| | | |
Th. Kittelsens Lauvlia
| |||||
Sommeren er kommet til Kittelsens Lauvlia i år igjen. | |||||
Karoline L. Berre
|
Åpningen | Th. Kittelsens hjem Lauvlia åpnet tredje året på rad lørdag 14. juni. I år var det ikke mindre enn statsminister T. Jagland som åpnet årets sesong. I fjor var det Anne Cath Vestly og første året var det Dronning Sonja. Lauvlia blir til Th. Kittelsen (1857-1914) kjøpte i 1899 en bjerkeli grensende til Soneren i Sigdal. Han flyttet dit med sin kone Inga og fem barn. I 1910 måtte huset selges på begjæring av bankene. Årene på Lauvlia var en svært betydningsfull tid for Kittelsen. Han var svært produktiv kunstnerisk og tre barn til kom til verden. Nummer ni i søskenflokken kom etter at de hadde flyttet fra Lauvlia. Kunsthistorikeren Andreas Aubert skrev: «Ute på tunet hos Kittelsen vrimlet det av vakre, hvitluggede unger og alle slags underlige dyr». Sigdalnaturen ble en aldri sviktende inspirasjonskilde for Th. Kittelsen. De fleste av de mest kjente lyriske landskapsbildene er skapt på Lauvlia. Hans serie «Tirilil-Tove» og «Soria Moria Slott» er fra denne tiden. Kvalitet Via profesjonell kompetanse og veiledning er Lauvlia blitt et meget spesielt sted. Spesielt i den forstand at alt som er bygd opp rundt hjemmet hans er så skikkelig gjort. Stedet bærer preg av den profesjonelle kompetansen som er benyttet og grunnholdningen ser ut til å være kvalitet fremfor kvantitet. Stedet er sakte men sikkert blitt et opplevelsessted i løpet av fire år. Ny utstilling hvert år Det presenteres en ny utstilling i hans hjem hvert år. Årets utstilling har tema «Tirilil Tove/ Minner fra Lauvlia». Du kan se bilder som «Nøkken fisker», «Hulder som gjeter kuer», «Andersnatten i solnedgang», «Baanoberget» og over tyve andre privat eide malerier og tegninger. Barna Lauvlia er først og fremst skapt for barn. Kittelsen hadde som kjent ni stykker selv og var svært glad i barn. Dette stimulerte nok også kraftig barnet i han. Lauvlia er nå nitti år senere bygd opp i samme «barne-ånd». Fantasien Huset ligger i en liten skråning med utsikt ut mot vannet Soneren, det er svært frodig og grønt der nå, store flotte bjørketrær skaper en herlig susende lyd sammen med det rike fuglelivet. Alt dette inspirerte Kittelsen, som elsket å bo på Lauvlia. Der var natur og en spennende landsens stemning. Her kunne fantasien hans spille fritt, og han så for seg levende røtter både på land og i vann. En tue var ikke bare en jordhaug med gress på for Kittelsen, han bar fortsatt barnet i seg og evnet å se det, som for mange forsvinner med alderen, bilder i hver minste krok. Det var nisser, troll, hekser, tusser, nøkken ol. som fantes fritt og vilt i Th. Kittelsens verden. Hans kunst representerer et mangfold av stilarter, fra samfunnskritisk vinkel til eventyr, natur idyll og stemning. Men det er først og fremst hans drømmende eventyr aktige skildring av naturen som kjennetegner ham. Dette inntrykket forsterkes etter å ha besøkt Lauvlia, som i seg selv er full av «tusser og troll». Opplevelse Det viktigste er når man oppsøker Lauvlia å trekke inn og kjenne på dette stedet, som for vår kunstner Th. Kittelsen betydde så meget. Det har også satt sine spor i meg, tanken på at bl.a Skredsvig og Kittelsen satt i den mørke og eventyraktige peisestuen og pratet og fortalte kan få enhver til å falle i tanker. Det er virkelig en av sommerens opplevelser å reise dit, ta med en herlig lunsjkurv og nyte stemningen, slik som Kittelsen gjorde. Ta med barna, de kan få utfolde sin fantasi i det lille stabburet fylt med malersaker. Barna kan også løpe rundt og nyte naturen. På tomten er det en opplevelsessti «Barnas sti»og et lite amfiteater hvor selve scenen er en liten utgave av fjellet Anders-natten. For at kunsten skal bli blodfull, og det gjør den kun ved din hjelp, er dét å oppsøke og absorbere Kittelsens hjem en god start på en god kultursommer.
| Karoline L. Berre |