TRONDHEIM (VG) Andreas (12) og Hege (12) skjønner ikke helt åssen det var mulig å gå på treskiene som Magne Myrmo holder i hånda. Trønderen ble verneverdig nesten før han hadde pigget i mål som verdensmester på 15 kilometeren i Falun i 1974 — den siste mester med treski på beina.
På ekte bjørkeski, produsert hjemme i Norge av Landsem, ble Magne Myrmo på mange måter symbolet på en skillevei for idretten, på full fart inn i en ny tidsalder.
I dag, 21 år senere, innrømmer Myrmo at han var i stor tvil om han virkelig skulle være lojal mot sin arbeidsgiver, Landsem, og gå på treski, eller om han skulle satse på nymotens glassfiberski.
— Veldig i tvil
— Jeg fikk tak i et par Fischer-ski i glassfiber der borte i Falun, og smurte både dem og treskiene på morgenen før 15-kilometeren. Jeg var i veldig tvil om hva jeg skulle velge.
På tre-mila noen dager før hadde Thomas Magnusson vunnet og helt klart hatt fordel av at han gikk på fiberski. Da hadde det vært klisterføre, men denne morgenen var det kaldere og skarpere føre. Jeg testet begge skiparene og fant ingen stor forskjell. Derfor valgte jeg de skiene som jeg kjente — og angret ikke på det.
Magne Myrmo tok gull, men for norsk skiindustri ble glassfiberrevolusjonen i Falun begynnelsen til slutten. I dag finnes det bare et par, små skifabrikker i det landet som vi ynder å kalle «skisportens vugge».
