Puccini: Tosca
Barcelona-operaens (Liceu) solistensemble, kor og orkester
Victoria-teatret 19.4.1997

Tosca-premiere i Barcelona

av Ann-Mari Koppang













Å være tilstede på en premiere i Sydeuropa, kan få hvilken som helst nordbeor til å miste objektiviteten til forestillingen. Man blendes av frodigheten, sensualiteten, den totale hengivenheten og galskapen - at det av og til grenser til råhet, sure klanger, og at fiolinen "mister" noen toner i graven, det tar ikke jeg så høytidelig - men det gjør publikum. Høylytt protesterer de, men fem takter senere sukker de salig over et kongenialt uttrykk eller over en himmelsk pianissimo.

Tosca ble spilt på teater Victoria, fordi nedbrente Liceu ikke blir klar før om tre år, sies det.....

Det er tydelig at en teatersal ikke holder for opera. Det blir ikke samme lydopplevelse - og jeg tenker da også på Oslo-operan som heller ikke får det organiske uttrykk i spill og sang. Tosca som kammerspill - er det mulig? Det ble en fortettet forestilling der svette og salivet ikke riktig fikk plass. Samspillet var godt, men ikke homogent.

Tosca sunget av den russiske og kraftfulle Galina Kalinina kom seg etter hvert. Når man veier noen tonn for mye, er det ikke så lett å spille den yndige og amorøse sangerrinnen i første akt. I andre kommer hun til sin rette i det dramatiske forløpet med fortvilelse og listighet som overvelder oss. Tosca velter over oss som reneste Niagarafossen, hun kliner oss utover stolsetene med sine russisk-stereoide halsbrekkende intervaller.

Jeg skulle kunne kartlegge de lave 'tonene' og 'hullene' som de så galant kamuflerte med improvisasjoner som krever år på scenen. Bravo!

Cavaradossi sunget av Jaume Aragall (Barcelonas egen Pavarotti) synger med naturstemme uten en bevisst teknikk. Det holder, men såvidt.

Vi har få farlige og sexy Scarpia - her sunget pent av Joan Pons, er ikke en av de. Angelotti - `Tosca`-historiens knutepunkt, sunget av Cristofor Viñas er en katastofe, både sanglig og scenisk. Spolette er en viktig rolle, som ikke alltid besettes av gode tenorer p.g.a. rollens størrelse, men her absolutt godt sunget og spilt av Alfred Heilbron. Må óg nevne presten (sagrista), sunget og spilt av Ivo Vinco, som gjorde meget ut av en liten rolle, bravo!!

En streng og puritansk scenografi av Joaquim Roy, krever en mer genial lyssetting. Kostymene av Merce Paloma , innleid av Køln-operan var vakre og tradisjonelle. Liceus orkester ledet av Marco Armiliato var greit nok, minnet meg om Oslo-operans orkester slik det kunne lyde for et par sesonger siden. På premierer er man nervøs - og det merket men her.

"Normalt"( i Norge), tar operan Tosca ca. to timer.Her tok det tre. Det var pause med `Cava` (Spanias egen champagne under kr.10 pr. glass) - og lange, ville applauser.

Er vi for "kultiverte" - er vi for "låste" i forhold til timer og minutter ? P.S. Jeg rakk T-banen- tross at operan ikke begynte før kl.21.00

Ann-Mari Koppang