Tema: Teater i krise
Tekst og fotos: Kjell Moe

Nationaltheatret - tyve år krise

.
Tema: Teater i krise
Se også:
Krise Nationaltheatret
Teaterdød i Oslo






Nationaltheatret: Krise og publikumssvikt...















....men må neppe stenge dørene



















Ellen Horn, teaterets redningskvinne
Nationaltheatret varslet nylig om at teateret ligger tre millioner i underbalanse. Sparetiltak er iverksatt og spilleplaner forandret. I virkeligheten er situasjonen langt mer alvorlig enn det teatret liker å opplyse. Det store budsjettunderskuddet som følge av publikumssvikt på Arkitekten vil først slå ut senere på høsten.

Nationaltheatret - krise på krise

Ved å gå gjennom Nationaltheatrets historie finner man et gjennomgående tema: økonomiske kriser. Teatersjefer har kommet og gått - mest etter mislykkete oppsetninger og feilslåtte satsinger. Kassa har vært skrapet mer enn én gang. Teatret har helt siden det startet opp i 1899 vært så å si i kontinuerlig krise.

Sett i lys av forholdene ved teatret for 60-70 år siden, er dagens situasjon for mindre enn en fjert å regne.

Jens Chr. Hauge

Det måtte en offentlig fullfinansiering til for å sikre teateret en sunnene driftssituasjon og et repertoar med større armslag, forøvrig etter forslag fra Jens Christian Hauge som på 60-tallet la grunnlag for den offentlige støtteordningen vi har i dag. Den tidligere forsvars- og justisminister og Milorg-sjef under krigen mente at det offentlige skulle ha helt og fullt ansvar for teatrene. Slik ble det da også.

Når Hauge så entret styreformannsposisjonen ved teatret og Arild Brinchmann var teatersjef, kunne landets hovedscene nyte godt av gode og rike år med et spennende valg i repertoar og kunstnerisk spennkraft i spilleplanene. Teatret opplevde på hele sytti-tallet en kunstnerisk gullalder.

Streik og fallitt

Det var med ansettelsen av Toralv Maurstad som teatersjef i 1977 at teateret gikk inn i den store 'krisetiden' som vi ennå merker ettervirkningene av.

Skuespillerne gikk til streik, samarbeidsforholdene internt ved teatret skar seg totalt og økonomien gikk rett vest. Til overmål brant hovedscenen ned i 1979 og teateret ble uten sin viktigste scene å spille på i seks år før den ble gjenåpnet i 1985 med Peer Gynt.

Kjetil Bang-Hansen ble ansatt som ny teatersjef, og teateret trynet totalt i sitt forsøk på å rette opp den akkumulerte underbalansen på nesten tyve millioner med en overdimensjonert utstyrsoppsetning av Den Glade Enke. Teatersjefen måtte gå og gjelden økte dramatisk. På et tidspunkt er det ikke galt å si at teateret lå nesten femti millioner i minus, et tall noen ansvarlig aldri vil tørre å bekrefte.

Konkurs

På dette tidspunktet var teatret i realiteten konkurs. Det var også flertall på Stortinget å slå teateret konkurs. Offentlighet og politikere var etterhvert blitt mektige leie av de stadige problemene ved teateret.

Det var da underet skjedde: teateret tok seg sammen, nærmest i dødskrampe, gravla alle stridsøkser, valgte ny kunstnerisk ledelse - troikaen - og iverksatte en snuoperasjon.

Snu-operasjon

Det var denne snuoperasjonen - som ble startet i 1988 - som skulle gi teateret en ny giv, og spikre et reisverk for en organisasjon og økonomistruktur som ikke skulle tillate senere miserer.

Dette var - og er fortsatt - en helt unik hendelse i norsk teaterhistorie. Det var de ansatte selv som var drivkraften bak denne operasjonen. Initiativet forårsaket mange positive reaksjoner hos politikerne. Konkurs var avverget.

Siden teateret ennå faller ned i 'gamle synder', er det naturlig å stille spørsmål om denne snu-operasjonen egentlig aldri ble fullført eller om den bare var et skalkeskjul for å få 10 millioner i gjeldssanering fra Stortinget.

Likevel er det himmelvid forskjell mellom teatrets situasjon i 1987-88 - og de tallene som verserer i dag. Det nytter overhodet ikke å sammenlikne.

Stein Winge

Stein Winge ble teatersjef, men også han møtte den økonomiske veggen og måtte gå av i 1992. Ellen Horn tok så over, og hun er nå inne i sin andre periode som teatersjef.

Når hun nå varsler om at teateret har opparbeidet en underbalanse på inntil tre millioner ved årets sesongstart, er dette neppe noen krise i den dimensjonen man er vant til ved teateret, selv om tallene nok vil bli noe større utover høsten. Det er på ingen måte noen fortsettelse av de krisetilstandene som herjet teateret og preget avisenes førstesiden for inntil fem år tilbake.

Hvorfor Nationaltheatret?

Det de fleste spør seg er: hvorfor er det alltid Nationaltheatret som befinner seg i krise? Og: hvorfor skal det være så vanskelig å drive dette teateret i økonomisk balanse?

Selvfølgelig er det også kriser ved andre teatre. Det Norske Teateret kjører mindre offensivt og mer forsiktig ved årets sesongstart sammenliknet med tidligere. Oslo Nye Teater har betydelige problemer. Men det er Nationaltheatret offentligheten er fokusert på.

Svaret er selvfølgelig at ved dette teateret finnes en vitalitet og kunstnerisk spenning man kanskje savner andre steder. Landets fremste skuespillere er tilknyttet dette teateret, og man forventer at det som skapes av kunst ved teatretes scener er av fremste klasse.

Derfor må man finne seg i at offentligheten er fokusert på National - på godt og vondt.

'Fyrbøter i helvete'

Toralv Maurstad har uttalt at det å være teatersjef ved Nationaltheatret som er som å være 'fyrbøter i helvete'.

Det er et tankekors at dette teateret i løpet av de siste tyve årene har forbrukt - og nærmest fortært - flere av landets ledende scenekunstnere og instruktører, fremragende scenepersonligheter som Toralv Maurstad, Kjetil Bang-Hansen og Stein Winge.

Spørsmålet er hva de kunne ha tilført landets ledende scene med de fremste skuespillerne vi har, hvis de ikke var blitt involvert i kiv og krangel og kriseadministratorer for feilslått økonomi.

Er det noe galt med organiseringen av landets hovedscene?

Eller er det noe som 'sitter i' veggene ved dette teateret som gjør at det alltid vil gå galt?

Kulturspeilet vil følge opp temaet Teater i krise med flere artikler i ukene framover.

Kjell Moe




Kulturspeilet - Akersgt. 41, 0158 Oslo, Tlf. 22 33 30 30
Pluto , Web InfoTech A/S

Spørsmål om redaksjonelt stoff, artikler mv. rettes til Kulturspeilet.
Spørsmål vedr. annonser, linker mv., rettes til Web Infotech.