— Er mødre og barn godt nok ivaretatt, Unni Lien, leder av helsestasjonen?
— Slettes ikke, vi trenger mer ressurser. Vi kunne tenke oss å ha samtalegrupper for flere med spesielle problemer. Mange småbarnsforeldre sliter f.eks. med un ger som ikke vil sove eller spise, og det har stor innvirkning på familien.
— Vi burde absolutt hatt en helsestasjon for ungdom, og jeg tenker spesielt på økende selvmordshyppighet, på å forebygge abort og spiseforstyrrelser. Kommunen har en videregående skole med ca. 1000 elever som vi ikke har noe tilbud til og heller ikke til ungdom uten skoleplass, sier hun.
Lang tradisjon
Helsetiltak for spedbarn har lang tradisjon i Norge. I 1945 var det ca. 400 helsestasjoner i landet, de fleste drevet av private organisasjoner. Norske Kvinners Sanitetsforening startet og drev fra 1914 og fram til helsestasjonsloven trådte i kraft i 1974 ca. 650 helsestasjoner for mor og barn.
Ved lov om helsestasjoner av 16. juni 1972 er fylkeskommunene og primærkommunene gitt ansvar for å etablere og drive helsestasjoner. Eli Rønningstad er i dag pensjonert helsesøster og ledet helsestasjonen da den kom i Elverum i 1976.
— Elverum var den første helsestasjonen i fylket som hadde svangerskaps- og prevensjonsveiledning, og det er vi litt stolte av, sier Eli Rønningstad.
Unik doktorutstilling
ELVERUM (VG) Vår tids medisinske forskning og tekniske utvikling gjør kontrasten til gammeldoktorens arbeidsforhold enorm. Helge Nitteberg (74) har vært ildsjel i arbeidet med utstillingen «Gammeldoktoren» på Glomdalsmuseet, hvor allmennpraktikerens arbeid og virke i Hedmark belyses.
Utstillingen er unik i norsk sammenheng og har kostet museet og legeforeningen 1,3 mill. kroner. I løpet av ett år har 30 000 mennesker besøkt utstillingen.
Nitteberg var sanitetssoldat i Det norske flyvåpen under krigen og var med på landgangen i Normandie. I 1948 startet han praksis i Askim og utdannet seg senere i røntgen. I mange år arbeidet han som overlege ved sykehusene i Bodø, Fredrikstad og Elverum.
Landemerker
— Under krigen brukte jeg for første gang penicillin som salve, og siden kom alle typer antibiotika. De neste store landemerkene i medisinen var vaksinene og kjemiske midler innen psykiatri som gjorde akutt sinnslidende rolige.
— For den allmennpraktiserende doktoren var det ingen forskjell fra tiden før krigen og til 1940-årene. Man drev alene og var nødt til å ta seg av dem som satt på venteværelset, og om kvelden kjørte man på sykebesøk. Det var ingen annen jobb å få heller, for det var færre ansatte på sykehusene den gang. Etter hvert ble det vanlig at flere gikk sammen om å drive praksis, og doktoren fikk avlastning av sekretærer og laboratoriesøstre. Denne utviklingen har holdt seg, og nå er det fint å drive praksis.
— Kan skifte alt
— Er folks helse blitt bedre med årene?
— Nei, men det er mange måter å se det på. Revolusjonen i helsevesenet er kommet fordi det er forsket så mye at det er tilbud om all ting i dag. Man kan skifte nesten alt i menneskekroppen, men ingen instans klarer å følge det opp økonomisk, sier Helge Nitteberg.
FOLKESYKDOMMEN TUBERKULOSE
Da polio-epidemiene slo til i Norge, var vi akkurat i ferd med å få kontroll over den største folkesykdommen noensinne — tuberkulosen.
I årene før krigen tok den snikende tæringen livet av tusenvis av nordmenn — i perioden 1931—35; 3500 nordmenn i året.
Langvarige opphold på behandlingssanatorier og store kirurgiske inngrep hadde liten virkning. Det var først med forebyggende arbeid etter krigen — med BCG-sprøyter, tuberkulinundersøkelser og skjermbildefotografering — at man fikk sykdommen under kontroll. Mens det i 1949 var meldt om 2037 nye tilfeller av smittebærende tuberkulose, så var dette tallet i 1991 nede i 171.
STIKKET: Alle barn i Norge er etter 1955 blitt vaksinert mot polio. Ikke alle har likt det like godt hele tiden.
Foto: SCAN-FOTO
UTFORDRING: — Hovedoppgaven i årene fremover er å sikre de eldre en trygg alderdom, sier tidligere ordfører Olav Sæter.
VAKSINE: Lille Trym syntes ikke det var vondt å få poliovaksine i armen av helsesøster Brita Pettersen. Tryms mor, Inger Johanne Thorkildsen, synes det er en selvfølge at han gjennomgår fullt vaksinasjonsprogram.
GAMMELDOKTOREN: — Slikt kontor hadde jeg, sier pensjonert lege Helge Nitteberg og viser oss utstillingen «Gammeldoktoren». Mange leger måtte lage medisiner selv fordi de ikke hadde apotek i nærheten, og skapet bak er fylt av råstoff til medisiner.
VERDEN
April: Albert Einstein d√∏r.
April: Winston Churchill går av som statsminister.
Juni: 85 d√∏r i ulykke under bill√∏p i Le Mans.
September: Juan Peron styrtet i Argentina.
September: James Dean d√∏r.
NORGE
Februar: En ukes streik i NRK.
April: Endelig drift på jernverket i Mo i Rana.
Juni: Den britiske dronning Elizabeth bes√∏ker Norge.
Juli: Igjen brenner Bryggen i Bergen.
November: Statsminister Einar Gerhardsen bes√∏ker Moskva.
FILM& MUSIKK
√ÖRETS NORSKE FILM
«Bedre enn sitt rykte?» med Vigdis Røising, Unni Bernhoft.
ÅRETS «OSCAR»-FILM
«Marty» med Ernest Borgnine & Betsy Blair.
√ÖRETS L√ÖTER
«En liten pike i lave sko», Nora Brockstedt
«Vildrosen», Søstrene Bjørklund
«This Ole' House», Rosemary Clooney
«Bimbo», Sølvi Wang
«Three Coins In A Fountain» i syv ulike innspillinger.
Kilde: Hvem, Hva, Hvor 1956
SITATET
Jo, det var en skjønn dag i går, befriende, klar og solfylt. Riktig en ekte norsk vintersportsdag. Det ble da også noen uforglemmelige timer foran radioen med sol fossende inn gjennom vindusrutene og skogen glitrende hvitkledt bak huset til naboen.
