| | | |
Kulturspeilets kommentar
| |
Klassisk musikk i høytiden | |
Kjell Moe | |
|
Når vi nå går inn i høytidsuken, ser vi at den feires på forskjellig
vis verden rundt. Ikke alle steder er det julaften som er den store begivenheten.
For noen er første juledag selve julaften, mens annendagen er anledningen
for fest og uteliv.
Slik er det også med julemusikken. Vi tenker ikke på at det er høysesong for guttesopranene i Wiener Sängerknaben, Sølvguttene og New College Choir. Derimot representerer de musikalske valgene på hvert sitt vis forskjellige tradisjoner. I Storbritannia vil du høre Händels oratorium Messias klinge ut så å si overalt i disse dager. I Tyskland er det Humperdincks eventyropera Hans og Grete som oppføres overalt, og i nyttårshelgen framføres Beethovens niende symfoni de fleste steder. I Wien er det Strauss-dynastiets valser og operetter som markerer det nye året, en skikk som er blitt så populær at den tradisjonelle nyttårskonserten fra Musikverein overføres direkte til en hel verden. Og hele verden rundt har Tsjaikovskijs musikk til eventyrballetten Nøtteknekkeren samme magiske drag på unge og gamle. Slik sett gir også høytidens musikk et vidsyn. Vi vil få bedre forståelse av hva som foregår andre steder i verden, blir åpne for tradisjoner og skikker som ikke er våre egne. Musikk binder mennesker sammen. Den har et språk som uthvisker språkforskjeller og landegrenser. Slik sett kan julas budskap om fred på jord bli til innhold med mening. |
Kjell Moe |