| | | |
Verdi: Rigoletto
| |
Praktfull sang - blodfattig drama | |
av Kjell Moe | |
" Bevares for en sangerinne Norberg-Schulz er blitt!.". "...i 'Caro nome...' sto hun for .. høydepunktet i en svært velspilt og musikalsk fremragende forestilling med mange ypperlige sangere i flere roller." "Det var befriende å høre en sopran som både kunne synge rent og klart og holde tonen uten det minste lille skjelv av vibrato." "Halstein Moe har praktfulle stemmeressurser" "Vi kom likesom ikke på innsiden av hoffnarren og pukkelryggen Rigolettos tragedie" "Jon Runar Arason var et spennende bekjentskap" "Jevnt over er det et sterkt lag med solister som står på scenen i denne oppsetningen" Joel Revzen ledet oppsetningen med musikalsk sikker hånd" "...som drama fungerer denne oppsetningen dårlig" "Denne oppsetningen savner en instruktør-hånd" "Solistene og orkesteret redder oppsetningen, i første rekke Norberg-Schulz.... la ikke innvendingene mot mangelen på drama og regi hindre deg i å oppleve henne på scenen" "En slik praktfull sanger er vi ikke bortskjemt med her hjemme" | Dette er først og fremst Elizabeth Norberg-Schultz' forestilling. Bevares for en sangerinne
hun er blitt! Det er ikke først og fremst i ytre prakt og volum hun slår til, men i en renstemt klarhet som er sjelden
å høre blant sopraner. Hun gjorde sin entre noe nølende, og vi fryktet et øyeblikk at de harde vindkastene fra Nordpolen som herjer landet i disse dager, hadde gjort henne noe indisponert. Men hun tok det tilbake: i de krevende koloratur-partiene i 'Caro nome...' sto hun for en gnistrende og uanstrengt sang. Uten tvil høydepunktet i en svært velspilt og musikalsk fremragende forestilling med mange ypperlige sangere i flere roller. Norberg-Schulz' forestilling Det var befriende å høre en sopran som både kunne synge rent og klart og holde tonen uten det minste lille skjelv av vibrato.
Musikalsk festforestilling Ved siden av Norberg-Schulz så vi Trond Halstein Moe som pukkelryggen Rigoletto, og han gjorde denne rollen for første gang. Halstein Moe har praktfulle stemmeressurser, og det skal bli spennende å følge ham i tiden framover. Men det virket som han hadde noe vanskeligheter med å tøyle stemmen hele veien. Til tider ble det for mye volum og for lite intonasjon. Særlig merket vi det i partiene med Norberg-Schulz. Her kunne han med fordel ha dempet seg en anelse for å la hennes spede klarhet slippe tydeligere til. Dessverre falt også han som offer for oppsetningens store svakhet: mangel på regi. Det blir noe blodløst og fattig når han skal uttrykke sin fortvilelse. Vi kom likesom ikke på innsiden av hoffnarren og pukkelryggen Rigolettos tragedie. Spennende bekjentskap To til må spesielt nevnes, begge også med rolledebut i denne oppsetningen: Krzysztof Borysiwicz som leiemorderen Sparafucile og Magne Fremmerlid som greven av Monterone. Begge kom sanglig sett meget bra fra sin debut. Særlig likte vi Fremmerlids mørke intonasjon når han sverger sin forbannelse over Rigoletto. På alle plan var det sanglig sett mye fint å høre. Jevnt over er det et sterkt lag med solister som står på scenen i denne oppsetningen. Velklingene orkester Dette skal ikke ta fra Revzen at han ledet oppsetningen med musikalsk sikker hånd. Med inspirerende dirigenter hører vi også hvor prakfullt det lyder fra orkestergrava. Vi har et operaorkester på et høyt internasjonalt nivå. Mye positivt å si Fungerer ikke som scenedrama Med ett unntak. Dekorasjonene til siste-akten ga oss den spenningen og det lille løftet vi savnet så sårt i de to tidligere aktene. Blanklakk holder ikke Oppsetningen savner regi Forventer handling og engasjement Velger man et av Verdis dramaer som sceneforestilling bør man også forvente en regi hvor solistene ikke blir tvunget til å stå i positurer og framsynge sine partier nærmest uten følelse og innlevelse. Vi vil ha samspill, handling og uhygge på scenen. Vi vil bli engasjert i det som foregår. Det hjelper ikke at de synger over all måte framifrå bra der oppe. Vi vil ha litt mer! Norberg-Schultz redder oppsetningen Gå og se Elizabeth Norberg-Schulz før hun forsvinner til La Scala og gjør Figaros Bryllup med Bryn Terfel i juni! |
Kjell Moe |