ASEAN ble dannet i Bangkok i 1967. De stiftende nasjoner var Indonesia, Malaysia, Filippinene, Singapore og Thailand. Brunei kom med i 1984.
Organisasjonens hovedmål er å fremme samarbeidet mellom medlemmene økonomisk, sosialt og kulturelt. Den økonomiske fremgangen av samarbeidet har enda ikke hattsærlig betydning, men ASEAN har utviklet seg til en viktig politisk faktor i Asia, da det har ly
ktes medlemmene å samordne sin utenrikspolitikk meget effektivt.
De viktigste beslutninger tas ved de årlige utenriksministermøter. Organisasjonen har et sekretariat i Djakarta.
\
Atlanterhavspakten (NATO)
6
North Atlantic Treaty Organization (NATO)
NATO ble dannet i 1949 av USA, Canada och ti europeiske stater som en forsvarsorganisasjon først og fremst rettet mot Sovjetunionen. Formålet var først og fremst å garantere medlemsstatenes sikkerhet gjennom samarbeide på det politiske, økonomiske og militære plan.
Når Sovjetunionen nå er oppløst søker NATO en ny identitet. For tiden gjenomfører NATO for første gang ett oppdrag utenfor sitt egentlige område, - de overvåker luftrommet over Bosnia-Hercegovina. Det virker alltså som om NATO skulle kunne bli et slags "verdenspoliti" under FN´s kommando.
Dessuten forsøker NATO å engasjere seg på slike områder som nedrustning og også samarbeide med de tidligere sovjetiske republikkene.
NATO er organisert som en allianse av likeverdige medlemmer og alle viktige bestemmelser må tas enstemmig.
NATO´s høyeste organ er Atlanterhavsrådet (NAC) der utenriks- og forsvarsministerene møtes når dette anses nødvendigt.
Organisasjonens høyeste embetsmann er genralsekretæren, for tiden er dette tyskeren Manfred Wörner. Han er leder i Atlanterhavsrådet, og også i Forsvarsplankommiteen (DPC) og Militærkommiteen (NPG).
Medlemslandene Frankrike, Island og Spania er ikke militært integrert i NATO, hvilket betyr att disse styrker ikke står direkte under NATO´s kommando.
\
Benelux-landene
16
BENELUX
Benelux ble dannet i London den 5.september 1944 av regjeringene for Belgia, Luxemburg og Nederland (Holland), mens disse befant seg i London. Målet var en økonomisk integrasjon mellom landene som skulle lede fram til en økonomisk union. Traktaten ble i 1
946 bekreftet av de første etterkrigsregjeringer og trådte i kraft den 1.januar i 1948.
Benelux ble basert på ett samarbeide mellom medlemslandenes regjeringer. Beslutninger blir tatt av en ministerkomité. Det høyeste organ er den økonomiske unions råd, som forbereder ministerkomitéens beslutninger og siden tar seg av utførelsen.
I Benelux finnes et rådgivende interparlamentarisk råd og et råd for økonomiske og sosiale spørsmål. Utover dette også en voldgiftsdomstol og en Beneluxdomstol.
I 1950-årene stod Benelux mer eller mindre som modell ved dannelsen av det vesteuropeiske samarbeidet (EEC). Men når EEC nå forvandles til EU og dette samarbeide økes og utvides har Benelux i tilsvarende grad mistet sin betydning.
En del av de gamle traktatene i Benelux har utspillt sin rolle og noen strider til og med imot EU's lover.
\
Europarådet
5
Council of Europe
Europarådet ble dannet i London i 1949 av Belgia, Danmark, Frankrike, Irland, Italia, Luxemburg, Nederland, Norge, Sverige og Storbritannia. For tiden er det 20 medlemstater, og noen stater i sentral- og østeuropa har hatt observatør- eller gjestestatus s
iden 1989.
De mest betydningsfulle institusjoner er ministerkomitéen som møtes to ganger om året i Strasbourg i Frankrike, og den rådgivende forsamling. Sekretariatet i Strasbourg har omtrent 900 ansatte som ledes av generalsekretæren, som for tiden er Catherine Lal
umière fra Frankrike.
Europarådet virker som et forum for internasjonale møter og konsultasjoner. Helst arbeider rådet med å verne det enkelte menneskes rettigheter, støtte av demokratiet, for å øke livskvaliteten, og for et øket kulturelt utbytte landene imellom. I løpet av å
rene er 140 viktige internasjonale konvensjoner og overenskomster blitt vedtatt.
\
Europeiske Union (EU)
3
European Union (EU)
Den Europeiske Union består av flere organisasjoner: I 1951 ble den europeiske kull- og stålunion (ECCS) dannet i Paris, av Belgia, Frankrige, Tyskland, Italia, Luxemburg og Nederland. Deres mål var å skape et felles marked for kull, jern,stål og skrotmetaller.
Seks år senere, i 1957, ble European Economic Community (EEC) dannet i Roma. Målet var å skape et felles marked for jordbruks- og industriprodukter. Samtidig ble den europeiske atomenergikommisjonen (Euratom) opprettet for å støtte en fredelig utvikling av kjerneenergi.
Fra starten av arbeidet disse tre organisasjoner helt separat, men siden 1967 er de blitt en felles organisasjon med et felles navn: "The European Community", eller på norsk: "Det europeiske fellesskap" (EF). (Idag: "Den europeiske union"(EU)).
Etter hvert har flere land sluttet seg til. Danmark, Irland og Storbritannia i 1973, Hellas i 1981, Spania og Portugal i 1986. Tyrkia, Malta og Kypros er assosierte medlemmer.
Flere av EFTA-landene, har søkt om medlemskap og antagelig blir Østerike, Sverige, Finland og Norge muligens medlemmer av EU i 1995. Norge valgte ved folkeavstemning 28 november 1994 å stå utenfor.
Målet og de fremtidige planer for EU er noe uklar: Naturligvis sikter organisasjonen mot å forbedre det økonomiske, sosiale og kulturelle samarbeidet medlemslandene imellom, men det hersker delte meninger om samarbeidets bredde.
Noen medlemsland sikter mot et "Europas Forenede Stater", andre synes at samarbeidet er gått for langt med det helt åpne og felles økonomiske marked, som startet i 1993. Noen politikere vil skape en felles valuta, men for tiden er det ikke flertall for dette.
EU's høyeste besluttende organ er ministerrådet, som i prinsippet består av landenes udenriksministre. Kommisjonen består av 17 fremtredene embedsmenn, som velges for fire år av gangen og som har ansvar for hvert sitt område, såsom industri, jordbruk, kultur, o.s.v.
Kommisjonen har sitt sete i Brüssel, hvor hele EU's administrasjon er plassert.
Europaparlamentet (direktevalgt parlament siden 1979), kommer sammen i Strasbourg i Frankrike, men har kun en rådgivende funksjon. EU-domstolen i Luxemburg, har 13 ledermøter og er helt uberørt av EU's øvrige institusjoner. Den avgjør uenigheter mellom medlemslandene og tolker alle regler.
Franskmannen Jaques Delors er for tiden EU-kommisjonens ordfører.
Alle beslutninger i ministerrådet skal tas i enighet, ettersom alle representanter har vetorett.
\
Forente nasjoner (FN)
1
United Nations Organization (UN)
Den 26 juni 1945 skrev 50 stater under "Charter of the United Nations". Nå er så godt som samtlige av verdens land, foruten Sweitz, Taiwan og noen små stater, medlemmer av organisasjonen.
Likedan som sin forgjenger "Nasjonenes Forbund (NF) har FN som sitt fremste målå virke for gode relasjoner mellom alle nasjoner og ikke minst for fred i hele verden. Derfor griper FN ofte inn når internasjonale kriser oppstår.
FN´s fredsbevarende styrker, "de blå berreter", overvåker våpenhvileavtaler på mange plasser i verden, som eksempelvis Kambodja, Israel, Libanon og så videre.
Den såkallte Gulfkrigen mot Irak var den første direkte krig som FN gjennomførte. Frem til da hadde organisasjonen forsøkt å løse alle konflikter på fredelig vis.
I New York er FN`s høyeste organ samlet i det berømte FN-huset. Der er sikkerhetsrådet (UNSC), hvor Folkerepublikken Kina, Frankrike, Russland, Storbritania ogUSA er faste medlemmer og har vetorett. På grunn av denne vetorett må alle beslutninger tas i samarbeid med disse fem lands regjeringer. Der holdes også generalforsamlingen til, med representanter fra alle medlemslandene.
Generalsekretær har siden 1992 vært Bhutros Bhutros Ghali fra Egypt.
FN har flere underorganisasjoner, som eksempelvis en miljøorganisasjon, UNEP, med kontor i Nairobi i Kenya og FN´s barnefond UNICEF hvor den fremste oppgaven er å støtte barn i utviklingsland.
Dessuten finnes en rekke frittstående organisasjoner som er nært tilknyttet FN.
De viktigste er:
- FN´s matvare- og jordbruksorganisasjon, FAO, med sete i Rom
- General Agreement on Tariffs and Trade, GATT i Geneve
- Den internasjonale atomenergikommissjonen, IAEA i Wien
- Den internasjonale utviklingsbanken, IBRD, Washington
- Det internasjonale valutafondet, IMF, Washington
- FN´s organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur, UNESCO i Paris
- Verdens helseorganisasjon, WHO i Geneve
\
'7-Gruppen' (G7)
12
World Economic Summit (WES / G7-Countries)
G7-møtet er egentlig ikke en organisasjon, men en måte for verdens sju fremste industriland og informere hverandre om sine standpunkter, først og fremst i økonomiske spørsmål.
Det begynte i 1975 med at statsoverhodene i disse landene holdt møte, og det har fortsatt siden med ett møte hvert år.
I de senere år har forbindelsene med Russland/CIS forlatt den kalde krigens skyttergraver og blitt stadig mere åpne. I 1992 deltok for første gang Russlands president Boris Jeltzin som gjest.
\
Ligaen av arabiske stater
7
League of Arab States
Araberforbundet ble grunnlagt i Cairo i Egypt, i 1945, som en løs sammenslutning av syv arabiske stater (som var selvstendige på denne tid): Egypt, Iran, Irak, Libanon, Saudiarabia, Syria, Jordan og Yemen.
Organisasjonens endelige mål er å utvikle relasjonene mellom medlemsstatenes politisk, kulturelt og økonomisk, og å erkjenne Palestina som et selvstendig land (PLO er medlem av "Arabiske Liga"), og å arbeide for de alminnelige arabiske interesser, samt å
motvirke konflikter mellem araberstatene.
Det har ikke lyktes for "Arabiske Liga" å fullføre sine mål særlig bra. Spesielt på det politiske plan mislykkes organisasjonen som regel, seneste eksempel er Golfkrigen, hvor medlemmene ikke kunne enes om en samlet strategi.
Men på det kulturelle og økonomiske plan foreligger det et vellykket samarbeide. Flere av de oljeeksporterende land bidrar med stor hjelp til fattige land.
Det høyeste besluttende organ er et råd med hovedsete i Tunis. Rådet består av medlemsstatenes regjeringsjefer. Utover dette finnes et økonomisk råd, et forsvarsråd og et permanent politisk råd.
Generalsekretær siden 1991 er egypteren Esmat Abdel Mengui.
Organisasjonens hovedkvarter er i Kairo.
\
Nordisk Råd
18
Nordic Counsil
Samarbeidsorgan mellom Nordens parlamenter og regjeringer i spørsmål av felles interesse.
Det ble startet på danskt initiativ i 1952 og begynte sin virksomhet i 1953. Fire land som var med fra begynnelsen: Danmark, Island, Norge og Sverige. I 1956 ble Finland medlem og i 1970 Færøyene og Åland.
Ved sin selvstendighet i 1991 fikk de tre baltiske statene Estland, Lettland og Litauen observatørstatus ved Nordisk Råd.
Nordisk råd tar initiativ til samarbeide mellom medlemslandene, gir råd, samt kontrollerer i enkelte tilfelle medlemslandene. Nordisk Råd består av medlemmer fra medlemslandenes parlament og kommer sammen vanligvis en eller to ganger hvert år.
Siden 1971 har det vært et Nordisk Ministerråd som sørger for samarbeidet mellom Nordisk Råd og de nordiske regjeringene.
For innbyggerne i de tilsluttede land medfører dette passfrihet for reiser mellom landene. Disse har også rett til å bosette seg og arbeide i hvilket som helst medlemsland og da ha de samme retter og plikter som det landets egne borgere har.
\
Organisasjonen av Amerikanske stater (OAS)
10
Organization of American States (OAS)
OAS ble dannet i Colombias hovedstad Bogota i 1948, som en videreutvikling av den Panamerikanske unionen som ble dannet i 1890. Nå er samtlige selvstendige land i Nord-, Syd, og Mellomamerika medlemmer i organisasjonen, bortsett fra Belize, Kuba og Guyan
Canada og Bahamasøyene er heller ikke medlemmer da de inngår i det britiske samveldet.
OAS har som formål å beskytte de amerikanske statenes sikkerhet og selvstendighet. Den skal fungere som en meklingsdomstol når det skjer aggresjoner mot en medlemsstat og OAS har også fullmakt til å ilegge sanksjoner.
Sist dette skjedde var da Argentina ikke godkjente en meklingsdom under Falklandskrigen i 1982.
Organisasjonen har sitt sete i Washington D.C. Høyeste organ er den interamerikanske konferansen hvert femte år, samt en generalforsamling som trer sammen hvert år. Dessuten finnes det en rekke ekspertkommitéer.
Generalsekretæren velges for fem år. Denne posten innehas for tiden av Joao Clemente Baena Soares fra Brasil.
\
Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC)
11
Organization of Petroleum Exporting Countries (OPEC)
OPEC ble dannet i 1960 av Iran, Irak, Kuwait, Saudiarabia og Venezuela.
Formålet med organisasjonen er å samordne oljepolitikken mellom de nårværende 13 medlemsstatene, for eksempel ved å bare selge olje til den av organisasjonens fastsatte priser, og ved å produsere så lite olje att disse prisene kan holdes.
Fram til og med 70-tallet produserte medlemslandene mer enn halvparten av verdens råolje og de lyktes å høyne prisene kraftigt. Hvilket blant annet resulterte i to oljekriser, i 1973 og i 1979.
Vanligvis har medlemsstatene vanskelig for å enes om produksjonskvoter og priser, og tildels har andre ikke-medlemsland øket sin oljeproduksjon, slik at OPEC´sinflytelse har minsket markant.
De viktigste avgjørelser tas av den årlige konferansen mellom medlemsstatenes olje- og finansministrer. Andre myndigheter er guvernør-rådet og den økonomiske kommisjonen. OPEC har kontor i Wien i Østerrike.
\
Organisasjonen for Afrikas enhet (OAU)
8
Organization of African Unity (OAU)
Ble dannet i 1930 av 30 afrikanske stater. Foruten Marokko (på grunn av okupasjonen av Vestsahara), og Sydafrika (på grunn av apartheidpolitiken), er nå samtlige afrikanske stater med i OAU.
Formålet er å støtte enhet og solidaritet mellom Afrikas stater. Organisasjonenkjemper mot apartheidpolitikk og nykolonialistiske strukturer. Ett annet mål erå opprettholde nåværende grenser mellom landene i Afrika. Dessuten støtter organisasjonen kulturellt og akademiskt utbytte mellom landene.
Organisasjonens høyeste organ er en forsamling av stats- eller regeringsjefer som samles hvert år, men betydningen er begrenset ettersom man vil ungå all inblanning i statenes indre anliggender.
Generalsekretær, med sete i Addis Abeba i Etiopian, har siden 1989 vært Salim Ahmed Salim.
\
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)
2
Organization for Economic Cooperation and Development (OECD)
OECD ble dannet i 1960 som etterfølger for organisasjonen OEEC. Etter den andre verdenskrig ble OEEC dannet av mottagarlandene for å koordinere og fordele denamerikanske Marshallhjelpen for gjenopppbyggingen av Europa.
Siden gjennoppbyggingen av Europa fikk en slik fremgangsrik gjennomføring, ble altså OEEC omdannet til OECD, - en organisasjon med hovedformål å samordne og øke det økonomiske samarbeidet landene imellom. Etter dette har også organisasjonen fått flere medlemmer.
Først USA og Canada, senere også Japan, Australia og de øvrige industrilandene utenfor den gamle østblokken. Foruten hovedformålet å lette samarbeidet mellom medlemsstatene, fordeler OECD også en del bistand til utviklingsland.
Etter oljekrisen i 1974 ble International Energy Association (IEA) opprettet innenfor OECD, med det formål å fordele tilgjengelig energi ved eventuelle energikriser mellom medlemslandene på en rettferdig måte.
De viktigste organer innen OECD er rådet av delegater eller ministrer, eksekutivkommitéen, noen ekspertkommitéer, samt generalsekretærens kontor.
Organisasjonen har sitt sete i Paris og generalsekretær er for tiden fransmannen Jean-Claude Paye.
\
Samfunnet av uavhengige stater (SNG)
14
Community Of Independent States (CIS)
Den 5.september 1991 tok folkekongressen i Sovjetunionen den historiske beslutning å oppløse unionen. Noen bilatereale avtaler ble utformet mellom statene, ogden 8.desember samme år dannet Russland, Hviterussland og Ukraina, "Samfunnet av uavhengige state
r" (SNG). Den 21.desember sluttet samtlige av de forhenværende sovjetiske delrepublikker, unntatt Georgia og de tre baltiske stater, seg til sammenslutningen.
SNG er hverken en stat eller en overstatlig institusjon, det er et forum for beskyttelse og samarbeide av felles interesser. Et annet hovedmål er generelt å fullføre gamle internasjonale overenskomster, for eksempel gjeld til andre land, opparbeidet av So
vjetunionen.
Høyeste besluttende organ er statsoverhodenes råd og regjeringsjefenes råd, menfor tiden begrenses organisasjonens muligheter for å samarbeide av konflikten mellom Russland og Ukraina. En konflikt som handler om hvilket land Krimhalvøya skal tilhøre, og l
ikedan hvordan den store svartehavsflåten skal deles.
\
Samveldet
15
Commonwealth of Nations
Commonwealth (Samveldet) er en organisasjon av uavhengige stater og kolonier under den britiske krone. Dette utviklet seg fra det tidligere Britiske Imperium.
Fra starten av var navnet 'The British Commonwealth of Nations', men 'British' ble tatt bort etter andre verdenskrig.
Historisk sett har Samveldet utviklet seg ved at de eldste britiske besittelserhar fått større selvstendighet. Spesielt har kravene om å få lov til å føre sinegen utenrikspolitikk under og etter første verdenskrig stor betydning. Gjennom'The Statute of We
stminster' (1931) ble disse første besittelsers fulle selvstendighet juridisk erkjendt.
Når flere gamle kolonier ble selvstendige, ble de i stedet medlemmer av Samveldet. De aller fleste medlemmer erkjenner den britiske konge (eller dronning) somstatsoverhode, men også republikker (India, Tanzania...) som er medlemmer, ser kongen, eller dron
ningen, som et symbol på denne sammenslutningen av selvstendige medlemmer.
I 1947 ble 'Burma Independence Act' godkjent, noe som gir hvert medlem rett tilå forlate Samveldet når det selv vil. Noen land har også gjort det: Burma først, og etterhvert også de to apartheidstatene[*] Sydafrika og Rhodesia (senere Zimbabwe).
[*] - (Sydafrikas første frie valg fant sted mellem den 26.- 28.april 1994 og Sydafrika kan ikke lenger kalles apartheidstat.)
I første omgang virker Samveldet gjennom konsultasjoner mellom regjeringene og regelmessige møter mellem regjeringsjefene. Siden 1965 er det en generalsekretæri London som opmuntrer og forsøker å fremme kontakten mellom medlemslandene. Herfra administrere
s også Samveldets fond for teknisk samarbeid som blev dannet i 971.
\
Den vesteuropeiske union (WEU)
13
Western European Union (WEU)
Den vesteuropeiske unionen ble dannet i 1954 som en forsvarspakt mellom noen vesteuropeiske land. I motsetning til NATO har organisasjonen ingen egen militær organisasjon og har derfor ikke hatt særlig stor praktiskt betydning.
I den senere tid har det dog vært tanker om å gjøre WEA til EU´s militære grein, og dessuten har det vært fremført forslag om i WEU´s navn å gripe inn i den jugoslaviske konflikten.
Denne situasjonen kan alltså komme til å øke betydelig innenfor en ganske nær framtid.
WEU´s høyeste organ er minister-rådet som kommer sammen to ganger pr år. Generalsekretariatet er i London og dessuten er det kontor i Paris.
Generalsekretær siden 1989 er nederlenderen Willem van Eekelen.
