| | | |
Kulturspeilet titter i kulissene
| |
Otello backstage og Stein Winges løse ender | |
av Kjell Moe | |
Fagarbeider med lim og tape Teknisk sjef Edgar Schwuckow fŻlger spent med Jannicke Klohs med Marvin Larsen |
"Otello" er den viktigste satsingen for Den Norske Opera i år.
Kulturspeilet har besøkt Folketeatret og fulgt den hektiske
jobbingen fra operaens stab i dagene rett før premieren. Bak en stor
operaproduksjon ligger flere måneders forberedelser. For noen startet
arbeidet alt for over et år siden.
Store ressurser er satt inn for å gjøre denne oppsetningen så helstøpt som mulig. Stein Winge er hentet inn for å sette i scene, den opprinnelige teaterinstruktøren som nå vier seg mer og mer til opera. Så dreier også mye av oppmerksomheten om denne oppsetningen seg om Stein Winge. Hvordan mestrer Operaens stab Stein Winges utfordringer? I dagene rett før premieren fikk Operaen statsminister Jaglands populistiske utspill om enerom på sykehjem framfør nytt operahus midt i fleisen. Et slikt primitivt frieri i beste Carl I. Hagen-stil, har åpenbart hatt gunstig virkning på Operaens stab. Nå har man ennå en god grunn til å vise hva man kan, at opera i Norge har eksistensberettigelse!
Frodig fantasi og bisarre innfallMen altså Stein Winge. Det stilles store forventninger til denne joviale og populære sceneinstruktøren, som også er kjent for sin frodige fantasi og bisarre innfall.Han er i dag etterspurt ved de store internasjonale operahusene. De siste sesongene har han omtrent vært på kontinuerlig reisefot verden rundt. En rekke fremragende kritikker har fulgt ham. Han gjorde seg bemerket for den måten han gjorde Mussorgskijs ufullførte og nesten umulige opera "Khovantschina" til et episk drama ved La Monnaie i Brussel i fjor. Kritikerne i Düsseldorf takket ham da han satte operaen på det internasjonale kartet med sin "Kat'y Kabanov" rett før jul. Nylig takket han nei både en og to ganger til Wiener Staatsoper - en av de virkelig store og prestisjefylte operascenene i verden. - Donizetti er noe vrøvl, sa han den gangen til Kulturspeilet. Han ville heller hjem til Norge og bryne seg på et virkelig drama med sjalusi, makt og død som ingredienser. For ham er opera en forlengelse av teateret.
En fabelverden- Når jeg treffer med en opera-oppsetning, er det en fabelverden hvor musikken forsterker opplevelsen. Historiene forstørres, sier han.Otello har han prøvd seg på før, men bare i Shakespare's originale teaterversjon på Torshov-teatret. Men hans kjennskap og kjærlighet til Verdis opera og musikk er dyp, da han satte opp Maeterlincks drama "Pelleas og Melisande" på Torshov-teatret i fjor brukte han prøvetiden til å spille musikk. Skuespillerne lå på gulvet og hørte på Beethovens strykekvartetter og Verdis Otello. Uvanlige virkemidler utvilsomt. Ren galskap vil de fleste si, som ser på den hardt tilmålte prøvetiden som en dyrebar ressurs det ikke skal sløses et sekund av.
Improvisasjon og lekMen for Stein Winge er improvisasjonen og leken viktige ingredienser.- Jeg hater prestasjonsangst og er redd resultatsaspektet, sier han. Han vil ikke påføre skuespillere og sangere traumer, og vil heller la prøvetiden oppleves som en prosess: - En prøvesituasjon er virkelig en prøvesituasjon i alle betydninger av ordet. Hvis man ikke har gleden av å gjør en reise hver gang, føler man seg like dum også hver gang.
Lar ting flyteHan ønsker å la ting flyte med mange løse ender, som han uttrykker det.
Slikt er mulig i teatret når man jobber med en tekst. Men blir det
ikke vanskelig med et 70 manns symfoniorkester, et ballettkorps, korister
og sangere med musikk som er fastlagt ?
SjokkHva skal han sjokkere oss med på Den Norske Opera? Vil han gjøre en fetert operasanger som Fredric Kalt til å framstå som en Floberg/Sundquist-klone, to skuespillere han har jobbet mye med i teatret?- Avgjort ikke. Jeg så ikke oppsetningen på det Norske Teatret i høst. Jeg akter ikke å lage noen Zeffirelli-variant, sier han. La oss skyte inn: Zeffirelli laget en realistisk filmopera ut av "Otello", og har vært en trendskaper gjennom flere filmatiseringer av klassiske opera-dramaer. Metropolitan i New York har i vinter kjørt den reneste Zeffirelli-festivalen med en rekke av hans oppsetninger på spilleplanen. Men vi snakker ikke om en fetert og høyt gasjert instruktør - men om Stein Winge aus Norwegen und Nesodden.
Hvilke endringer har han gjort i Verdis partitur?
Midt i stormenMen tro ikke at vi spares for Stein Winges frodige fantasi i denne oppsetningen. Fra første taktslag av blir publikum bokstavelig talt kastes inn i handlingen. Stormscenen som innleder operaen, blåses ut i salen av seks vindmaskiner og et svært seil av silke.- Det går vel bra, sier malersalens Pål Olsen, som ikke er bekymret over at publikum får følelsen av å få stormasta i hodet. Han forteller at de har prøvd effekten gjennom flere måneder, og er noenlunde trygge på utfallet. Seilet er et mindre teknisk poblem. Et større og tyngre er den over et tonn tunge veggen som Kulturspeilet fikk bivånet prøvekjøringen av bare minutter før den første sceneprøven. - Det har kostet noe slit å få det i stand, innrømmer scenemester Oddvar Nielsen. Sceneløsningens eneste virkelig nøtt har vært konstruksjonen av veggen som delvis er tenkt å fungere som kulisse, delvis som seng. Den skal kunne løftes og vris i forskjellige posisjoner og vi er ikke i tvil om at dette blir en flott spektakulær effekt.
Noe tid- Det har kostet noe tid å lage den, ja, sier han."Noe tid" for en innovativ scenetekniker, som brukte et par år på å konstruere og bygge den femten meter store bevegelige dragen vi så i annenakten av "Siegfried", bør presiseres nærmere: - Tja, en sånn ni måneder omtrent..., sier Oddvar "Artis" Nielsen som med kjøreknappen i den ene hånda lakonisk konstaterer at 1,1 tonn kulisse beveger seg akkurat slik han har forutsatt. Du kan ikke se på ham at han bare har knappe to timer bak seg på sofaen i et hvilerom, de holdt på med rigging til halv seks i dag tidlig. Men for ham er denne stunden den virkelige prøven. Vi forsøker å få ut av ham hvilket fabrikat dette geniale vridbare løfteapparatet er av. Det vil han ikke svare på. - Nææh, vi kjøpte noen komponenter som jeg har satt sammen selv, sier oppsetningens scenemester som kom inn på Operaen som 18-årig Vålerenga-gutt og siden har blitt der.
Sikkerhet- Vi legger vekt på sikkerheten, sier teknisk sjef Edgar Schwuchow.Han bivåner prøvekjøringen med stoisk ro. Det skal ikke taes noen sjanser. Det må en teknisk sjef gjøre, for trofast sine vaners innfall har Stein Winge beveget seg utover orkestergraven for å skape handlingsrom til sin regi. En del av den bevegelige veggen rører seg såvidt over hodene til treblåserne.
En uke pr. parykkNår publikum inntar plassene sine på premieren på har de fleste av Operaens fire hundre ansatte allerede lagt mesteparten av arbeidet bak seg. I månedsvis har man snekret kulisser, malt vegger og sydd kostymer. Visste du at bare en enkel parykk representerer cirka en ukes arbeid? Tell så håroppsatsen på alle de medvirkende på scenen og sett igang multiplikasjonstabellen. Da får du et bilde av hvilken kjempejobb som igger bak en slik oppsetning.Musikere, sangere og kor har prøvet og repetert. Den nye musikksjefen Manfred Honeck er på plass i grava. Hva han har betydd for et ensemble som de siste sesongene nærmest har fått et stempel av sliten forsoffenhet over seg av kritikere og publikum, er ikke rent lite.
Vitamininnsprøyting- En ren vitamininnsprøyting, sier Kulturspeilets anmeldere som gir både Tosca og La Traviata - vinterens to repriseoppsetninger til nå - topp karakter.Men nå altså Otello. Selv med Stein Winges improvisasjons-teknikk og stadige innfall som grunnleggende prosess, skal likevel det meste være fastlagt da sangere og instruktør stiller til den første sceneprøven med fulle dekorasjoner.
Lim og tape- Nå har jeg lima og teipa for å få det til, sier Pål Olsen. Han flikker på den bevegelige veggen minutter før den for første gang skal i bruk på en sceneprøve. Døråpningen skjæres til med kniv. Den tettes med tape og lim.- Fagarbeider med teip, flirer han.
Kork i huset- Et sånt stykke som Otello skaper problemer for huset. Det er plassmessig stort, lagerplassen er begrenset og det skaper kork overalt, sier Jannike Lee Tombre på snekkerverkstedet.Og konsekvensen: - At ting enten blir forsinket, at det må jobbes på søndager og slike ukurante tider for å få ting gjort. - Vi stiller selvsagt opp, strekker oss langt. Må man sveise, må det gjøres på søndager da ikke er noen annen her, tilføyer hun. Vi nevner ikke dette for å gjenta den repeterende bønnen fra Operaens ansatte: ønsket om et nytt operahus. Men da vi ønsket å gå ned i kantinen og få oss en kaffe, ble vi i stedet invitert på kokmalt oppe på loftet hos malerne: arbeidstilsynet har delvis stengt kantinen. Den er bare åpen få timer i døgnet. Vi låses ut sent om kvelden i Folketeaterpassasjen. Resepsjonen har forlengst lukket og låst. - Jeg gikk på i går formiddag, sier teknikeren som skal bruke resten av natta på å sette opp dekorasjonen til premiereforestillingen - og regner med kanskje å være hjemme en gang i morgen ettermiddag....
Og vi ønsker tvi-tvi. |
Kjell Moe |