Kulturspeilets kommentar
13. juni 1997

Fotball og Grieg

Kjell Moe

Her om dagen meldte avisene at to norske finansjapper og fiskeredere hadde kjøpt det engelske elitefotballaget Wimbledon.

Det var da vi for fulle ble klar over at det står virkelig dårlig til med den norske overklassen.

Prangende bustader, slott på fjellet og motorrace på fjorden kunne vi i det minste godt tåle. For det angår oss i svært liten grad. Vi mener: hvis nyslåtte pengebaroner som har gjort miliarder av å bånnsuge all den fisken som finnes utenfor Sør-Amerikas kyster med eller uten lovlige midler og redskaper, finner å måtte omsette sine uventede inntekter i brølende racerbåter, er det oss fullstendig et fett.

Det eneste måtte være hvis de foretar soniske forsøplinger oppe i våre egne ferietilværelser. Men der har vi altså våre metoder som vi ikke skal røpe her.

Derimot bør vi ha dyp bekymring for hvordan den norske overklassen er i ferd med å forfalle.

Tidligere generasjoners fiskebaroner visste hvordan de skulle omsette sine milliarder. De satte dem i hvert fall ikke inn i hurtiggående båter eller halvville fotballag på de britiske øyer, som har gjort seg mest bemerket ved sin gjennomførte rå og brutale spillestil.

Tar vi bare patriserne i Bergen som eksempel vil vi se at i forrige århundre omsatte de sin fortjeneste i klippfisk og shipping i langt andre ting enn i voldelig fotball og fartsglade båter.

De opprettet i stedet stipendier, grunnla fonds og etablerte ordninger som gjorde at Bergen i forrige århundre, og delvis i hele dette, har vært Norges ledende kulturby. Komponister og artister som Edvard Grieg og Ole Bull fikk anledning til å komme ut i verden, studere, få erfaring og bryne seg.

Hva dette har hatt av betydning for musikkhistorien i Norge, kan knapt ikke beskrives.

Dette har fortsatt inn til våre dager. De samme legatene og midlene brukes den dag i dag til å sponse Bergens-filharmonikernes innspillinger av Sæveruds orkestermusikk. Dermed får ikke bare Norge, men en hel musikkverden anledning til å stifte bekjentskap med musikken til en fascinerende komponist som til nå ikke har vært overrepresentert i platekatalogene.

Festspillene i Bergen har i snart femti år vært Norges viktigste kulturelle ansikt overfor omverdenen. Heller ikke denne festivalen hadde fått den status og kulturelle kraft uten støtte av det bergenske borgerskaps likvide midler.

Nå ligger det neppe for vår ideologiske grunnholdning å hylle rederkapitalens idealistiske offervilje. Derimot uttrykker vi dyp bekymring. Den norske overklassen er i ferd med å forflates. Den fylles av fiskeskippere som dessverre tror at manndom representert ved rå fotball-lag og overdimensjonert motorkraft er veien å gå.

Vi sukker. Og tenker på den dannelse som ligger bak Bergens-patrisiernes sofistikerte grunnholdning. De skaffet oss en Grieg og noen fabelaktige Sæverud-CD'er.

Det er mer enn hva vi kan si om fiskegutta fra Molde.

Dannelse er noe man bare kan håpe på, ikke kreve. Derfor ser det stygt ut.

Kjell Moe




Kulturspeilet - Akersgt. 41, 0158 Oslo, Tlf. 22 33 30 30
Pluto , Web InfoTech A/S

Spørsmål om redaksjonelt stoff, artikler mv. rettes til Kulturspeilet.
Spørsmål vedr. annonser, linker mv., rettes til Web Infotech.