Nasjonalballetten: Svanesjøen
Musikk: Peter Tsjaikovskij, koreografi: Marius Petipa/Lev Ivanov/Konstantin Sergejegv/Anna-Marie Holmes eller Petipa/Ivanov
innstudering: Anna-Maria Holmes
Hovedrolledansere: Nina Aniashvili, Richard Suttie, Teet Kask, Marek Jez
Premiere Den Norske Opera 4. oktober 1997

Vakker Svanesjø

Grete Nordtømme

foto: Erik Berg










foto: Erik Berg
Høstens storsatsing for Nasjonalballetten er Svanesjøen. Peter Tsjaikovskij skrev musikken til denne tidenes mest populære ballettforestilling på oppdrag for Bolsjoi-teateret i 1876. Den er basert på en samling eventyr utgitt av J.K.A.Musäus.
Ny koreografi til balletten ble laget av Marius Petipa og Lev Ivanov i 1895 og etter den tid har balletten vært en ubetinget suksess. Det har vært flere forskjellige koreografier opp gjennom tidene, men denne koreografien brukes som utgangspunkt den dag i dag og deler av den inngår også i Nasjonalballettens oppsetning.

Ny fjerde-akts koreografi
Det som er nytt i denne oppsetningen er fjerdeakt-koreografien av Anna-Marie Holmes. Hun har også skapt en ny avslutning på det helaftens ballettverket. Hun er for tiden leder av Boston-balletten.

Det er vakker formasjonsdans og en avslutning som glir inn som en naturlig del av danseforestillingen. Hennes koreografi er i tråd med den klassiske tradisjon. Personlig opplever jeg ikke dette som nyskapende - men det behøver det vel heller ikke være?

Bravurdanser
Nina Ananiashvili danser i hovedrollen som Odette/Odile. Hun er lett, teknisk god, utfører sjeldne vakre armbevegelser og er sikker i krevende solonummer. Hun er også dyktig i samdans, og tripper slik man sjelden ser på en ballettscene. Kort og godt en bravurdanser.

Richard Suttie i rollen som prins Siegfried er en oppmerksom og var og følsom partner for Anianiashvili, teknisk meget dyktig i samdans, men noe tung i enkelte solosprang i første del av balletten. Men sikkerheten kom seg senere i balletten.

Teet Kask som trollmannen Rothbart har en tilstedeværelse som fyller scenerommet alene med sin dramatiske, dyktige og smidige dans.

Marek Jez utmerker seg i sin rolle som hoffnarren med sine energiske og spenstige sprang.

Svanene
I andre og fjerde akt som foregår ved svanenes sjø viser de seksten danserne at de er godt drillet med hensyn til synkronisering. Nå mangler det bare den siste lille selvfølgelige lettheten.

Tredjeaktens czardas
I denne scenen utmerker de seks parene seg med driv, fart og sprudlende danseglede.

Ujevn åpningscene
Åpningsscenen ga noe ujevnt og uordnet inntrykk. Jeg fikk intrykk av at dansen var ikke i takt mned orkesteret. Først mot slutten av akten fungerte det bedre.

Forstyrrende applaus
Særlig kveldens udiskutable stjerne, Nina Ananiashvili, ble stadig applaudert for sine prestasjoner, selv midt i utførelsen av dansen. Jeg opplevde dette som meget forstyrrende, og jeg vil tro at det vanskeliggjør konsentrasjonen for danserne og orkesteret.

Vakker forestilling
Det er tydelig at det er blitt arbeidet hardt med presisjon, tempo og ensembledans. Forestillingen gir dermed et gjennomarbeidet og kraftfullt inntrykk med dyktige solodansere og et veltrimmet corps de ballet.

Totalinntrykket er at dette er en sterk og vakker forestilling, dog med enkelte småting som det må arbeides videre med.

Publikum var meget begeistret, det var stående trampeklapp med mange fremkallinger.

Grete Nordtømme