Gjennom femti år har Verdens Gang engasjert lesere over hele Norge. Avisen har begeistret og irritert.
Den har gitt informasjon og underholdning til sine lesere. Slik er VG blitt et samlingspunkt for folkelig debatt og samfunnskritikk over hele Norge
— folkets dagblad.
Vårt fremste mål er å være en uavhengig nyhetsavis for hele Norge. Ikke bare for hovedstaden. Ikke bare for distriktene. Vi representerer et fellesskap av lesere over hele landet. Derfor er vi så opptatt av å dyrke helheten i vårt samfunns utvikling og å sette de grupper som dyrker særinteressene under kritisk søkelys.
Leserfellesskapet
Det store leserfellesskapet som vi representerer, gjør samtidig avisen til en maktfaktor i samfunnet. Den skal ikke misbrukes. Men den kan brukes når noen
begår åpenbar urett i vårt samfunn.
Ikke sjelden er avisen til stor hjelp for
enkeltmennesker som har m√∏tt veggen; de kommer til VG som siste mulighet i sin kamp mot det de opplever som urettmessig samfunnsmakt. De vet at vi har
ressurser. De vet at vi ikke gir oss.
I vårt samfunn utøver avisen en viktig funksjon
på denne måten, og det er riktig at kritikkverdige forhold blir belyst i åpenhet. Bare slik kan ansvarlighet sikres. Derfor skal det også i fremtiden være denne avisens sentrale oppgave å måle konsekvenser av offentlig og privat styring opp mot vanlige menneskers — våre leseres situasjon.
Uavhengig stilling
Det er vår uavhengige stilling — fri for påvirkning fra partipolitiskeinteresser eller kapitalkrefter — som setter oss i stand til det. Og slik er VG blitt en avis som tidvis slår både til høyre og venstre i norsk politikk.
VG ble født til frihet da freden kom for femti år
siden. Krefter innen motstandsbevegelsen så behovet for en uavhengig og samlende avis for hele nasjonen. I dagens eksplosive mediesamfunn er det viktig at vi forstår betydningen av dette og verner om avisens
frie stilling og integritet i alle sammenhenger.
Utviklingen av riksavisen vil stå sentralt i
årene som kommer. Gjennom stadig forbedrede trykke- og distribusjonsmetoder når VG frem til de innerste fjorder og øverste fjellgrender i vårt land. I 1996 starter trykkingen av aviser i Nord-Norge. Landet
er samlet til et VG-rike.
Nyhetsavisen
Nyheter fra hele Norge skal være avisens redaksjonelle oppskrift. Vi skal ikke bare se landet fra hovedstaden, men like gjerne se på hovedstaden fra det utsyn som VGs lokale redaksjoner over hele landet gir oss.
Journalistikken skal være preget av kvalitet og sensasjon. Vi ønsker fortsatt å utvikle den norske løssalgstabloiden som en seriøs nyhets- og kommentaravis, samtidig som den er populær, engasjerende og underholdende i sin form.
Dokumentasjon skal være avisens styrke. I årenes løp har vi utviklet en journalistisk metode som setter strenge krav til sannhet og kildekritikk. Når vi nå stadig oftere vil gyve løs på de undersøkende prosjekter og avdekke de lyssky elementer i vårt samfunn, må vi samtidig være oss vårt ansvar bevisst
på dette område.
Bevissthet er også et nøkkelord for avisens presseetiske dilemma. Høy etisk pressefaglig standard krever en løpende debatt om våre vanskeligste redaksjonelle veivalg. VG stiller seg bak formuleringene i pressens “Vær varsom-plakat”, men det må være redaksjonens selvstendige vurdering i den enkelte sak som avgjør om en opplysning, et navn eller et bilde har offentlig interesse der og da. Slike vurderinger krever i en løssalgsavis høy grad av faglig bevissthet.
Utfordringen fra de unge
VG har utviklet seg til å bli en avis for hele
familien, der alle finner noe interessant å lese om. Slik ønsker vi å utvikle avisen videre.
Våre yngste lesere representerer her en særlig
utfordring, ettersom de trykte medier på dette
område opplever stadig hardere konkurranse fra elektroniske medier og fjernsyn. Dagens avis har kjempestor oppslutning blant ungdommen, men vi må arbeide bevisst med modernisering av vår uttrykksform og finne fram til et fornuftig samspill mellom avis og de nye, elektroniske formidlingsformer som skal bli en del av fremtidens VG-produkt.
Samtidig vil service- og forbrukerstoffet få en
enda mer sentral plass i fremtidens VG. Våre lesere skal ha følelsen av å lese noe som både er nytt og nyttig. Derfor vil avisen kunne representere et viktig instrument i folkeopplysningens tjeneste. Mange nye sider ved vårt samfunn er blitt så vidt kompliserte at det krever innsikt for å kjenne både sine rettigheter og sine muligheter. Og i motsetning
til fjernsynets fragmentariske skjermbilde er avisen noe langt mer håndfast i spredningen av kunnskap om samfunnsreformene.
Slik kan også riksavisen VG fylle det store
rommet som oppstår etter hvert som kanalvalgene blir mer og mer mangfoldige. Avisen vil fortsatt være det naturlige samlingspunkt for folkelig debatt over
hele Norge.
Gjennom vår journalistikk skal vi rise og rose.
Vi skal skape engasjement, men avisen skal også være en belønning. Det skal ikke bare være skakende å lese VG — det skal også være en glede. Og det skal være
