Selections
av Miroslaw Balka
Muséet for Samtidskunst

Renvasket eksistensialisme

Av Kristin Andreassen


River, 88-89.
Et verk som tiltrakk vår
ikke-forståsegpåer

Miroslaw Balkas selection møter oss med sin kontemplative ro. Det er med vilje han unngår for mye "ækksj'n" rettet mot et tyveårig, typete publikum.

- Jakten på tapt ungdom er like gammel som menneskeheten,
fastslår Balka ubarmhjertig. Han mener at mange kunstnere er på jakt etter nyheter, og tilpasser sitt billedlige uttrykk deretter. Selv prøver han å skape noe genuint ekte, tidløst, upåvirket av moteretninger innen kunsten. Det hindrer allikevel ikke at han trasser mot samtidskunsten. På spørsmål om han ikke ville begynne å avbilde kropp igjen, svarte han at det krydde sånn av dem i 90-tallets kunst, så det fikk heller vente. Lengsel etter å gjøre det har han, men han vil helst ikke følge moten.

Balka er ikke religiøs Han ønsker at sjelen skal tas på alvor. Derfor er bildene hans eksistensialistiske, ifølge muséets kurator. Selv opplever jeg en religiøs dimensjon i dem, noe som fikk kurator til å gå i fistel. Balka er ikke, jeg gjentar, ikke religiøs!
Etter min mening er verkene hans til og med inspirert av det katolske Polens kirkelige symboler, hvor man bruker både salt og ikoner i sine ritualer ved livets inn- og utgang. Konservator hadde tungt for å svelge dette, og vi skiftet diskret tema.

Utstillingen er retrospektiv, og viser arbeider fra hans figurative periode, samt hans minimalistiske periode som inntrådte omkring inngangen til 90-årene.

Såpe ble fremstilt av menneskefett under 2. verdenskrig Det figurative verket "Fireplace" minner oss om livets slutt. En polakk vil minnes Auschwitz eller Warszava-gettoen. Likeså vil det såpedekkede gulvet i overlyssalen minne polakken på hva (hvem) såpe ble fremstilt av i forbindelse med den 2. verdenskrig, mer enn det vil fremkalle assosiasjoner til hverdagslig hygiene.
KulturSpeilet ventet til Polens sikkert hyggelige ambassadør hadde avliret sine sikkert velvalgte ord, ventet til vinen/champagnen var overstått, og opplevde kunst sammen med en som aldri omtaler denslags i høyttravende vendinger. Vår medfølger så - og så. Og smilte veloppdragent da han hadde bøyd seg for å kikke bak et hull i veggen, og oppdaget at der fantes ingenting... "Keiserens nye klær", var hans respons, da han hørte at museets representant hadde omtalt nettopp disse hullene som en måte å være interaktiv med publikum.
Publikum blir liksom en del av utstillingen når de bøyer seg ned, og observerer - det tomme rom. Vår medfølger smilte igjen, og tiet.

Etter endt omvisning, ble han stående igjen med "Fireplace" og "River" som klare favoritter. "River" ble betegnet som schtilig, og "Fireplace" hadde så bra uttrykk.
Begge to er figurative.
Jeg tror at man får størst utbytte av den tilnærmet minimalistiske delen av utstillingen ved å kjøpe muséets tidsskrift "Terskel" nr. 18. Der bringes et intervju med kunstneren, hvor han forteller bedre enn noen konservator hva han vil med sin kunst.

Utstillingen anbefales, man bør kanskje gå med de man kan tie med, for å oppleve denne.
Gå, se, og kontempler!

Kristin Andreassen




Kulturspeilet - Akersgt. 41, 0158 Oslo, Tlf. 22 33 30 30
Pluto , Web InfoTech A/S

Spørsmål om redaksjonelt stoff, artikler mv. rettes til Kulturspeilet.
Spørsmål vedr. annonser, linker mv., rettes til Web Infotech.