På 1500-tallet fant glassblåsere fra Venedig opp hvordan en skulle fremstille glass med en overflaten som minner om is som holder på å smelte i solen. Det ser ut som om overflaten er helt sprukket. Én metode var å dyppe varmt glass i kaldt vann, så varme glasset opp svært forsiktig, før det til slutt ble ferdig formet. Et lignende resultat fikk man ved å la varmt glass rotere i knuste glassbiter. Senest på 1600-tallet ble isglass også produsert i Nederlandene. Men disse gjenstandene ble ytterst sjelden innført til de nordiske byene.
