| | | |
Nasjonalballetten: Seks øyne - Tabu kor.: Sølvi Edvardsen, Bárgiduvvon Bálgát kor.: Indra Lorentzen, Babels Tårn kor.: Kjersti Alveberg Premiere: Den Norske Opera 28.2.1998 | |
Seks øyne - tre balletter | |
Grete Nordtømme | |
Tabu - foto: Knut Bry |
Nasjonalballetten presenterer tre nye balletter av norske koreografer. Sølvi Edvardsen
har bred
erfaring, bl.a. kjent for koreografien på sommerkonsertene i Holmenkollen i 1992-94.
Balletten Tabu åpner med en scene hvor en kvinne i sakte suggererende
bevegelsesmønster uttrykker overgangen fra det dyreliknende til det mer
menneskelige etterfulgt av resten av gruppen i en strøm av glidende
plastisk uttrykksfull illustrasjon. Alt utført med en intens nerve og innlevelse.
Resten av balletten består av ulike varierte sekvenser hvor individets kamp visualiseres i forhold til resten av gruppen. Line Alsaker er visuelt frapperende og sterk uttrykkfull i sine solopartier. Gruppen som helhet, både i type formasjonsdans og mer individuelt, markerer seg også med sikker innlevelse. Ikke alle partier står like sterkt, noen mister noe av sin nerve etter en tid. Musikken er av Gorecki og fremføres av Vertavokvartetten, et verk som spenner fra det monotomt repeterende til det kraftfylte, over til det vart lyriske, driver dansen frem. Bárgiduvvon Bálgát (Flettede stier) ble uroppført i 1994 i Kautokeino. Koreograf Indra Lorentzen sier at hun ikke har forsøkt å lage en samisk ballett men at hun undersøker et språk og at dette er et møte mellom ensemblet og joiken. Forestillingen begynner med kraftig tromming fra flere steder i en mørk sal. Så går sangere, musikere og dansere i prosesjon med lys opp på scenen og den ordløse sangen begynner. Forestillingen viser via ulike sang-, danse- og musikksekvenser - ritualer, guddomspresentasjoner og møter mellom mennesker. Ingor Antte Ailu Gaup viser ved sine forskjellige joiker denne formens store uttrykksspenn og skaper slik stemninger og fascinasjon og undring. Birgitte Grimstad har en rolig tyngde og uttrykksfullhet i sin bevegelser og sin sang. Koreografien inneholder elementer fra ulike kulturers dans og bevegelsesritualer. Men forestillingen byr ikke på spesielle utfordringer. Kjersti Alveberg har koreografert Babels Barn. Hun er kanskje mest kjent for sine mange TY-balletter. Forestillingen består av en strøm/et mylder av rare og morsomme og overraskende påfunn og dansesekvenser, til en lydkulisse bestående av sang, snakking på ulike språk samt musikk av meget ulik karakter med med trekk fra forskjellige kulturer. Scenografien laget av Knur Bry, består bl.a. av en stor oval form som svever over scenen hvor det projiseres en strøm av ulike bilder. Ingrid Lorentzen utmerker seg i sin solodans med sin plastisitet, utstråling og spenstige utføring. Hele forestillingen er preget av humor, uanstrengt leken danseglede, gjennomført med stor dyktighet i de mange koreografiske uttrykk fra det enkle til det komplisserte, i originale løft og akrobatikk. |
Grete Nordtømme |