|
|
|
|
Kulturspeilets
kommentar
| |
En tilfeldighet | |
Kjell Moe | |
|
Den siste dagen i april valgte vi oss Mariss Jansons og Oslo Konserthus i stedet for å delta med de brølende masser i noe som allikevel ikke ble en feststund av en foballlandskamp på Ullevål stadion.
Å oppleve Mariss Jansons og Oslo-filharmonikerne framføre Bruckner er uansett en større opplevelse enn at Norge banker Finland i fotball - for den saks skyld gjerne Brasil eller England. Mener i hvert fall vi. Slik tar vi et valg - og menneskeheten er forskjellig, og det skal vi være glade for. Fotball og symfoni kan nytes hvert på sitt vis - og noen av oss foretrekker Bruckners katedraler framfor massenes brøl. 30. april er i visse kretser ingen hvem som helst dag. Hadde nasjonens fremste symfoniorkester oppført Bruckners syvende symfoni i eksempelvis Tyskland, ville det ikke gå upåaktet hen. Rettere, den ville neppe bli oppført akkurat på denne datoen. Like lite som Madame Butterfly hadde vært den rette operaforestillingen å spille på 50-års dagen for atombomben over Hiroshima. Eller Wagner på lydbånd i Sachsenhausen-museet. Det ville heller neppe være særlig klokt å arrangere litteraturaften for Knut Hamsun 9. april. 30. april for 42 år siden ble annensatsen i Bruckners syvende symfoni spilt kontinuerlig i tysk radio - uten kommentar. Dette var nemlig dagen da Adolf Hitler og Eva Braun begikk selvmord i bunkersen i Berlin. Gammelnazister - og dessverre også noen av dagens rølpete brune - bruker denne musikken for å minnes akkurat på denne datoen. Bruckner er misbrukt med andre ord. Det er derfor ikke noe galt med musikken - eller Oslo-filharmoniens valg av program. Men vi antar at tilfeldighetene her har spilt våre filharmonikere et lite velkomment puss. Konserten skulle egentlig finne sted tidligere i sesongen, men ble utsatt på grunn av Mariss Jansons hardt pressete dager med Wiener-filharmonikere og andre topporkestre verden rundt. Når derfor Oslo-filharmonikerne, sannsynligvis uten vitende, framfører Bruckners syvende symfoni på Hitlers dødsdag - er ikke dette annet enn en beklagelig tilfeldighet. Slik kan sjebnen spille oss et puss, og trekke i tråder vi selv ikke alltid er klar over. Ennå har ikke gamle og nye nazister slik styrke her hjemme at de tør å stå fram i full offentlighet for å minnes Adolf Hitler. Det skal vi være glade for. Men i Tyskland har man en slik nærhet til historien og slik finfølelse at Bruckners syvende av et edruelig orkester på 30. april ikke hadde vært mulig. For de fleste over 60 er annensatsen i Bruckners syvende et minne om en helt spesiell dag. For mange av oss andre er det fortsatt praktfull musikk som ikke har problemer med å heve seg over misbruk av forskjellig art. |
Kjell Moe |