| |
|
|
Rakhmaninov: Cellosonate op. 19,
| |
Tenn stearinlyset og dra opp rødvinen | |
av Kjell Moe | |
|
Ovennevte tittel er på ingen måte parodisk ment. Det
er faktisk noe av en viss verdi, eller kall det livskvalitet, å kunne tenne stearinlys og
nyte rødvin. 70-talls generasjonen lyttet til Cat Stevens når
omstendighetene kunne invitere til slike seanser. 80-talls
generasjonen hadde som kjent ikke tid til annet enn å fly på byen, leke japper
og drikke Perrier.
Vi på sent 90-tall har alstå muligheten til å plukke fram Truls Mørks cellospill med smektende musikk av Rahkmaninov. For uansett hvordan man liker Rahkmaninov, eller om man i det hele tatt ønsker å ha noe forhold til denne senromantikkerens sødmende musikk, er det ikke til å unngå at den er stemninsskapende. Når man i tillegg har mulighet for å føle vibrasjonene fra Truls Mørks Domenico Montagnana-cello i magen, ja da skjønner du kanskje hvor jeg vil hen med musikk for den stemningsskapende tosomhet. La oss ikke bare være rasjonelle i vår bedømming av musikk. Det er lov å innrømme at klassisk musikk også kan tjene langt andre funksjoner enn også bare den musikalske nytelsen. Her har du altså Truls Mørks seneste CD. Vi ante det nok og leser ut av hans konsert-program verden rundt for tiden: han satser på det østeuropeiske. Her er det sonater av Rahkmaninov og Mjaskoskij vi får høre. Og vi skal ikke gjette for mye om vi får mer Mjaskovskij av ham, samt Prokofiev. På denne CD'en er det pianisten Jean-Yves Thibaudet som gir cellisten tonefølge. Og vi kan ikke si annet om innspillingen enn at den holder de beste musikalske mål. Så finn fram stearinlysene og luft rødvinen. Det er ingen ting å skamme seg over! |
Kjell Moe |