home
***
CD-ROM
|
disk
|
FTP
|
other
***
search
/
Norge Etter Krigen
/
VGROM.iso
/
pc
/
vg
/
1977.dxr
/
00152_Field_txt0102.txt
< prev
next >
Wrap
Text File
|
1995-11-02
|
3KB
|
25 lines
«Ingen fremtid»
— Vi føler at de vil presse oss ut av yrket, sier ekteparet fra den avsides-
liggende bygda i Sogn og Fjordane. I 1977 var det ganske annerledes.
Stortinget hadde gjort sitt berømte «opptrappingsvedtak», eller
«jamstillingsvedtak». SV'eren Berge Furre hadde kladdet det på en
serviett i Stortingskafeen. Der stod det at ¬´bonden skulle ha like h√∏y
inntekt som industriarbeideren pr. årsverk».
— Da jeg overtok gården i 1972, var det ingen som skjønte hvorfor
jeg gjorde det. «Det var jo ingen fremtid for jordbruket,» mente
folk. Med «jamstillingsvedtaket» kom også optimismen, forteller
Magne Neverdal.
— Vi fikk et skikkelig puff gjennom det. Vi følte en trygghet for å
starte med en stor utbygging av bruket, sier Kirsten. Over hele Norge
investerte b√∏ndene i traktorer, driftsbygninger, skurtreskere, vendeploger
og gud vet hva. Med store og effektive maskiner kunne b√∏ndene gj√∏re
arbeidet mye kjappere enn f√∏r, og stadig flere skaffet seg jobb utenfor
gården, særlig de som bodde i bynære strøk og lett kunne skaffe seg jobb.
Byråkrater og politikere bygget i fellesskap opp et sinnrikt system av overføringer
til landbruket. Det var så innviklet at bare to klarte å holde orden på det:
departementsråd Per Harald Grue i Landbruksdepartementet og Vår Herre. Etter
hvert ga VårHerre opp . . .
— Det var et ambisiøst forsøk på planstyring av landbruket,
sier direkt√∏r Knut B√∏rve ved Norsk institutt for landbruks-
økonomisk forskning (NILF). — I ettertid kan vi si at det var
mislykket, legger han til.