| | | |
Kulturspeilets kommentar
| |||
Salome, Anne Bolstad og norsk kulturjournalistikk | |||
Kjell Moe | |||
I Se og Hør-landet er kultur et fremmedord - Anne Bolstad i Salome i Gøteborg i fjor: ubemerket av norsk presse (foto: Ingemar Jernberg) Se også:
|
Slik så vi det i England i sommer da norske pressefolk fløy beina av seg for å nyte UD's traktement når Anne Holt gjorde sin første offentlige framtreden i Norwich. Bøker og norsk litteratur var de såvisst ikke særlig opptatt av, heller ikke Den Norske Operas ensemble som i de følgende ukene satte øyriket på ende med sin Nibelungen-Ring. Uten tvil årets Wagner-begivenhet på de kanter av verden. Og det er noe vi har belegg for å påstå etter hva engelske aviser som Times og Daily Telegraph hadde av superlativer. Og hva norske pressefolk som må skylde på barnevakten som ikke kom, har å gjøre på feite utenlandstillegg og betalt leilighet i London, må du ikke spørre oss om. Når Anne Bolstad står på scenen i den rollen som har gjort henne til svenskenes nye favoritt (hun mottok Birgit Nilsson-prisen i fjor for beste innsats å scenen av mestersopranen selv) - bekreftes våre inntrykk fra Norwich og Helsinki på nytt. Hun er et levende vitnesbyrd om at norsk kulturjournalistikk rett og slett ikke gidder å være opptatt av det som rører seg i tiden - av seriøs kultur. Ved premieren på Salome på Gøteborgs-operaen forrige sesong var Kulturspeilet eneste representant fra norske media til stede (du kan lese vår anmeldelse av forestillingen, samt et intervju vi gjorde med Anne Bolstad dagen etter). Vi hadde all grunn til å føle oss flaue, selv om vi selvfølgelig skulle ha veltet oss i den eksklusive muligheten dettega oss ved anledningen. Det var nemlig et betydelig antall norsktalende til stede på premieren: kolleger, teater- og operafolk og også en god del vanlig operainteresserte. Men altså ingen fra pressen - utenom Kulturspeilet. Gøteborg ligger ikke mer enn noen timers tog- eller bilreise fra Tostrupkjelleren, i kortere avstand enn til Lillehammer, og omtrent som til Skien. Dette nevnt fordi veien er utmerket og togene går ofte - og raskt. Da Anne Bolstad hadde gjort sin Salome i Gøteborg, hadde ikke svenske aviser noen grenser for superlativer. Én sammenliknet henne endog med selveste Birgit Nilsson, og det skal vi ikke si noe om. For opplevelsen og sceneprestasjonen var av en sensasjonell karakter. I grunnen er dette en sørgelig sak for norsk presse - og kulturjournalistikk. Vi vil ta med oss disse ord når vi i morgen hyller Anne Bolstad for første gang på en norsk scene i denne rollen. Og da sier vi ikke fy og skam til søvnige og selvsentrerte norske media og deres høyt gasjerte medarbeidere: vi ønsker dem lykke til med å dele opplevelsen med oss.
| Kjell Moe |