Furre trekker linjene tilbake til dansketid og svenskeunion og til harde politiske stridigheter i begynnelsen av vårt århundre om konsesjonslover og brennevinsforbud. Geografisk går skillet mellom Oslofjord-området og resten av landet. I Oslo-området sier man ja, i resten av landet — bortsett fra noen byer — er holdningen overveiende negativ.
— Helt til fjernsynet kom var Oslo og hovedstadskulturen merkelig fjern. På deler av Sørvestlandet kunne Minneapolis føles nærmere enn Oslo, og forbindelsene til Storbritannia var meget tette, sier Furre.
Samtidig viser Berge Furre til at Norge er et land som ble sent urbanisert.
— Norge er fortsatt et land der de fleste har besteforeldre på landet og røtter i bygdene, sier han.
Disse forholdene gjorde seg sterkere gjeldende i begynnelsen av sekstiårene enn nå. Men de skaper fortsatt så sterke holdninger i folket at det nok medvirket til at folket sa nei i 1994.
Tidlig i sekstiårene kom EU-saken aldri til klimaks. Frankrikes president Charles de Gaulle satte bom for Storbritannia, og dermed også for Danmark og Norge.
