| | | |
"... Fa'ens femsteg, Tvinnaren, Hotaren - her er vi et ganske annet sted enn i Grieg-land..." "Kjempeviseslåtten - motstanden mot okkupantene mot kraftfull seier for fulle ffff'er" Slåtter og stev fra Siljustøl... korte i formen, særegne i tonespråket "... Myrdunstspele' på månestrålefele..." Tynn og skrapet som et vindpust og bustete på håret som en Liszt Stavanmger Symfoniorkester: Praktinnspilling Sæveruds klaverstykker, unik klangverden - anbefales | Peer Gynt-musikken er hans mest kjente verk. Parallellen til Grieg er helt
åpenbar. Da Det Norske Teatret etter krigen ønsket å legge en tidsriktig og naturlistisk ramme rundt sin Peer
Gynt-oppsetning, var det Sæverud som fikk oppdraget å skrive musikken. Og her kom det gynts'ke klanger fjernt fra Griegs
smektende nasjonalromantikk og svulstige patos, for å bruke Griegs egne ord om musikken til Dovregubbes Hall: "..jeg orker
simpelthen ikke å høre det, det stinker slik ku-møkk og norsk trangsyn og selvgodhet!". Bare titlene på
noen av musikkstykkene hos Sæverud forteller at her er vi inne i et ganske annet land: Fa'ens femsteg, Tvinnaren, Hotaren... Kjempeviseslåtten Kjempeviseslåtten er tilegnet 'Heimmefrontens store og små kjempere!'. Komponisten legger ikke skjul på at det huggende marsjliknende temaet som begynner spinkelt men vokser i stadig styrke mot en enorm utladning, skal illustrere hvordan motstanden vokser mot okkupantene. Med en slik dedisering er det ikke å undres på at komposisjonen fikk en spesiell status i Norge etter krigen. Ni
symfonier Han studerte komposisjon i Berlin. I sine første år som komponist skrev han i det store formatet, tildels preget av kovensjonelle krav. Han skriver først i en slags moderne tlpasset senromantisk stil, senere påvirket av neoklassisisme som utvikler seg til et strengt personlig fritonalt tonespråk. Først på slutten av 30-tallet trer han for alvor fram med sitt originale tonespråk - 'kingelvevstrengane'.... I hans småstykker for klaver, Slåtter og stev fra Siljustøl, laget han musikk parallelt til Griegs Lyriske stykker. Korte i formen, særegne i tonespråket.
Myrullen synger Men vi fornemmer også surklingen fra draugen i myra, knekkene fra tørre kvister av røsslyng og de flyktig dragene av haugefolkets hvisken i vinden. Bare titlene forteller oss hvilken verden Sæverud beveger seg i: Kristi blodsdråper, Myrdunstspele' på månestrålefele, Vindharpe-slåtten, Syljetone... Sitt
eget tonespråk Han forteller selv at han hørte tonene i naturen, hørte kingelvevets strenger synge. Det bare kom til ham. Det er ikke bare i de sære tonegangene og de naturmystiske harmoniene vi finner Sæverud. Også rytmikken i musikken er spesiell, lytt bare til Fa'ns femsteg fra Peer Gynt-musikken.
Siljustøl
Original Bare i sin framtoning blir vi klar over at vi ikke møter noen borgerlig-konvensjonell akademiker. Tynn og skrapet som et vindpust og bustete på håret som en Liszt skjønner vi at dette var en skapning med god kontakt med sin naturs hemmeligheter og total forakt for det verdslige livets krav til ytre form. Sæverud på
CD Av ting som er gitt ut tidligere vil vi spesielt anbefale Jan Henrik Kaysers innspilling av 23 utvalget klaverstykker (Simax PSC 1070). Royal Philharmonic Orchestra har spilt inn hans niende symfoni med Per Dreier for Norsk Komponistforening i 1986 (NCD 4913). Bergens-filharmonikerne framfører hans obo-konsert og symfonier 6 og 7 (Dolorosa og Salme) på Aurora NCD-B 4953. |