Bjørn Sundquist:
Den Komiske Tragedien (av Hustad/Bonfant)
regi: Pavel Dobrusky/Per-Olav Sørensen
Produsert av Hålogaland Teater, spilles på ABC-Teateret

Skuespill av Guds nåde

av Kjell Moe









Bjørn Sundquist er en skuespiller av Guds nåde. Gjennom en lang rekke av oppsetninger på Oslo-scenene gjennom to tiår har han vist sin evne som dramatisk dypdykker, sist i Othello på Det Norske Teatret.

Men den andre siden av Sundquist har vi bare glimtvis fått anledning til å se mellom slagene som stort sett består av de store klassiske rollene hos Shakespeare og Ibsen. Skuespilleren som gjøgler, entertainer, underholder - hvor står Bjørn Sundquist når han delvis frigjør seg fra regi og tekst?

Jo, alldeles herlig. I stykket Den komiske tragedien som heller burde hett Bjørn Sundquist rett og slett, har han funnet et velegnet utgangspunkt for sine gudbenådete talenter som skuespiller. I denne oppsetningen aner vi en Bjørn Sundquist i fri dressur, slik han gjerne ønsker å være på scenen, fritt harselerende over teater, samfunn, andre roller han har vært innom i løpet av karrieren og ikke minst seg selv.

Tilsynelatende inviterer teksten til en søking etter 'han Sundquist', etter en skuespiller som skal fylle en tekst. Men ganske raskt tar den virkelige personen over og i løpet av halvannen time får vi servert et overflødighetshorn av frodig gjøgleri, barokk humor og selvutlevelse som er herlig teater på sitt aller best.

I formen tar han bruk Commedie-del-Arte tradisjonen, vi aner litt Dario Fo og Pirandello hist og her, men det er nitti prosent Bjørn Sundquist, så morsomt anrettet at det er bare å gi seg over.

Noen handling eksisterer ikke. Og overraskelser byr hver enkelt forestilling, såpass at vi aner at den ene kvelden neppe er den andre lik. Han spiller aktivt på publikums deltakelse og forsøker også å invitere enkelte inn i ablegøyene på scenen.

Denne forestilling ble opprinnelig produsert av Hålogaland Teater og Sundquist brukte mesteparten av fjorårsesongen på å turnere rundt med den i Nord-Norge. Men dette er ingen Oluf, absolutt ikke!

Det eneste vi finner å trekke er at den går så altfor kort tid i Oslo.

Kjell Moe