— Vi våget ikke å kjøre gruveheisen av frykt for at det kunne ligge folk i sporet. Men det gjorde det ikke, og da vi kom ned i gruven, sendte vi bud på flere folk som tok heisen ned. Inne på oppholdsrommet fant vi åtte av arbeiderne, drept av trykkbølgene etter eksplosjonen. To andre ble funnet døde lenger inn i gruven — de 11 andre som var på ulykkesskiftet ble aldri funnet, forteller Hedgar Stien stille.
— Jeg rakk aldri å tenke over om jeg var redd da jeg gikk ned i gruven som førstemann. Jobben var min, og den måtte gjøres, sier Hedgar Stien.
I dag er nedgangen til ulykkesgruven og de andre sjaktene i Ny-Ålesund fylt igjen og doset over. Litt rustent jernskrot ligger igjen som bevis på tidligere aktivitet. Og husene står som de gjorde for over 30 år siden. Bebyggelsen er verneverdig, og tas godt vare på. Noen nye bygninger er kommet i tillegg til de gamle.
I sin første rapport etter ulykken skrev styreformann Karl Skjerdal i Kings Bay Kull Company A/S følgende om innsatsen til Stien og hans kolleger: «. . . det har vært gjort en beundringsverdig innsats her oppe under ulykken. På tross av en veldig fysisk og psykisk påkjenning, har ledelsen handlet veloverveiet og hatt situasjonen under kontroll til enhver tid. Det er tatt store personlige risikoer.»
