Obelisken på Place de la Concorde - i Yves Klein's egen blåfarge,
International Klein Blue
Yves Klein med noen av sine arbeider
En kunstner forsøker å oppheve tyngdekraften
Performance med strykekvartett og nakenmodeller, foto: Shunk
|
Yves Kleins kunst vises nå i Museet for samtidskunst i Oslo. Dette er den første store retrospektive Klein utstillingen i Norge noensinne.
Utstillingen er et samarbeidsprosjekt mellom Museet for samtidskunst i Oslo, Sara Hildén-museet i Tampere og Museum of Contemporary Art i Sydney. Den åpner i Oslo, for så å gå videre til Finland og Australia.
Utstillingen omfatter 65 arbeider, samt dokumentasjonsmateriale. Utstillingen dekker de fleste aspekter ved Kleins kunstneriske produksjon: som bl.a. monokromer, antropometrier, kosmogenier, skulpturer, ildmalerier.
Yves Klein ble født i Nice 1928 og døde i Paris 1962.
På tross av sitt korte liv var han svært produktiv, og skapte både banebrytende og vakker kunst.
Selvlært
Han var hovedsaklig selvlært som kunstner. Men hans søkende og nysgjerrige natur ga ham muligheten til å spenne kunstnerisk over et relativt bredt spekter.
Fargen
Han hentet sin inspirasjon fra bl.a. Giotto og Delacroix, fargen sto sentralt i deres kunst. Klein skapte på denne måten ny kunst som var basert på de gamle mestres kunstsyn og i disse konkrete tilfelle deres fargesyn. Fargen var for Klein sannheten og blå var den sanne fargen. Blått representerte også for ham synliggjøringen av det usynlige.
I.K.B. - International Klein Blue. Denne blåfargen som er en mellomting av koboltblå og ultramarin - er karakteristisk for flere av Kleins arbeider. I mai 1960 tok Klein patent på blåfargen som har fått betegnelsen I.K.B.
Mest kjent er han kanskje for sine ensfargede blå malerier eller for arbeider der han lot kvinner dyppet i blå maling være levende "pensler" med publikum til stede (Såkalt "Body Art" er en form for happening hvor kunstneren bruker sin - eller en annens - kropp som det primære uttrykksmiddel. Betegnelsen har vært i bruk fra ca.1967.)
Skjønnhet
Han skapte verker som ennå overrasker med sin skjønnhet - av rene pigmentfarger, gull, ild, eller av svamper. Verkene hans er svært estetiske, der er ingen form for tilgrising hverken når kvinnekropper fylte med maling trykkes mot papir eller når han bruker den sterke blåfargen i pulverliknende form på forskjellige gjenstander. Hvert kunstverk virker grundig vurdert.
I noen av hans bilder har han benyttet flammekaster på lerreter preparert med et tynt lag asbest. Disse ildmaleriene er svært vakre og gir et lysspill som er høyst fascinerende.
Radikal innstilling til hva kunst kan være
Etter sin tidlige død fikk Klein en tilnærmet mytisk status. Med sin radikale innstilling til hva kunst kan være, har han fått stor betydning for samtidskunsten.
Han hører til en av konseptkunstens grunnleggere, sammen med Marcel Duchamp, Piero Manzoni og Lucio Fontana.
Hans radikale og revolusjonerende kunst når sitt høydepunkt omkring 1958-62 med en serie avgjørende arbeider: Svamper, kosmogonier, ild, luftskulpturer og antropometrier.
Det er også verd å nevne det teoretiske arbeidet hans "Kunstens og arkitekturens utvikling mot det immaterielle", en konferanse ved Sorbonne i 1959 og hans musikalske komposisjoner: Monotone symfonier.
Favne det immaterielle
Essensen av Kleins kunstneriske innsats besto i å favne det immaterielle: Energien i naturen og mennesket, lyset, luften, ild og vann ville han gi billedlig form.
Han forsøkte å uttrykke det umulige.
Ved å male på kvinnekropper ønsket han å forminske avstanden mellom kunsten og det virkelige liv.
Yves Klein formidler en sanselig kunst, som ikke appellerer direkte til vår tradisjonelle forståelse. Hans kunst treffer våre utrente sanser. I prosessen hvor man absorberer hans kunst kan man kanskje stille spørsmålstegn til: hva er kunst? Kanskje det er nettopp dét han ønsker; få oss til å stille spørsmål. Hva kunst er og hva den gjør med oss er evig aktuelle temaer.
Vår bevissthet må vekkes, dette er ikke kunst man skal gå forbi i halvsøvne. Det er først når betrakters reaksjonsevne er vekket at kunstverket er helt.
Samspill mellom kunstner og betrakter
Yves Klein skaper kunst som er direkte avhengig av et samspill mellom skaper og betrakter. Når skaper og betrakter sammen aktiviseres, skapes vibrasjoner. Det egentlige kunstverket finnes dermed bare i kunstnerens og betrakterens bevissthet, og motsetningen mellom kunstner og betrakter skal etter intensjonene bli opphevet: betrakteren blir medskaper. Betrakterens tilnærming kan sammenliknes med en kunstnerisk prosess. Prosessen skal føre til at betrakteren oppfatter hva kunstneren har tematisert i konseptet. Temaet er f.eks. tiden, døden, kroppen(body art), den uberørte naturen (land art), politikken, hverdagen, kjedsomheten eller kjærligheten. Hensikten er altså å utvide bevisstheten.
Kunsten en tankemodell
Det er viktig å merke seg at konseptet ikke blir presentert for publikum som et kunstverk. De utstilte materialene og objektene, er satt sammen i en bevisstgjort og spesiell orden, som skal gi publikum et utgangspunkt for refleksjon. Konseptet er en tankemodell. Det er den grunnleggende ideen bak(forestillingen, bildet) som er viktig ikke nødvendigvis kunstverkets fysiske form.
Fysiske spor
Det overliggende mål for Klein var dermed å prøve å nå frem til en åndelig dimensjon i sin kunst. Han søkte å gripe det metafysiske - det ikke-fysisk eller immaterielle. Det paradoksale er at han etterlot seg mange fysiske spor som viser hans forsøk på å nå denne meta-fysiske dimensjonen.
Men selv om han skaper konkret fysisk kunst, som sannsynligvis ikke er til å unngå, gir han betrakter en mulighet til å sanse og reflektere rundt det ikke-fysiske som ligger og svever rundt det fysiske. Slik får det fysiske mening.
|