|
Jeg tror cover-designeren er den som har gitt denne plata den mest dekkende anmeldelsen.
Det er riktignok ikke ofte musikk kritiseres rent billedlig, men denne gangen har Vegar
Werner virkelig truffet spikeren på hodet. Eksperimentelt er et viktig stikkord...
Man har gjennom musikkhistorien stadig blandet stilarter. Siste tilskudd til trenden må
visst være Dag Arnesens "Ny bris" som innholder låter med en saling blanding jazz, funk,
vals og sist men ikke minst, den velkjente bossa-tango-stilen. Joda, her skal det
blandes. Da er det enda godt at de som blander, vet å beherske sine respektive
instrumenter til fulle, særlig i disse tider når den hårfine grensen mellom velspilt
eksprimentell musikk og den rene kakofoni er iferd med å oppløses. Eller er den egentlig
det?
De lærde strides...!
|