Kulturspeilets kommentar
15. august 1997

Finsk på CD - en verdensbegivenhet

Kjell Moe

Kulturspeilet bringer denne uka omtale av to prisbelønte finske CD-er.

Det er ikke tilfeldig at den internasjonale platebransjen lot omtrent det som var av musikkens Oscar-priser drysse ut over disse to CD'ene.

Det er ikke i første rekke slike forhold som teknisk gode opptak, særegen design på omslaget etc. som er utslagsgivende.

Først og fremst er dette kraftig, intensiv og besnærende musikk. Skrevet av en finsk samtidskomponist som samtidig er en av de mest interessante navnene i verden i dag. Vel og merke, i verden - ikke i Norge.

For her hjemme er navnet Rautavaara kanskje ensbetydende med en ukjent fordums langrennsløper, skulle vi tro.

Få eller ingen forbinder noe med komponisten Rautavaara. Det er synd fordi hans komposisjonsvirksomhet følges med årvåkenhet av en hel musikkinteressert verden. Når hans siste symfoni, den syvende, spilles inn på CD er det en begivenhet som også kvalifiserer til platebransjens fremste priser. I Storbritannia er disse to utgivelsene vært mye omtalt i år og befunnet seg høyt oppe på salgslistene.

Rautavaara er ingen ensom svale. Like stor oppmerksomhet får hans kollega Sallinen, hvis operaer også er godt kjent ute i verden, og nylig avdøde Kokkonen. Finske utøvere som Karita Mattila, Matti Salminen og Esa-Pekka Salonen er blant de mest etterspurte i dag.

Det er synonymt med kulturnasjonen Norge at til dags dato har det ikke vært mulig å få kjøpt disse to CD'ene i norske platebutikker, hvor prisbelønte de enn måtte være. Etiketten Ondine har ikke vært representert.

Nå har platebransjens mest utskjelte, Naxos Norge/Musikkdistribusjon, bestemt seg for å distribuere merket. Det alene burde kvalifisere til en kulturpris.

Når vi nå svinger svøpen over norsk tafatthet og selvpålagt uvitenhet, er det fordi vi ønsker å se dette i en større sammenheng.

Norge er et fattig land - på kultur. Vår mangel på kulturell identitet ser ut til å stanse ved natur-frisk-luft-fenalår-bunad komplekset. Vi tror omverdenen vil ha uendelig av vår Grieg/Ibsen/Munch og glemmer derfor at disse tre var europeiske kunstnere. Sin karriere gjorde de i utlandet - ikke i Norge. Ibsen bodde mesteparten av sitt liv i München. Da han kom hjem til Norge, hadde han det viktigste av forfatterskapet bak seg. Det samme kan sies om Munch og Grieg.

Den norsk fortreffeligheten gir seg også bisarre utslag. Som da Den Norske Opera satte det britiske øyriket på ende i juni med sin Nibelungen-ring, en begivenhet som kvalifiserte for de største avisoppslag i førstesider i britiske aviser. Men ikke i norske. Her var man mer opptatt av Solskjær - i engelsk toppdivisjon. Side opp og side ned om engelsk fotball, samt førstesider som oser av lummer sex.

Og praktisk talt ikke et eneste ord om norske operatriumfer på de britiske øyer.

Dette er forskjellen mellom Norge og Finland. Da ensemblet fra den finske nasjonaloperaen kom hjem etter å ha feiret triumfer på Metropolitan og Covent Garden med ny finsk operadramatikk, var den finske nasjonen genuint stolte av dette.

Det var politisk enighet til langt inn i det som kan kalles finsk Fr.p. at ny nasjonalopera måtte bygges.

Nordmenn flest ser ut til å skamme seg over at vi har et operaensemble. I hvert fall skal vi dømme etter løsssalgspressen.

Derfor bør vi lytte til disse to CD'ene i visshet om at denne musikken nå er kjent ute i verden. Bør vi ikke stille oss spørsmålet: har vi ikke komponister her hjemme også?

Jovisst har vi. Både komponister og utøvere og mere som skal til.

Som den finske operasjefen Jussi Rasilainen sa i en samtale med oss: Dere kan gjøre nøyaktig det samme som oss. Dere har komponistene, sangerne og instruktørene.

Sier en mann som har sett praktisk talt hver eneste oppsetning på Den Norske Opera de siste 10-15 årene og som kanskje mer enn noen annen er ansvarlig for det finske miraklet på opera- og musikkfronten.

Dette bør vi merke oss.

Kjell Moe




Kulturspeilet - Akersgt. 41, 0158 Oslo, Tlf. 22 33 30 30
Pluto , Web InfoTech A/S

Spørsmål om redaksjonelt stoff, artikler mv. rettes til Kulturspeilet.
Spørsmål vedr. annonser, linker mv., rettes til Web Infotech.