldrene helst styrte barna inn på den vanskeligste linje, for å sikre dem plass på gymnaset.
­ På feil hylle
Etter bare tre-fire år ble linjedelingen avløst av kursplanene. Nå skulle klassene settes tilfeldig sammen. Men elevene kunne velge mellom tre vanskelighetsgrader i norsk, matte og engelsk — og to i naturfag og tysk.
Også det slo feil. I praksis lagde skolene fortsatt klasser hvor alle elevene hadde samme kursplan.
— Det ble nesten verre enn før: Det skulle ikke gjøres forskjell, men det ble gjort likevel. Mange kom på feil hylle. Og i praksis kom bare de med kursplan 3 inn på gymnaset, sier Røger.
Etter 15 år med stadig nye kull med prøvekaniner, ble kursplanene kassert i 1969, samme år som loven om 9-årig grunnskole omsider ble vedtatt.
