DRIVHUS-EFFEKTEN

Aftenposten 27. november 1995:
Kloden blir varmere.

Ingen tvil:
En ny klimarapport avviser all tidligere uenighet om effekten av de såkalte klimagassene: Vi vil oppleve en temperaturøkning verden ikke har sett maken til på 10.000 år.
Vår skyld:
Menneskelig aktivitet får skylden. Data om klimaet tilbake til 1400-tallet er analysert, og forskerne i FNs klimapanel er sikre: Temperaturøkningen i dette århundre er høyst uvanlig.
CO2:
Utslipp av CO2 er hovedårsaken.

- I 1990 slo forskerne fast at konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren øker og at det skyldes menneskelig aktivitet.
- i 1995 slår de fast at økningen i drivhusgasser faktisk har effekt på det globale klimaet: Kloden blir varmere.

FAKTA
Drivhuseffektene:

Temperatur: Middeltemperaturen på jorden vil i løpet av neste århundre stige med fra en til fire grader. Økningen blir størst på nordlige breddegrader.
Havnivået: Havet vil stige fra 25 til 90 cm. Lavtliggende og folkerike kystområder, blant annet i Bangladesh, er truet. Over 100 millioner mennesker må flytte.
Sykdom: Høyere temperatur betyr at utbredelsen av tropesykdommer vil øke. Antall tilfeller av malaria kan øke mellom 50 og 80 millioner i året.
Matproduksjonen: I enklete områder vil endret klima føre til at matproduksjonen går ned, i andre områder vil den øke. Ørkenområder vil bli større.
Været: Det blir mer ekstremt vær med blant annet flom, orkaner og storm når klimaet endres.
Skogen: Det vil bli betydelige endringer i vegitasjonen i en tredjedel av verdens skoger. Endringene  blir størst i barskogområdene i nord, blant annet i Norge, og minst i tropene.
Isbreer: Mellom en tredjedel og halvparten av verdens fjellbreer vil kunne forsvinne i løpet av neste århundre.
Golfstrømmen: Selv om temperaturen vil stige, kan det bli kaldere i Norge. Det vil skje dersom klimaendringer forstyrrer Golfstrømmen. Forskerne mener det kan være fare for det.

HVA SIER FORSKERNE?

---

"Alle ser på hva Norge gjør, og nå presenterer dere en nasjonal handlingsplan uten egentlige tiltak og øker utslippene  av CO2 med 12 prosent fram til år 2000. Dette er en stor skuffelse", klimaforsker Pene Lefale fra Western Samoa i Stillehavet.
Klimakonferansen i Berlin 1995.

---

"- Norske myndigheters miljøargumentasjon er et skalkeskjul for å ivareta norske økonomiske interesser. Det sier lederen av FNs klimapanel, Bert Bolin. -Det syntes nå klart at Norge nekter å gå inn for en klima-avtale som forplikter de vestlige landene til like store reduksjoner i klimautslipp."
Dagbladet 2. juli 1996.

"Gasskraft er bra for miljøet. Gasskraftverk vil halvere utslippene av  CO2 sammenlignet med et kullkraftverk. Gasskraft skal brukes til å dekke en økende etterspørsel etter elektrisk kraft i Norden", nærings- og energiminister Jens Stoltenberg.
Dagbladet 12. juni 1996

"Et nytt, dansk kombikraftverk kan få lavere CO2-utslipp enn de planlagte norske gasskraftverkene. Det danske verket skal fyres med kull halve året."
N&M Bulletin, 3. mai 1996.

Kraftforbruket i Norden økte i gjennomsnitt med 1,5% årlig i perioden 1985-1995. Veksten kan komme til å fortsette", statsminister Gro Harlem Brundtland.
Dagbladet 30. august 1996.

'(det er nødvendig med) ...en nedgang i energiforbruk pr. innbygger i industriland på 50 prosent... Kommisjonen tror ikke det finnes noe annet realistisk alternativ for verden i det 21. århundre."
Vår Felles Framtid 1987, Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, ledet av Gro Harlem Brundtland."

" - På ti år har forbruket av energi (i Norge) økt tilsvarende strøm-produksjonen fra 32 Alta-kraftverk, fra 691 petajoule i 1986 til 764 i 1996".
Dagbladet 14. april 1997.

"I hele år har vi derfor vært en nettoimportør av kullkraft fra Danmark og kjernekraft fra Sverige. I miljøperpektiv er det uheldig", nærings- og energiminister Jens Stoltenberg.
Dagbladet,12. juni 1996.

"Import av elektrisitet januar-mars 1996: 1.524.135MWh, eksport 2.645.428MWh.",
Statistisk Sentralbyrå, 1996.

"Vårt forbruk av elektrisitet øker sterkere enn det som kan dekkes av økt kraftforskyning og ENØK," nærings- og energiminister Jens Stoltenberg.
Dagbladet 12. juni 1996.

"Støtten til energiøkonimisering økes fra 60 til 90 millioner på statsbudsjettet. Men bevilgningen ligger langt under de årene da ENØK-satsing var på topp. I 1992 ble det bevilget 362,8 millioner til ENØK-tiltak."
Aftenposten, 29.september 1995.

Olje- og energiminister Ranveig Frøiland la tirsdag 21/1 fram nye prognoser som viser at den norske oljeproduksjonen om få år vil komme opp i 3.7 millioner fat om dagen. Dette er en økning på 20 prosent over dagens produksjon. 50% av økningen kommer som følge av høyere produksjon fra eksisterende felt.
"Ikke aktuelt hverken å begrense eller sette et øvre tak på hvor stor den norske oljeproduksjonen skal bli. Har man lett og funnet så må man også bygge ut. Den eneste muligheten å gjøre noe er på letesiden", sier ministeren.
Nye områder ble lagt ut i 15. konsesjonsrunde ifjor.
Dagens Næringsliv, 22. januar 1997.

Til forskning og utvikling: - en reduksjon på 16 millioner fra 1996.
Til Norges Forskningsråd: - en reduksjon på 8 millioner fra 1996.
Forsknings- og utviklingskontrakter: - en reduksjon på 14 millioner fra 1996.
Energi- og ressursforvaltning: - en reduksjon med 240 millioner kroner fra 1996.
ENØK og introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi: - økt med 52 millioner fra 1996.

Av økningen:
Informasjon og opplæring om bioenergi    =  2 millioner
Biorelatert innsats                                     = 46 millioner
Pluss  øvrig biosatsing etter anbefalinger
fra en interdepartemental arbeidsgruppe   =   ? millioner

Resten av de budsjetterte pengene (samme som i 1996: 36 millioner):
Gassrelaterte prosjekter                             =  15 millioner
Midler skal også brukes til å fremme
kunnskap om gassanvendelse                      =  ? millioner ( 6 millioner i 1996)
Tilskudd til å videreutvikle
kompetanse på gass                                     =  ? millioner
Tilskudd til prosjekter som gir muligheter
for økt salg av energieffektiv teknologi          = ? millioner
Opprettelse av et nasjonalt kompetanse-
senter for gass                                             =  ? millioner

---

Regjeringens satsing på andre, nye energikilder ved siden av bioenergi vil etter tallene å dømme bli mindre enn 10 millioner kroner for 1997, mens forsking blir redusert med 278 millioner.

Til sammenligning kan det nevnes at det i statsbudsjettet er satt av 152.5 millioner kroner i støtte til kullgruvedrift på Svalbard (selv om regjeringen altså mener alle kullkraftverk burde byttes ut med norsk gass)!

Er verden dødsdømt, Gro?
av Terje Dahl, klimaflyktning

FN's nye klimarapport forteller at drastiske tiltak for å redusere CO2-utslipp må til om verden skal unngå en katastrofe. At vår statsminister, «verdens miljøvernminister» er taus er like skremmende!

I 1987 konkluderte Verdenskommisjonens for miljø og utvikling. ledet av Gro Harlem Brundtland, at energiforbruket i de rike land er for høyt. Det var mange, mange tønner olje siden.
Forrige måned opphevet Stortinget vår målsetting om å redusere Norges CO2-utslipp til 89-nivå, og idag kjemper miljøvernminister Berntsen og energiminister Stoltenberg kjekt side ved side for at Norge skal bygger to gigantiske gasskraftverk.
Gro var ikke tilstede på stortingsdebatten, og nå lar hun sine ministre erklære i øst og vest at øket eksport av norsk gass kan være med på å redde verden fordi gass gir mindre CO2-utslipp enn brunkull. Vel, noen og enhver som sliter med sin egen private økonomi kan jo være fristet til å lukke øynene og late som om to pluss to er tre, men dessverre er det et faktum at selv om alle verdens kullkraftverk ble omlagt til norsk gass ville idet ikke redusere CO2 i atmosfæren med de 60 prosentene som er nødvendig for å stabilisere mengden på dagens nivå. Et nivå som allerede er for høyt!

Har du resignert, Gro?

Dagbladets "Kort & Godt", 10. mars 1996.

Vær glad du ikke er vår statsminister. Tenk å måtte holde forsvare at Norge øker sine CO2-utslipp når du vet at verdens utslipp må reduseres med minst 60 prosent! Tenk å måtte holde jugekors bakpå ryggen og hevde at norske gasskraftverk er et skritt i den riktige retningen! Tenk å måtte bruke panservogn-taktikk og dytte ansvaret over på andre når du blir spurt om ikke Brundtland-rapporten konkluderte med at den vestlige verdens energiforbruk var alt for høyt!

Vi føler med deg, Gro, og setter pris på at du vil vi skal få ha det godt så lenge vi kan. Men fortell heller sannheten, kanskje du vil finne at vi har ryggrad sterk nok til å tåle tøffe tak!

Han som vet.

Innlegget stod i Dagbladets "Sterke Meninger" 6. september 1996.

FN's nye rapport om klimaforandingene gjør det helt klart at drastiske tiltak må til om vi vil beholde verden slik vi kjenner den idag. Utslipp av skadelige gasser fra fossile brennstoff har medført en oppvarming av atmosfæren som er iferd med å gi katastrofale resultater. Likevel gjør vår statsminister ingen ting, men lar norsk oljeutvinning fortsette i et stadig økende tempo. Konklusjonen er nødt til å bli: Det er allerede for seint, Gro holder munn for ikke å skremme oss!

Jeg kom tilbake til Norge i mars i fjor, antagelig som verdens første klimaflyktning.
Sydhavsriket som jeg hadde bodd i syv år er i ferd med å forsvinne i havet på grunn av klimaforandring, og mer livstruende: Orkaner har startet å herje det panneflate atollriket i stillebeltet under ekvator!
Det var vondt å forlate vår hund og vårt hus, men verst var det å forlate min polynesiske kones familie. Vi blir ikke overrasket om vi i morgen får et telegram som forteller at de og mesteparten av Tuvalu's befolkning er skylt på havet!
Etter at vi kom til Norge fulgte jeg nøye med i miljødebatten, spesielt med henblikk på norsk oljepolitikk, og bestemte at jeg var nødt til å gjøre alt jeg kunne for å opplyse det norske folk om at klimaforandring er langt mer enn dårlig skiføre.
Den 4. desember overleverte vår 5-årige datter Sonia et brev til Kong Harald hvor vi ba han henstille til regjeringen å begrense norsk oljeutvinning.
Årsaken til at brevet ikke ble sendt til regjeringen, som jo ledes av verdens miljøvernminister, var at det virket som om våre politikere er i en Catch-22 situasjon. De våget ikke foreslå en reduksjon av oljeutvinning og skadelig CO2-utslipp fordi at om de forslo det, og følgelig en reduksjon i det norske folks inntekter, ville de miste stemmer og jobben, og følgelig muligheten for å gjøre noe for å redusere norsk oljeutvinning og skadelige utslipp.

Ikke lenge etter overrekkelsen av vårt brev ble FN's nye klimamelding offentliggjort. Den er basert på rapporter fra 2000 av verdens ledende forskere, og fastslo at det er høyst sannsynlig at vi mennesker er iferd med å ødelegge jordens miljø og våre egne levevilkår. Havet stiger, og naturkatastrofer som tørke, flom og orkaner vil øke i en alarmerende grad. Dette ante jeg jo, men direkte angstfremkallende var det å lese at hvis konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren skal stabiliseres på dagens nivå må utslippene reduseres med mer enn 60 prosent. Og dagens nivå er jo allerede for høyt!

Den norske regjering hevder at den viktigste kontribusjon Norge kan gjøre for å redde jordens miljø er å eksportere mere naturgass for å erstatte enda mer skadelig brunkull. Men hvem kan garantere at norsk gass virkelig blir en erstatter og ikke et tillegg? Er det i det hele tatt mulig å tro på denne besnærende erstatnings-teorien når verdens krav til energi og materielle goder bare blir større og større? Det nytter for eksempel ikke å si at man kan gjøre en kjempeinnsats ved å selge gass for å dekke Kinas økende behov til fossilt brennstoff, for klimapanelets rapport gjør det klart at vi må ta noe vekk, ikke legge noe til! Skal et land få lov til å øke sitt forbruk må jo de andre landene redusere sitt forbruk tilsvarende, i tillegg til den reduksjonen som allerede er påkrevet! For å si det brutalt: Skal alle kineserne, indere og afrikanere få lov til å kjøre bil så nytter det lite at vi setter katalysatorer på våre, vi må kutte dem helt ut!

I 1987 konkluderte Verdenskommisjonen for Miljø og Utvikling, som ledes av vår statsminister, med at energiforbruket i de rike land er for høyt.
Det er mange år og mange, mange, mange tønner olje siden.
FN's nye klimarapport konkluderer med at det kreves en helt ufattelig stor reduksjon i utslipp av skadelig gasser, i første rekke CO2, om vi vil beholde verden slik vi kjenner den.
Norsk oljeeksport øker og øker, og nå vil regjeringen selge mest mulig gass i tillegg.

Jeg har forandret mening siden 4. desember. De norske politikerne er ikke bare i en Catch-22 situasjon, de er også redde for å skape panikk ved å fortelle sannheten: At en reduksjon i CO2-utslipp av på mer enn 60 prosent er urealistisk i en verden hvor økonomisk utvikling står i høysetet. Ingen betviler at energiforbruket vil fortsette å øke, Gro's ord fra 1987 fikk aldri gjenlyd.
Politikerne har resignert.
Verdens miljøvernminister tier for ikke å skremme det norske folk.

Er dette anstendig da, Gro?
Er det riktig at man bør fortie sannheten for ikke å skape panikk?
Har ikke folk krav på å få vite hva som skjer?
Har regjeringen lov til å gi opp, og tenke at det norske folk får ha det godt så lenge det kan?

Vi flyktet fra vårt paradis for å redde Sonia's liv, og er villig til å gjøre alt vi kan for at det ikke skal være forgjeves.
Selv om vi mislykkes så er vi forpliktet til å prøve!

Gro, ut med sannheten!

(Sendt Klassekampen, 19. februar 1996. Ikke hørt noe, tilsvarende artikkel også sendt Aftenposten, med samme resultat.)

Torsdag må du si sannheten, Gro!
Av Terje Dahl, klimaflyktning.

Like før jul la FN's klimapanel fram sin nye melding, basert på rapporter fra to tusen av verdens fremste forskere. Dokumentet var mildt talt skremmende, og konkluderer med at den oppvarmingen som skjer av atmosfæren på grunn av menneskeskapte drivhusgasser kan være katastrofal for menneskeheten. Havet vil stige, så hele nasjoner vil forsvinne i havet og over hundre millioner mennesker må evakueres. Utbredelse av tropesykdommer vil øke og verdens matproduksjon vil gå ned. Det vil bli langt mere ekstremt vær med tørke, flom og orkaner. Årsaken til elendigheten er i første rekke utslipp av CO2 , en gass som dannes ved forbrenning av fossile brennstoffer som kull, olje, og gass. Klimameldingen peker på at verden er nødt til å redusere utslipp av CO2 om katastrofen skal unngåes, og det er ikke småtteri det dreier seg om. Mer enn en 60 prosent reduksjon av utslippene vil stabilisere konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren på dagens nivå. Og dagens nivå er allerede for høyt!

Energi- og miljøkomiteen vil på torsdag legge fram sin innstilling i Stortinget til debatt og vedtak. Det man har å forholde seg til er at hvis Norge forsetter sine utslipp av CO2 i samme grad som idag vil utslippene i år 2000 vil være på 40,9 millioner tonn, som er en økning på 16 prosent.
Flertallet i komiteen mener at Norge bør stå ved den målsettingen som regjeringen vedtok i 1989; At de norske CO2-utslippene skal reduseres slik at de i år 2000 ikke er høyere enn nivået i 1989. En reduksjon som FN's klimapanel sier er nødvendig, på minst 60 prosent, har ikke vært foreslått eller diskutert.
Tar man ikke FN's klimapanel alvorlig, overprøver norske lekmenn verdens fremste forskere?
Vi skal redusere, sier flertallet i komiteen, men det er behov for en helhetlig klimapolitikk der det nasjonale og det internasjonale arbeidet sees i sammenheng.

Dermed er et klart for følgende scenario i Stortinget;
Man kan vedta at man skal redusere utslippene til 1989-nivå, eller det kan bli vedtatt at vi ikke skal sette noe mål for reduksjon, men at Norge skal spille ballen over til det internasjonale samfunnet.
Selvsagt er det alltid greit å skyve ansvaret over på noen andre, og dette er mulig fordi flertallet i komiteen hevder at 70 prosent av de økte utslippene av våre klimagasser vil skyldes norsk gasseksport, og at økt norsk gasseksport et det viktigste kontribusjon Norge kan gjøre for verdens miljø. Naturgass gir mindre mengder med skadelige utslipp enn brunkull, så vår gass må få erstatte brunkull rundt om i verden, selv om dette medører at Norge ikke klarer å redusere sitt eget utslipp.
En besnærende tanke?
Det er bare ett problem; Hvem kan garantere at norsk gass virkelig blir en erstatter og ikke et tillegg? Er det ikke slik at verdens krav til energi og materielle goder blir større og større?
Ja, det nytter ikke å si at Norge kan gjøre en kjempeinnsats ved å dekke Kinas økende behov for fossilt brennstoff ved å selge landet gass, for klimapanelet gjør det helt klart at vi må ta noe vekk, ikke legge noe til! Skal et land få lov til å øke sine utslipp så må jo de andre landene redusere sine tilsvarende, i tillegg til den reduksjonen som allerede er påkrevet!

I 1987 konkluderte Verdenskommisjonen for Miljø og Utvikling, som ledes av vår statsminister, at energiforbruket i de rike land er for høyt. Energiforbruk og forurensing henger nøye sammen.
FN's nye klimarapport har vært kjent i omtrent et år, men til nå har Gro vært unormalt taus. Hvorfor?
Tror hun at hun i siste øyeblikk kan overtale Stortinget til å vedta en 60 prosents reduksjon av norske utslipp, med eller uten olje- og gassvirksomheten inkludert i regnskapet? Har hun garantier for at økt norsk gasseksport vil erstatte brunkull og redusere verdens energiforbruk?
Eller:
Er det mulig at hun tier fordi hun har resignert? Har hun erkjent at en reduksjon av CO2 -utslipp på mer enn 60 prosent er urealistisk i en verden hvor økonomisk utvikling står i høysetet?
Tier Gro for ikke å skremme der norske folk? Er vår verden slik vi kjenner den snart en saga blott? Skal det norske folk, takket være at Norge er verdens nest største oljeeksportør, få ha det best mulig materielt - til siste slutt?

Torsdag må Gro si sannheten.

Sendt Dagbladet i februar 1996.
(Det kan jo tillegges at Gro ikke dukket opp i Stortinget, hun har ikke gjort det de gangene Norges klimapolitikk har stått på programmet. Tilfeldig?? )