Tekst: Kjell Moe

Sæverud: Musikk på strenger av kingelvev

Det har nærmest vært for opplest og vedtatt at mens Edvard Grieg var det forrige århundrets norske nasjonalkomponist, har det vært Harald Sæverud som har hatt denne rollen i dette århundret. I disse dager ville han ha fylt 100 år. Kulturspeilet gir et kort riss av hans liv og verk.




"... Fa'ens femsteg, Tvinnaren, Hotaren - her er vi et ganske annet sted enn i Grieg-land..."





"Kjempeviseslåtten - motstanden mot okkupantene mot kraftfull seier for fulle ffff'er"


Slåtter og stev fra Siljustøl... korte i formen, særegne i tonespråket

"... Myrdunstspele' på månestrålefele..."

Tynn og skrapet som et vindpust og bustete på håret som en Liszt



Stavanmger Symfoniorkester: Praktinnspilling


Sæveruds klaverstykker, unik klangverden - anbefales



Peer Gynt-musikken er hans mest kjente verk. Parallellen til Grieg er helt åpenbar. Da Det Norske Teatret etter krigen ønsket å legge en tidsriktig og naturlistisk ramme rundt sin Peer Gynt-oppsetning, var det Sæverud som fikk oppdraget å skrive musikken. Og her kom det gynts'ke klanger fjernt fra Griegs smektende nasjonalromantikk og svulstige patos, for å bruke Griegs egne ord om musikken til Dovregubbes Hall: "..jeg orker simpelthen ikke å høre det, det stinker slik ku-møkk og norsk trangsyn og selvgodhet!".

Bare titlene på noen av musikkstykkene hos Sæverud forteller at her er vi inne i et ganske annet land: Fa'ens femsteg, Tvinnaren, Hotaren...

Rondo amoroso
Sæveruds mest spilte stykke er hans Rondo Amoroso, et enkelt stykke for klaver som de fleste som noengang har klunket piano bør ha vært gjennom. Hvis man er i stand til å betegne musikk som sæveruds'k, må det være dette lille stykket med sin sære melodi- og harmoniføring. Men det er Kjempeviseslåtten som er blitt hans bravurnummer.

Kjempeviseslåtten
Under krigen satt han i sitt hjem på Siljustøl i tilsynelatende offentlig taushet. Men han komponerte flittig i disse årene, og krigens scenario kom til å øve innflytelse på hans komposisjoner. Flere av hans sentrale verk oppsto i denne tiden, av dem tre symfonier (nr. 5 - Motstandsviljens symfoni, nr. 6 - Sinfonia dolorosa, nr. 7 - Salme) og verk som Galdreslåtten og Siljuslåtten.

Kjempeviseslåtten er tilegnet 'Heimmefrontens store og små kjempere!'. Komponisten legger ikke skjul på at det huggende marsjliknende temaet som begynner spinkelt men vokser i stadig styrke mot en enorm utladning, skal illustrere hvordan motstanden vokser mot okkupantene. Med en slik dedisering er det ikke å undres på at komposisjonen fikk en spesiell status i Norge etter krigen.

Ni symfonier
Sæverud har et stort antall symfoniske verk bak seg. Hele ni symfonier, scenemusikk og ballettmusikk. Hans første orkesterverk Huldredans Jonsoknatt ble oppført første gang i Bergen i 1916. Sin første symfoni skrev han som 18-åring.

Han studerte komposisjon i Berlin. I sine første år som komponist skrev han i det store formatet, tildels preget av kovensjonelle krav. Han skriver først i en slags moderne tlpasset senromantisk stil, senere påvirket av neoklassisisme som utvikler seg til et strengt personlig fritonalt tonespråk. Først på slutten av 30-tallet trer han for alvor fram med sitt originale tonespråk - 'kingelvevstrengane'.... I hans småstykker for klaver, Slåtter og stev fra Siljustøl, laget han musikk parallelt til Griegs Lyriske stykker. Korte i formen, særegne i tonespråket.

Myrullen synger
Det er i disse stykkene at vi bokstavelig talt hører myrullen synge, tussetrollene danse og bekkens viltre kast nedover fjellsida.

Men vi fornemmer også surklingen fra draugen i myra, knekkene fra tørre kvister av røsslyng og de flyktig dragene av haugefolkets hvisken i vinden.

Bare titlene forteller oss hvilken verden Sæverud beveger seg i: Kristi blodsdråper, Myrdunstspele' på månestrålefele, Vindharpe-slåtten, Syljetone...

Sitt eget tonespråk
Med sitt tonespråk og særegne klangverden kan komposisjonene hans assosieres med den knudrete og storslagne Vestlandsnaturen. Hans musikk er ikke 'nasjonal' i den betydning at den tar opp det spesielle 'norske' (hva nå det enn er) i seg.Han er først og fremst seg selv. Tonespråket var noe han selv utviklet - og som virker totalt upåvirket av noen annen musikkstil eller strømning i tiden.

Han forteller selv at han hørte tonene i naturen, hørte kingelvevets strenger synge. Det bare kom til ham.

Det er ikke bare i de sære tonegangene og de naturmystiske harmoniene vi finner Sæverud. Også rytmikken i musikken er spesiell, lytt bare til Fa'ns femsteg fra Peer Gynt-musikken.

Siljustøl
Store deler av sitt liv var han bosatt på Siljustøl, en stor eiendom utenfor Bergen. I dag er dette åsted for daglige konserter under Festspillene i Bergen, hvor selvfølgelig Sæverud musikk blir framført.

Original
Harald Sæverud var en ledende personlighet i norsk komponistliv i alle år etter krigen, helt fram til sin død i 1992. I mange år var han leder av Ny Musikk. Inntil det siste var han aktiv som komponist. Både som komponist og person var han en utpreget original.

Bare i sin framtoning blir vi klar over at vi ikke møter noen borgerlig-konvensjonell akademiker. Tynn og skrapet som et vindpust og bustete på håret som en Liszt skjønner vi at dette var en skapning med god kontakt med sin naturs hemmeligheter og total forakt for det verdslige livets krav til ytre form.

Sæverud på CD
Dette året vil bringe oss en rekke CD-innspillinger av hans musikk. Stavanger Symfoniorkester er allerede ute på BIS med en utrolig bra innspilling av Peer Gynt-musikken og Sinfonia Dolorosa, en innspilling vi har egen omtale av. Senere kommer det mer fra BIS samt også innspillinger på Chandos med Bergens-filharmonikerne.

Av ting som er gitt ut tidligere vil vi spesielt anbefale Jan Henrik Kaysers innspilling av 23 utvalget klaverstykker (Simax PSC 1070). Royal Philharmonic Orchestra har spilt inn hans niende symfoni med Per Dreier for Norsk Komponistforening i 1986 (NCD 4913). Bergens-filharmonikerne framfører hans obo-konsert og symfonier 6 og 7 (Dolorosa og Salme) på Aurora NCD-B 4953.


Kulturspeilet - Akersgt. 41, 0158 Oslo, Tlf. 22 33 30 30
Pluto , Web InfoTech A/S


Spørsmål om redaksjonelt stoff, artikler mv. rettes til Kulturspeilet.
Spørsmål vedr. annonser, linker mv., rettes til Web Infotech.