| | | |
Ståle Kleiberg: Kammermusikk
| |
Absolutt ikke modernistisk | |
av Kjell Moe | |
|
Man kan på ingen hefte betegnelsen modernist på den unge komponisten Ståle
Kleiberg. Snarere er det Debussys toneverden som man gjenkjenner når man hører
musikk som hans fløytesonate, to Montal-dikt og klavertrio. Impresjonismens
tonespråk er det iøynefallende - og man stiller seg spørsmålet: hva
så? Er det mulig for oppvoksende norske komponister på terskelen til det tyvende århundret å tillate seg å komponere musikk som likegjerne hører hjemme i det forrige århundret? Slik kan man spørre. For det er hverken noe banebrytende eller epokegjørende ved den musikken som Ståle Kleiberg presenterer oss. I tillegg inneholder CD'en hans strykekvartett og tre Shakespeare-sonetter. Det er behagelig musikk, lyttervennlig for å si det slik, og her er det intet som skurrer mot ørene. Og derfor ingen spenning, ingen utfordring. Intet til å ta tak i deg og nakkeriste deg. Dette er den første CD'en hvor mezzo-sopranen Ingebjørg Kosmo medvirker. Forventningene var ikke små til denne lovende sangerinnen som vi alt har sett i en rekke strålende oppsetninger på Operaen. Men har var det ingen schwung a la Rosenkavaleren over stemmen hennes. Hun virket merkelig tvunget, uferdig som sanger - hvis man som sagt ikke har hørt henne før. |
Kjell Moe |