Berlin


Et hundre

BERTHOLD BRECHT 100 ÅR

Dikteren vil hylles på hundreårsdagen og selv tidligere vest-tyskere som så på ham som DDR-statens nasjonaldikter, har etterhvert fått et noe annet inntrykk av denne store dramatikeren som satte betydelige spor etter seg såvel i teateret som i diktning. Han ba DDR-regimet å 'velge seg et nytt folk' etter arbeideroppstandene i 1952. Den offisielle Brecht-utstillingen i Berlin finner sted på Kunstakademiet og åpnes 25. januar. Den vises til slutten av mars med tittelen '...und mein Werk ist der Abgesang des Jahrtausends' og viser dokumentarisk materiale som skal belyse hans diktning og prosessen som lå bak.

På Deutsches Theater går en serie programmer som vil belyse dikterens forhold til sine kvinnelige sekretærer. Hans erotiske forhold hadde også den siden at flere av dem ble satt til å skrive tekst og at mye av denne produksjonen viste seg etterhvert å ha selvstendig karakter. Noen av dem var betydelige dramatikere på egenhånd og det blir mer og mer vanlig å opplyse om delt forfatterskap i enkelte Brecht-oppsetninger.




Picasso i Berlin
Siden starten den mest omtalte og til tider den mest besøkte utstillingen i Berlin: Picasso und seine Zeit - die Sammlung Berggruen i Charlottenburg. Egentlig er det like mye Paul Klee og berlineren Heinz Berggruen som forlot sitt fedreland da nazistene kom til makten, som det dreier seg om. Nå har denne 82-årige kunstsamleren vendt hjem til sin fødeby, og donert en kunstsamling som er enestående på alle vis. Berggruen knyttet vennskap og kontakter med tidens fremste kunstnere - som Klee, Picasso og Frida Kahlo som han også hadde et kortvarig hektisk forhold til. Som kunstsamler var han derfor enestående. Når han nå gir sin samling til hjembyen er det med en klar mening: han vil fylle igjen de kulturelle hullene som nazistene etterlot seg. Utstillingen blir stående i minst ti år, har Bergruen lovet. Vær tidlig ute for å komme inn, det er lange køer foran utstillingenslokalene.

GUGGENHEIM I BERLIN

Tanken om at Guggenheim-stiftelsen i New York skal ha en avlegger i Europas mest sentralt beliggende hovedstad, er nå blitt til virkelighet. I en nyrestaurerte del av bygningen til Deutschen Bank på Unter den Linden presenterer arkitekten Richard Gluckmann en 510 kvadratmeter utstillingshall med vegger i hvitt og gulv i grått. Deler av den faste utstillingen i Guggenheim-museene i New York og Venezia vil nå bli overført til Berlin. Til selve åpningsutstillingen presenteres også arbeider av Robert Delaunay laget i tidsrommet 1909-14.

BERLIN - EN NORSK KUNSTNERBY


Edv. Munch: Walter Rathenau (Märkisches Museum, Berlin)
Berlin er den av Europas storbyer som kanskje har størst tilknytning til norske kunstnere og norsk kunstmiljø - i hvert fall fram til 1930-tallet. Norske musikere, forfattere og ikke minst billedkunstnere har tilbrakt mye av sin tid i metropolen. Og enkelte kan også takke byens aktive kulturliv og dens kunstinteresserte innbyggere for sin berømmelse. Edvard Munch hadde sin store gjennombruddsutstilling i sin tid i Berlin, en utstilling som vakte svært sterke og motstridende reaksjoner. Hans portrett av sin store mesén Walter Rathenau er en del av den faste samlingen på Märkisches Museum i Berlin Mitte.

Men selv opp til våre dager øver Berlin sterk tiltrekning på norsk kunstnere. Selv om man i dag neppe kan si at det eksisterer et norsk kunstmiljø i byen - i samme grad det var på Munchs tid - er det fremdeles mange norske kunstnere som søker tilknytning til Berlin. Ofte er norske og skandinaviske navn å finne på de mindre galleriene og utstillingsstedene.

BERLINER-FILHARMONIKERNE


Berliner-filharmonikerne i Philharmonie
Verdens beste symfoniorkester er det blitt kalt.Den varme, levende klangen er blitt kjennemerket for det 110-manns (og noen kvinner!) symfoniorkesteret som Mariss Jansons har karakterisert som "hundre ypperlige solister!". Orkesteret ble dannet i 1882 og telte den gang 50 musikere som ble ledet av Hans von Bülow som må ta æren av å ha grunnlagt orkesterets ypperlige spillekultur. I årene som fulgte hentet orkesteret inspirasjon fra dirigenter og komponister som Brahms, Grieg, Mahler og Richard Strauss. Etter Bülow ble Arthur Nikisch dets dirigent i hele 27 år før Furtwängler overtok i 1923. Sergiu Celibidache ledet orkesteret i de første årene etter krigen før Karajan overtok i 1955.
Claudio Abbado har inntatt posisjonen som den internasjonale musikkverdenens uoffisielle primas inter primas da han overtok sjefsdirigentjobben i 1990.

VANDRING OG NYSGJERRIGHET

Når Berliner-filharmonikerne startet sin konsertsesong er det med temaet 'Vandring'som motiv. Sjefsdirigent Claudio Abbado har ikke bare valgt dette temaet som en hyllest til Schuberts jubileumsår. Mottoet referer også til komponisten Luigi Nono, som i hele sin virksomhet var på stadig søken. Orkesteret ønsker å sette nysgjerrighet på programmet når neste årtusen bare er tusen dager unna.
Berliner-filharmonikerne på nettet: http://www.berlin.philharmonic.com





Ann-Sofie von Otter synger med Berliner-filharmonikerne
Mahlers tredje symfoni - som skildrer en sommermorgen med naturens, dyrenes og plantenes forundring - framføres 5. - 7.3. med Claudio Abbado som dirigent. Sopranen Marjana Lipovsek er solist.

Philharmonie 17. - 18.3.: Philippe Herreweghe dirigerer Johannespasjonen av Bach med disse solistene: Ruth Ziesak, Anne Sofie von Otter, Christoph Pregarien, Herbert Lippert, Matthias Goerne og René Pape

Lutoslavskis Konsert for orkester og Tsjaikovskijs symfoni nr. 4 står på programmet i Philharmonie 21. - 22.3. Daniel Barenboim dirigerer Berliner-filharmonikerne.



das sinfonie orchester berlin (med små bokstaver) vil i mars vie seg til presentasjon av nordisk musikk og verker av Sibelius, Rautavaara, Carl Nielsen og Arvo Pärt står på spilleplanen - bl.a. med Karita Mattila som solist. Vladimir Aschenazy dirigerer.

I Konzerthaus 18.3.: Christian Thielemann dirigerer orkesteret fra Deutsche Oper i urframførelsen av Peter Ruzickas Nachtstück für Orchester. Bruckners femte symfoni er det andre verket på programmet.


OPERA I BERLIN

Berlin har alltid vært en ledende by for operakunsten i Europa. Men det virker som om den helt store anerkjennelsen som internasjonal operaby ennå lar vente på seg. Det står ikke samme glans av Berlin-operaene som eksempelvis statsoperaen i Wien, eller den bayerske operaen i München som stadig ser ut til å dra til seg interesse.

Et noe merkelig fenomen egentlig, for de tre operascenene i Berlin ledes av framifrå operkunstnere som forsyner resten av Tyskland - samt en god del av den øvrige verden - med ypperlige innstuderinger. Navn som Götz Friedrich (Deutsche Oper) og Harry Kupfer (Komische Oper) er blant de heteste operainstruktører i dag. Tospannet Kupfer/Daniel Barenboim (sistnevnte ved Staatsoper Unter den Linden) utgjør en fast bestanddel av de årlige Bayreuth-festspillene, hvor også store deler av orkesteret og solistensemblet fra statsoperaen inngår.

Konkurransen mellom de tre scenene er ikke større enn at et visst samarbeid mellom de to Øst-Berlin scenene er relativ omfattende på det kunstneriske planet. For det er Deutsche Oper som har de største ressursene og et noenlunde moderne operabygg (fra 1912 og senere påbygget i 1960 på ruinene av det delvis ødelagte huset) med tilsvarende fasiliteter.

Staatsoper Unter den Linden
Det kan neppe si om operahuset på Unter den Linden som har stått der siden Fredrik den store lot reise det i 1741-43 som selveste kronjuvelen i den prøyssiske kulturmetropolen, og som siden gjennom skiftende tider og regimer på sett og vis har blitt kulturens ankerfeste i Berlin. Både beliggenhet og arkitektur tilsier dette, og han visste hva gjorde, denne prøyssiske keiser som for ettertiden vil være mest kjent for å overlevere et slikt praktbygg til senere generasjoner, men som også var såpass bevandret ut i tonekunsten at han forsynte Bach med materiale for improvisatoriske mesterverk, som i Das musikalische Opfer.
Som det tidligere DDR-regimets mest presisjefylte kulturpalass - som også overlevde krigen uten for mange skader - har det knyttet til seg mange fremstående kunstnere. Ensemblet har siden 1991 vært ledet av argentineren Daniel Barenboim som i tider som dette tillater seg å være såpass politisk ukorrekt som å hevde at den østlige ensemblemodellen absolutt har noe for seg! At han kan gi besyv for sine påstander kan man få bekreftet ved 'Ringen'-videoen (du får den i musikkforretningene) som egentlig er tatt opp i Bayreuth men som er en Unter den Linden-produksjon så god som noen.
Staatsoper Unter den Linden på nettet: http://www.staatsoper.berlin.org
La oss da heller ikke unnlate å nevne det framstående husorkesteret, Staatskapelle Berlin, som ved sien av å danne grunnstammen i det årlige Bayreuth-festivalorkesteret også kan rose seg over å gå inn i sin 427. sesong som fast orkester. Dette slår vårt hjemlige Harmonien - pt. Bergens-filharmonikerne - med et par år, om ikke noen desennier eller mer, men pytt, slikt er til å se stort på! Orkesteret kan telle sjefsdirigenter som Mendelssohn, Meyerbeer, Richard Strauss, Furtwängler, Karajan, Erich Kleiber, Klemperer... og med en slik samling blir like gjerne musikkhistorien stum. I dag ledes det av Daniel Barenboim og gir årlig mer enn 200 konserter, opera- og ballettframførelser.


Salome spilles på kvinnedagen 8. mars. samt 11. og 14.3. i Harry Kupfers regi.
Lohengrin står på spilleplanen 15. og 18.3.

Roland Petits stiliserte 'kunstbilde'-ballett Dix oder Eros und Tod tas opp igjen 12.3.


KOMISCHE OPER


Sonnenkönig - danseforestilling vist i Bergen under Festspillene
Komische Oper er Harry Kupfers hjemmehule, som sammen med dirigenten Yakov Kreizberg er Komische Opers ledende skikkelse. Ved denne institusjonen er ensemblefølelsen rendyrket. Hit hentes ingen stjernenavn, innstudering og regi betyr alt, og man får knapt vite hvem som synger! Her sitter tradisjonen bokstavelig talt i veggene, og hvilken kvalitet ensemblet innehar fikk vi sett ved årets festspill i Bergen som de besøkte med to oppsetninger.
Operascenen var lenge truet med nedleggelse som følge av sammenslåingen av de to tyske statene, men ansees nå som reddet.

Sonnenkönig står på spilleplanen denne sesongen. Du kan lese Kulturspeilets omtale av forestillingen.


DEUTSCHE OPER


Deutsche Oper har måttet finne seg i å bære sin del av reduserte offentlige bidrag for at Komische Oper fortsatt skal eksistere. Men de klarer seg godt og kan hente midler fra betydelig økt sponsorstøtte og en nyopprettet og aktiv venneforening.
Unge Christian Thielemann tiltrer fra denne sesongen som 'generalmusikkdirektør' mens Jiri Kout fortsatt er førstedirigent. Den allmektige professor og diktator, generalintendant og førsteinstruktør Götz Friedrich vil denne sesongen ta sitt ensemble med på gjestespill i Japan i januar-februar, og senere vil de avlegge kulturbyen Stockholm besøk. Han regner forøvrig Stockholms-operaen som sin 'andre' scene og står likesom på Deutsche Oper ansvarlig for en rekke av sesongens oppsetninger der. Götz Friedrich har tydeligvis sitt hjerte i Norden - hvem husker vel ikke hans Falstaff på Youngstorget i 1969? - for han står også ansvarlig for å bringe fram Nibelungen-ringen ved den finske nasjonaloperaen, som skal kulimere med Götterämmerung den kvelden Helsinki blir Europas kulturhovedstad og resten av verden går inn i et nytt årtusen, forhåpenligvis uten at dette 'ragnarok' ikke blir like bokstavelig som da statsoperaen i Wien hadde premiere på Wagners drama i 1944...
Götz Friedrich bruker samme konsept som i sin Ring ved Deutsche Oper, høy puppeføring inkludert, som også denne sesongen vil spilles i to sykluser.

Götz Friedrich benytter seg flittig av nordiske sangkrefter denne sesongen. Selv om norske navn er fraværende er alt som kan kaste fokus på nordisk operakunst også noe som begunstiger oss. Det er særlig finske sangere med Matti Salminen og Jorma Silvasti i spissen som drar de tyngste lassene i Wagner-repertoaret, med Götterdämmerung 8.3. Her er det Hildegard Behrens som synger Brünnhilde mens René Kollo synger Siegfried og Matti Salminen Hagen.


René Kollo: still going strong (foto: Deutsche Oper Berlin)
Vi kan allerede slå fast at den forlengst pensjonerte tenor René Kollo som det siste året har moret seg med skyhøye gasjer og produksjonskostnader som sjef for det private Metropol-teatret - et tradisjkonsrikt teater som nå er slått konkurs - ikke helt har lyst til å forlate sin Wagner helt og fullt. I fjorårsesongen gjorde han noen besøk i enkelte oppsetninger, men denne sesongen vil han merkes i betydelig grad. Blant annet synger han tittelrollen i Siegfried. Det er de lyriske rollene, i den grad man kan kalle noe av Wagner for 'lyrisk', han har hatt og tydeligvis ennå har sin styrke. Fremdeles er hans medvirkning på Tannhäuser- og Lohengrin-innspillingene fra over 20 år tilbake de virkelige toppreferansene for disse operaene.

Tilbake fra gjestespill i Japan: Aïda spilles på Deutsche Oper 10.3. og Trubaduren 11. og 20.3.
Elektra spilles 14. og 21.3. med Marjana Lipovsek (Klytämnestra), Gwyneth Jones (Elektra) og Gabriele Lechner som Chrysothemis. Den nye musikksjefen ved Deutsche Oper, Christian Thielemann, vil dirigere.


TEATER I BERLIN

Deutsche Theater

Deutsches Theater og Kammerspiele på nettet: http://www.deutsches-theater.berlin.net
En Midtsommernattsdrøm hadde premiere i begynnelsen av desember.
På spilleplanen finner vi bl.a. Tolvskillingsoperaen, Nathan den vise og Kong Ødipus - alle fra spilleplanen forrige sesong. Oppsetningen av Lessings stykke går nå inn i repertoar for den 10. sesongen.

Deutsche Theater Kammerspiele

Første premiere på nyåret blir Shakespeare hvor Mass für Mass som det blir på tysk har premiere 14. januar, en oppsetning i regi av Uwe Eric Laufenberg.
På spilleplanen står Bernhard Shaws' Ländliche Werbung i regi av Klaus Piontek. Troll kan temmes og Maxim Gorkis Die Letzten står på spilleplanen.

Schaubühne am Lehniner Plats

Avantgardisten Robert Wilson har grepet fatt i Gertrude Steins Saints and Singing og teaterskoleelever framfører dette stykket hvor fonetikk, ordrytme og språket kommer i stedet for roller og handling.
Teateret spiller von Kleists Die Familie Schrottenstein i regi av Andrea Breth. På spilleplanen står også Woyszeck i versjon for to-manns collage hvor skuespillerne Rainer Philippi og Roland Renner deler på samtlige av rollene, inkludert tittelrollen.

Maxim Gorki Theater

Goethes Clavigo har premiere i januar med Frank Seppelert i tittelrollen og regi ved Stefan Otteni.
Katharina Thalbach har innstudert Zuckmayers Der Hauptmann von Köpenick hvor vi ser Harald Juhnke i tittelrollen. På spilleplanen: Don Juan, Hvem er redd for Virgina Woolf og den dukketeaterinspirerte Der Drache av Jewgenij Schwarz hvor man også kan se Katharina Thalbach på scenen.

Berliner Ensemble

Fader Brecht - som innstiftet ensemblet - vil prege teateret i februar. Flere kvelder er satt av til offisiell feiring av hundreårsjubilanten. Brechts lærestykke Der Ozeanflug ble skrevet for radio i 1928/29 etter Charles Lindbergs Atlanterhavstur. Tekster av Dostojevski og Heiner Müller er lagt inn i oppsetningen og det felles temaet er menneskehetens omgang med teknikken. Premieren finner sted 28. januar.
På spilleplanen: Brechts Die Maßnahme i regi av Klaus Emmerich og med Christine Gloger, Arno Wyzniewski og Götz Schulte på rollelista. Teateret starter også på sitt RAF-prosjekt som er et litterært program som bygger på brev og tekster fra RAF-medlemmer i fengsel. Brechts Arturo Ui står også på spilleplanen.

Volksbühne am Rosa-Luxemburg-Platz

Johann Kresnik har koreografert danseteateroppsetningen Hotel Lux som har urpremiere 22. januar. Historien fortelles om Moskva-hotellet Franzija Filippowski Nomera, som i mange år etter revolusjonen var hovedkvarter for Lenins tredje internasjonale. På gjestelisten i hotellet kan vi derfor lese et helt århundres historie: Ho Chi Minh, Dimitrov, Wilhelm Pieck...
På spilleplanen forøvrig: Tre Søstre hadde premiere 11. september i Christoph Marthalers innstudering.

WEST SIDE STORY

Fra 13. januar spilles West Side Story på Schiller-teatret. Det er Alan Johnson som har iscenesatt denne versjonen, som skal være ganske tro mot Jerome Robbins' originalkonsept. Dans og fargesprakende koreografi i hopetall med andre ord.


MUSICAL INNVIER NYTT SPILLESTED

En ny musical spilles nå i det nybygde Erlebnis-Theater som befinner seg i den tidligere hangar nr. 4 på Tempelhof flyplass. Space Dream, skrevet og komponert av sveitseren Harry Schärer, ble opprinnelig laget for et lite teaterensemble i byen Baden ved Zürich og ment å bli spilt to-tre ganger. Suksessen var så stor at forestillinger for lang tid framover ble utsolgt. Nå er den flyttet til Berlin - og innvier samtidig et nytt teaterlokale.

Over 100 000 har til nå sett denne intergalaktiske forestillingen i Hangar II på Tempelhof.

Theater Erlebnis er utstyrt med stor scene og er beregnet på å kunne ta i mot det nyeste innen laser- og sceneteknikk. Det er plass til 1450 tilskuere. I tilknytning til denne forestillingen er de utvendige arealene dekket av stemningsskapende blått lys.

Space Dream karakteriseres som et optimistisk eventyr og oppsetningen er forsynt med kraftige lasere for å skape 'rom-effekt'. Handlingen beveger seg gjennom galakser i tid og rom. I utgangspunktet er fortellingen inspirert av Berlin-murens fall - en drøm blir til virkelighet, det er mulig å overvinne grenser og leve i fred med hverandre.


FRIEDRICHSTADTPALAST



Europas mest tradisjonsrike - og fremdeles det største - rene teaterbygget for musikkteater. Det har sine røtter lenger tilbake enn Lloyd Webber kunne si 'bleie'. Det bygger på det beste i den tyske 'Kleinkunst' og cabaret-tradisjonen. I hele DDR-epoken fikk teateret anledning til å bevare og utvikle sin egenart, og står der som et levende eksempel på at det moderne - og kommersielle! - musikkteater har sine røtter i Tyskland.
Årets sesong startet med en ny revy: Joker. Pieter Grové er regiansvarlig og har fått hjelp til koreografien av Gail Davies-Sigler og Nick Navarro.




Kulturspeilet - Akersgt. 41, 0158 Oslo, redaksjon: 2232 1659
annonser: 22 95 84 22
Pluto , Web InfoTech A/S

Spørsmål om redaksjonelt stoff, artikler mv. rettes til Kulturspeilet.
Spørsmål vedr. annonser, linker mv., rettes til Web Infotech.