Norge Etter Krigen/VGROM.iso/mac/VG/1969.Dxr/00187_Field_txt0201.txt

Text File | 1995-11-02 | 1KB | 27 lines

Det er med kjendiser som med været — de er alltid der, og gir oss bestandig noe å snakke om.
Og ser man i gamle aviser fra 1969, virker det som om det er
de samme kjendisene som fremdeles dominerer.

Men vi fikk minst to nye det året — et åtte år gammelt vidunderbarn som
het Wolfgang Plagge og var så flink til å spille piano, og en hundevalp
 som het «Unique», men som ble omdøpt til «Sharme» og ble kong Olavs
og fotografenes favoritt i mange år. Den første kongelige hund i kjendisspaltene.

En nyoppdaget svensk popsanger flyttet til Norge for godt — han het
Benny Borg, og VG spådde at ham ville vi komme til å høre mer om!

Inger Lise Rypdal het fremdeles Andersen og var på storturne´ i
svenske folkeparker, og Liv Ullmann hadde suksess med «An-Magritt»
og fikk sin f√∏rste amerikanske hovedrolle.

Toralv Maurstad var kjempekjendis det året, for det var da amerikanerne
laget det besynderlige filmproduktet som het «Song of Norway», med
Maurstad som Edvard Grieg.

Nils Nordberg slo et slag for Knut Gribb, mens den gamle barnestjernen
Lille Grethe Kausland var blitt nesten tobarnsmor, og VG så slett ikke bort
fra at hun ville komme tilbake for full musikk.

Og den norske Grand Prix-finalen ble vunnet av Kirsti Sparbo med Arne
Bendiksens «Oj, oj, oj» — som helt ritualmessig ble slaktet av samtlige kritikere.
Slik kunne vi holde på — for gamle, folkekjære kjendiser er mer slitesterke enn det meste.