| | |
|
David Guterson:
| |
Velskrevet og spennende om fremmedfrykt | |
av Kjell Moe | |
".. er velskrevet og eier krimininalfortellingens ytre spenning" "...her leverer forfatteren et dirrende angrep på fordommer og fremmedfrykt" "Med bred pensel maler forfatteren ut bakgrunnskulissene: en liten øy i Seattle-fjorden, bebodd av noen tusen fiskere og jordbærdyrkere hvor en stor del av befolkningen nedstammer fra japanske innvandrere" "...der fortellingen har kraft er i skildringen av de etnisk spenningene" "Han angriper det offisielle USA, dvs. det 'hvite' samfunnet, som behandlet mennesker av japansk avstamming på ytterst skjendig vis" "Av spesiell interesse er det faktum at de fleste innvandrerne til denne delen av USA, var skandinaver og i særlig grad nordmenn" "Sånn sett bør også denne boka være en vekker, den har et budskap som taler direkte til oss" "... burde egne seg godt til høytlesing på Fremskrittpartiets landsstyremøter - til almen dannelse- og folkeopplysning" |
David Guterson er en lærer i førtiårene, bosatt nær Seattle og er således temmelig tett på den ytre handling han behandler i sin skildring Sneen på sedertrærne.
Denne boka ble en av fjorårets store sensasjoner i USA, kritikerbejublet og prisbelønnet med Pen/Faulkner Award som den viktigste. Vi forstår godt hvorfor. Den er velskrevet og eier krimininalfortellingens ytre spenning. Den bretter ut et rikt persongalleri med personer vi tror på. Bokas underliggende tema er etniske motsetninger og her leverer forfatteren et dirrende angrep på fordommer og fremmedfrykt. I formen har Guterson valgt kriminialhistorien og lagt den ytre handlingen til en rettssal hvor en øybeboer av japansk avstamming er tiltalt for overlagt drap på en av sine naboer. Selve rettsaken finner sted rett etter krigen, men Gutersons fortelling fører oss tiår tilbake, til den japanske immigrasjonen i mellomkrigstida, krigsårene og 40-tallet. Med bred pensel maler forfatteren ut bakgrunnskulissene: en liten øy i Seattle-fjorden, bebodd av noen tusen fiskere og jordbærdyrkere hvor en stor del av befolkningen nedstammer fra japanske innvandrere. Han legger naturforholdene til handlingens ramme, og en veritabel storm ryster øysamfunnet de få døgnene rettssaken varer. Symbolvirkningen gjør at det lille øysamfunnet oppfattes isolert og oppmerksomheten til leseren rettes mot den tette handlingen. Boka kan selvfølgelig leses som en usedvanlig velskrevet kriminalfortelling. Som den også er. Guterson skriver lett og har en fin tegning av de mange personlighetene slik at de framstår som meget troverdige. Men der fortellingen har kraft er i skildringen av de etnisk spenningene. Et stort antall japanske immigranter veltet inn over USA's vestkyst i de første tiårene dette århundret. De tok med seg sine japanske verdinormer, men ble raskt naturaliserte amerikanere. Slik forfatteren skildrer det, sluttet de entusiatisk opp om sitt nye fedreland etter angrepet på Pearl Harbour. Guterson lar denne konfliktfylte spenningen stort sett ligge. Det er ikke her han setter inn hovedstøtet. Han angriper det offisielle USA, dvs. det 'hvite' samfunnet, som behandlet mennesker av japansk avstamming på ytterst skjendig vis i krigsårene. Regelrette konsentrasjonsleire ble bygget og tusenvis internert. Dette kunne bare gjøres i et samfunn som fra før hadde sterke elementer av fremmedfrykt og rasisme i seg. For lesere flest vil de faktiske opplysningene, som vi har grunn til å tro at Guterson beskriver nær dokumentarromanens faktiske virkelighet, være sjokkerende. Det er denne fremmedfrykten som danner grunnlaget for kriminalhistoriens intrige. Den japanske fiskeren blir på grunnlag av indisier - og det faktum at han etnisk tilhører en annen rase - tiltalt for overlagt drap. Historien beveger seg på grunnlag av dette temaet hele veien. Det er tildels rystende forhold forfatteren beskriver. Av spesiell interesse er det faktum at de fleste innvandrerne til denne delen av USA, var skandinaver og i særlig grad nordmenn. Norske navn florerer hele veien. Dette bør være et viktig apropos til vår sosialdemokratiske prektighet: norske utvandrere tok neppe med seg verdier og budskapet om fellesskap og menneskelig toleranse da de dro over dammen. Sånn sett bør også denne boka være en vekker, den har et budskap som taler direkte til oss. Det er kanskje lettere å forstå dagens Grünerløkka ved å løfte horisonten til noen øyer utenfor Seattle 30-40 år tilbake i tid. Sneen på sedertrærne burde egne seg godt til høytlesing på Fremskrittpartiets landsstyremøter - til almen dannelse- og folkeopplysning. Dette er en drivende god bok, skrevet med varme i persontegningen og med et dirrende og viktig budskap som tema. Den angår oss alle - ikke minst Hedström'ene.
|
Kjell Moe |