|
|
|
|
Kulturspeilets
kommentar
| |
Selvgodheten i steinrøysa | |
Kjell Moe | |
|
For litt tid tilbake lot vi falle noe tanker i denne spalte om norske verdensmestere.
Det skjedde samtidig med det som trygt kunne kalles tiårets mismatch på Ullevål Stadion, da Norge såvidt greidde å holde finnene stangen i fotball. Nå burde ordene om verdens beste få ny aktualitet: forleden utspilte Drillos de regjerende mestere i fotball etter alle kunstens regler. Samtidig har debatten om den norske selvgodheten blusset opp. Enkelte journalister har tatt fatt i samme problemet vi satte til drøfting: det er ikke så helt sikkert at resten av verden synes at denne steinrøysa er så prektig som vi selv ønsker å innbille oss. Snarere er det kanskje slik at den norske selvgodheten irriterer. Jagland benekter. Slike tanker passer ikke til fundamenteringen av det norske huset. Vi opplevde de første signalene under ski-VM i Trondheim. Finske journalister som tilhører et folkeslag som av lynne burde stå oss temmelig nære, var fly forbanna på den norske sjåvinismen. Vi burde ha lyttet til hva de sa. For disse signalene er av uvurderig verdi. Det går langt utover hva Kulturspeilet burde engasjere seg i hvis vi også tok opp hvalsaken eller satte lupen på fenomenet Bastesen: hva er det som får oss til å trives i rollen som ville vikinger? Hva slags selvbekreftelse måtte det ligge i å vise all verden at vi er barbarer som elsker å drepe hval og sel og spise kjøttet? Derimot vil vi sette søkelyset på kulturlivet: gjentar Lillehammer-syndromet seg også her? Nå står sommerens festivaler for døren. Norske artister drar utenlands og markerer seg. Oslo-filharmonikerne erstatter Wiener-filharmonikerne på festspillene i Salzburg. Tysklands største musikk-festspill, Schleswig-Holstein festivalen, vier seg til Norge og norsk musikk som årets hovedtema - mellom Østerrike i fjor og Italia neste år. Utenlandsk musikkpresse skriver om Risør-festivalen som den mest intime og engasjerende av alle. Vi har grunn til å være stolte av dette. Men derfra til å tro at landet i steinrøysa har verdens beste musikere og er aktet og berømt for sine framifrå kunstneriske standard, vil være en smule for drøyt å si. Vi bør være nøkterne, beskjedne og ydmyke. Bare gjennom det kan vi få vekk noe av det negative bildet som vi har skapt av oss selv overfor omverdenen. La oss like gjerne slå fast at grunnen til Oslo-filharmonikernes store suksess ute i verden først og fremst er et resultat av den internasjonale anseelsen som Mariss Jansons har. Vi behøver ikke si noe negativt om de kunstneriske kvalitetene til Den Norske Operas Nibelungen-oppsetning, ved å våge den påstand at grunnen til at de er invitert til gjestespill i Norwich nå i juni har to årsaker: DNO's produksjon er den rimeligste på det internasjonale markedet i dag. Dessuten er det britiske publikummet sulteforet på spenstig og frisk Wagner etter den grandiose fadesen Royal Opera House har hatt med sin Ring de siste sesongene. Årsaken til at musikk-Norge er tema på årets Schleswig-Holstein festival, skyldes neppe at steinrøyslandet har ytt like store bidrag til musikkhistorien som Østerrike og Italia. La oss like gjerne innrømme det: økonomiske vurderinger spiller inn også på kulturens område. Et Tyskland med betydelige økonomiske problemer og arbeidsledighet, har også et våkent øye for steinrøysas oljerikdommer. Slik kunne vi fortsette. La oss ikke gå helt ut av støvleskaftet når det for alvor braker løs om noen uker. Det er bedre å beholde nøkternheten og forvente at større suksesser venter. På kulturens område er vi ennå for smånisser å regne - selv i nordisk sammenheng. Bare når det gjelder opera: kan vi oppvise maken til de grandios festspillene finnen oppviser om sommeren - med Savonlinna som flaggskipet? Har vi den atmosfæren som vi finner i Drottningsholmsteatern? Kjenner vi endog til hva som foregår i Gustav Vasas gamle slott i Vadstena? Og når det gjelder Nibelungen og Wagner: islendingene greidde det mesterstykket for et par år siden å få komponistens sønnesønn til og komme til Reykjavik og være kunstnerisk ansvarlig for en miniversjon av Nibelungen-ringen koblet med de islandske ættesagaene. La oss fortsatt gå stille i dørene - og nyte de store øyeblikkene vi opplever. Som en Kr.F.-politiker uttalte en gang: Norge er et land i verden. |
Kjell Moe |