Tekst Kjell Moe
fotos: Kulturspeilet
Telenor satser på kultursponsing
Går inn i kulturlivets største sponsoravtale
- Det levende ordet er viktigere enn noengang før,
sier informasjonsdirektør Helge Dietrichsson i Telenor. Selv
medgir han at han hatt sterke teateropplevelser de siste årene, som
Faderen på Nationaltheatret,
- Det var intenst å oppleve Sverre Anker Ousdal, hvordan et menneske
fullstendig endrer karakter i løpet av en time.
Det gir han et godt grunnlag for å forsvare en sponsoravtale
som gir Nationaltheatret 18 millioner kroner fordelt over tre år i
den største sponsoravtalen noensinne for norsk kulturliv. Telenor
deler avtalen med SAS og Kreditkassen.
Til høyre: Sverre Anker Ousdal - et godt argument for Norges-historiens
største kultursponsing-avtale
- Nationaltheatret er Ibsens hjemmescene. Teatret har vært i en økonomisk
bølgedal. Vi ser at det har ambisjoner om å befestige seg og
vi vil gjerne støtte intensjonene om å kunne reise innen- og
utenlands og vise forestillinger.
- Et forventet ønske om at Nationaltheatret skal trappe opp sin
turnevirksomhet i Norge?
- Ja. Det står helt klart i avtalen. Men også internasjonale
gjestespill. Besøket i Kina og møtet med teaterfolk der har
nok tent teatret endel, men vi ser også potensialet med teatrets kontakter
med England. Kanskje blir det muligheter for en Ibsenforestilling til
London eller USA? Har teatret et faglig og økonomisk fundament til
å gjøre dette, synes vi det er fint å være med.
Uvant mark for en telebedrift
- Bør ikke en mediabedrift som Telenor ha nok med å forholde
seg til sitt digitale landskap og forberede seg på markedsutfordringer
fra utenlandske storkonsern?
- Vi lever i en virkelighet hvor tekst-, tale og bildegrenser faller. Vi
var opprinnelig et Televerk, en statlig forvaltningsbedrift av det å
overføre ordet. Og oppdaget til vår overraskelse og store begeistring
at hele dataområdet plutselig faller i fanget på oss. Nå
er i praksis ethvert telefonapparat en datamaskin. Dermed er grensen mellom
tekst og tale falt. Så kommer ISDN-utviklingen, på en PC eller
et TV-apparat vil du få disse tingene integrert. Ikke for å
bruke store ord, men dette er en såvidt grensesprengende sak at det
stiller endel grunnleggende spørsmål.
Teatret er teknologiens korrektiv
- Som teknologibedrift kan vi lett lett kan bli besnæret av teknologien.
Tenk på de utrolige mulighetene: du kan sitte ved skjermen hjemme
og oppleve det tredimensjonale med tekst, tale og bilde. Sett i dette
perspektivet er teatret et helt nødvendig og riktig korrektivt. For
teater er også sammensmelting av tekst, tale og bilde. Men det er
samtidig et direkte møte. Som at kanskje noe av det mest spennende
under Ibsenfestivalen vil være kanadieren Lepage som fillerister Shakespeare.
Levende møte
- Det er et tankekors at Telenor går så sterkt inn i et annet
medium....
- Jeg synes at når vi skulle gå i retning av kultur måtte
det være noe som gir oss noe ekstra, noe som vi selv ikke har.
- For å si det annerledes: dere er ikke redde for at jo flere folk
som går inn i teateret dess færre vil gå inn på
skjermene?
- Nei jeg tror ikke dette er noen trussel. Tvertimot, motvekten til den
sammensmeltingen vi klarer teknologisk er jo det levende livet. Og dette
kan vi aldri overføre, det må vi delta i.
foto: motvekten til teknologien
er det levende livet.
- Publikumsundersøkelser viser at den opplevelsesorienterte teatergjengeren
har behov for det levende møtet; bli truffet i mellomgulvet for å
si det slik, i kontakten mellom sal og scene, publikummeren og skuespilleren....
- Dette skjønner jeg veldig godt. Jeg er selv utdannet teolog, har
jobbet som prest og stått i tønne på mang en søndag
og merket hvordan ordene faller. Noen ganger rett i gulvet foran første
benk. Men andre ganger når budskapet menneskene der nede.
Nationaltheatret skal være det ypperste
- Du mener at en forutsetning for nye teknologiske media er den levende
opplevelsen? En basis i det levende møtet?
- Nationaltheatret skal være det ypperste i norsk teaterkunst. Dermed
blir formidlingsrollen det viktigste i det enkelte møtet.
- Hvordan var Telenors første møte med teatret?
- Udelt positivt. Vi orienterte de ansatte før vi slapp nyheten for
pressen. Jeg merket en viss skrekkblandet fryd på møtet med
de ansatte; ikke truende og farlig, men spennende. Hva kan et samarbeid
med en teknologibedrift føre med seg - det virtuelle studio, rammene
forandres, det 3-dimensjonale bildet - hvordan påvirker det teatret?
De har nyfikenhet, og ser mulighetene: også hvordan teatret kan påvirke
de teknologiske rammeforutsetningene.
Billigbilletter til de ansatte
Internt i Telenor blir den nye sponsoravtalen framstilt med jubel: nå
skal de ansatte få anledning til å gå i teatret med gode
rabatter.
- Er det interne personalpolitiske årsaker til at Telenor har
gått inn i Nationaltheatret?
- I det minste et godt argument. Vi ønsker å gjøre terskelen
for våre ansatte lavere. For de fleste er det å gå i teater
en manøver som må bestemmes lang tid i forveien. Med denne
avtalen er det langt enklere. Antallet personer som går i teatret
vil øke.
Den teknologiske skrekkvisjon
- Er du redd for den teknologiske utviklingen? At vi ender opp med skrekkbildet
av den oppvoksende slekt som lever sitt liv gjennom dataskjermens spill
og internettsurfing? Vil deres eneste opplevelse av verden være det
de får gjennom en skjerm?
- Jeg ser klare bekymringsfulle trekk, men også en del muligheter.
Det blir kanskje som i fjernsynets barndom: det er grenser for hvor lenge
man orker å sitte med musa og klikke på internett.
- Man spådde kinoens død når TV kom. Kan man spå
teaterets død med internett?
Helge Dietrichsson: Vi vil alltid ha bruk for teatret
- Jeg tror ikke på bokens død, heller ikke på annen kunnskapsformidlingsdød.
Vi vil alltid ha bruk for teatret. Det er videobransjen som vil merke innføringen
av det interaktive TV. Teatret har helt andre dimensjoner.
Kunnskapsskillet
- Blir det et større skille mellom de som har tilgang på
media og får all informasjonen, og de som ikke har det?
- Frykten for dette er der, på samme som den praktiske analfabetisme
nærmer seg 20-25% i vårt folk.
- Et apropos at analfabetismen øker i takt med den teknologiske
utvikling?
- Absolutt og akkurat her ligger en spennng. Akkurat som at i dag er det
bare 20 % av jordens befolkning som noensinne har tatt en telefonsamtale.
Endel markedsfolk sier: du verden for et marked som venter på oss!
Men andre ser jo hvilken faretruende realitet dette er.
Den 3.verdens kvantesprang
- Samtidig ser vi at den 3.verden tar kvantesprang. Man går skrittet
fra ikke å ha telefon til mobil og personsøker i et jafs. De
behøver ikke gå alle de stegene vi har gjort. Spørsmålet
er om den rike kommersielle verden kan gi dem alle disse mulighetene eller
at det blir den velutdannete sofistikerte delen som sitter med tilgangen
til informasjon og kunnskap.
Sponsing av idrett og kultur
- I Finland ser vi en tendens i retning av at næringslivet sponser
kulturfestivaler på bekostning av idrett.
- Idretten har vært første ute med å selge begivenheter
og eksponere seg. Men tilflyter dette idretten totalt sett, eller er det
noen få som blir rike? Sagt på en annen måte: er det
vår oppgave å finansiere pensjonsalderen til Ingrid Christiansen?
Jeg tror endel er glad for at vi ikke bruker mer penger på idrett
men er med på å åpne en ny dimensjon. Det er blir mer
legitimt å gå i teatret. Vi inngår et samarbeid som er
verdt pengene. Det er et gode både for næringsliv og kultur;
opplevelse er interessevekkende og slagbart. Kulturen har levd i et annet
forhold til myndighetene enn idretten, og bare skjønt gradvis at
de kan eksponere seg gjennom begivenheter. Mange har slitt med integritetsproblemer,
men har etterhvert oppdaget at dette problemet ikke er så stort eller
kan nyanseres.
Reduksjon av offentlig innsats?
- Teatret mottar 85% støtte til sine drifts- og lønnsutgifter
av det offentlige. Dere ser ikke noen fare for at politikerne kan redusere
sin innsats ved at private går sterkere inn?
- Vår avtale med teatret er klar: den ordinære drift og løpende
virksomhet går helt utenom dette. Vi yter bidrag til tilleggsdimensjonen,
investeringen i en utvidet fremtid. Hvis våre myndigheter ikke ser
denne dimensjonen, vil det forbause oss. Et godt eksempel er hva Oslo-filharmonien
er i dag - resultatet av Hydros innsats og Departementets ansvar for å
gi musikerne anstendige lønninger så de ikke forsvant.
© Kulturspeilet 96
Kulturspeilet - Akersgt. 41, 0158 Oslo, Tlf. 22 33 30 30
Pluto , Web InfoTech A/S
Spørsmål om redaksjonelt stoff, artikler mv. rettes til Kulturspeilet.
Spørsmål vedr. annonser, linker mv., rettes til Web Infotech.