| | | |
Lorentz Reitan: Harald Sæverud, mannen, musikken, mytene
| |
En reise inn i Sæveruds eventyrverden | |
av Kjell Moe | |
Se også: Sæverud: Musikk på strenger av kingelvev |
Dette er og blir den offisielle biografien om komponisten Harald Sæverud
(1897-1992). Lorentz Reitan
som selv er godt plassert i Bergens kulturliv, kjente komponisten svært godt. Han kommer
godt på innsiden av mennesket Harald Sæverud. Som han sier:
'Våre første møter fant sted på slutten av 1970-tallet, og det skulle bli mange
av dem, både med
og uten akevitt iblandet malurt...'
Harald Sæverud var fascinerende ikke bare som komponist, men også som personlighet. Ved årets hundreårsjubileum har det vanket både store ord og masse fet musikk attåt, og det er ikke spart på superlativene om hans betydningsfulle plass i norsk musikkhistorie. 'Størst siden Grieg' sies det, og kanskje er det også riktig hvis man har behov for å klassifisere. Sæverud var ingen banebrytende modernist, heller ingen erkereaksjonær nasjonalist. Han var klart påvirket av naturen i sin musikk; 'Naturen er mitt miljø. Når fjell svarer fjell og ekkoet synger som understrengene på en hardingfele, da er miniatyrorkesteret ikke langt borte.' Det fascinerende ved hans personlighet var at han valgte å stå fram som en selvstendig toneskaper, uten tydelig påvirket eller influert av andre. Han valgte å sine egne toneganger, skapte sin egen indre verden gjennom dem, og ga vel også blanke i hvordan verden ville oppfatte hans musikk eller ønsket den tilpasset. Denne boka gir et svært grundig og godt bilde av såvel komponisten som personen Harald Sæverud. Man trenger ikke forståelse for hvorfor han var sånn og sånn og komponerte det og det, heller ikke dybdeanalyser av personlighetens ungdom og oppvekst. Dette og den nesegruse beundringen er boka lykkelig befridd for. Men vi finner heller ingen kritisk bearbeiding eller holdning til deler av Sæveruds virke, den blir bergensk høflig og dannet i formen. Greitt nok. For det er musikken hans som taler - og det er det han blir husket for. Dermed er denne boka et av elementene som fører til at Sæveruds musikk rykker nærmere. Men noen myter avkler ikke boka. |
Kjell Moe |