Dermed endte de ambisi√∏se flytteplanene for Vard√∏s vedkommende i en skuff, sammen med mange andre fagre tanker og ideer for det nye Finnmark.
- Det var synd at det ikke ble noe av flyttingen. Selvsagt var det et drastisk skritt å bygge byen opp på nytt et annet sted. Men jeg er sikker på at det ville blitt en suksess, sier Rudolf Olsen.
Nesten hele Finnmark og en stor del av Nord-Troms var bortimot totalt √∏delagt etter at de tyske styrkene hadde trukket seg tilbake og benyttet den brente jords taktikk h√∏sten 1944. Oppgavene for dem som hadde ansvaret, var formidable.
12 000 bolighus for mer enn 60 000 mennesker var √∏delagt.
Av disse var 6000 gårdsbruk.
Alle transportmidler var √∏delagt og all buskap avlivet.
20 kirker og 15 prestegårder var jevnet med jorden. Det
samme var 21 sykehus og medisinske anstalter for √∏vrig, samt
22 000 telegrafstolper.
Infrastrukturen i store deler av landsdelen var √∏delagt:
350 store og mellomstore broer var sprengt, veidekker og stikkrenner var √∏delagt. Det samme var sn√∏skjermer, ploger og maskinelt utstyr.
Om lag 180 fyr og fyrlykter var sprengt, det samme var 118 st√∏rre og mindre elektrisitetsverk.
n Rundt 350 motorbåter med alt av fiskeredskap og annet utstyr var brent, sprengt eller senket. Flere tusen robåter var brent opp.
200 fiskebruk var totalt utslettet.
- Vi manglet ikke arbeid å ta fatt på. Ingenting var for lite og ingenting for stort. Det
var bare å krumme halsen og gå løs på oppgavene etter hvert som de dukket opp,
sier Rudolf Olsen. Han overtok som ordf√∏rer i Vard√∏ i 1946, og hadde jobben i
14 år, frem til 1960. Da han trakk seg tilbake, var Vardø både mye større og mer
