| | | |
Noréns oppgjør med velferdsstaten | |||||
av Kjell MoeHan er ikke nådig mot velferdsstaten Sverige, nabofolkets mest spilte dramatiker med over 50 dramatiske verk bak seg. I tyve år har han beveget seg i familie-sfæren med sine pessimistiske dramaer. Det tette maniske kammerdramaet med den alkoholiserte og tyranniske faren, de to sønnene hvor den ene er et umiskjennelig portrett av forfatteren selv, har herjet teaterscenene i en årrekke. Nå vender han blikket utover mot samfunnet og er ikke nådig i sin kritikk.
| Personkrets 3:1 - Lars Norén tar et oppgjør med den svenske velferdsstaten Siste Norén-oppsetning i Norge, Løvet i Vallombrosa ved Den Nationale Scene forrige sesong, Foto: Ulla Gottlieb Se også: Kulturspeilets omtale av Løvet i Vallombrosa, DNS 1997
Hans siste teaterstykke Personkrets 3:1 hadde for få uker siden premiere i Umeå, og
skal nå spilles på Dramaten i Stockholm. I mer enn 6 timer holder han et
rasende oppgjør med den svenske velferdsstaten. Nå vil han forsvare samfunnets
utstøtte. Han stiller spørsmål ved samfunnets solidaritet med de svake, men
svinger samtidig svøpen over svenske samfunnstopper og
kulturliv - og i særdeleshet Dramaten og
Bergman-dyrkningen. Ord som 'rövslickare' og
'kapitalistisk horehus' slynges ut fra scenen.
| I et større intervju i Dagens Nyheter forteller dramatikeren om hvorfor han nå tar parti for de som befinner seg i samfunnets bakgård og holder et oppgjør med sosialdemokratiets svik. - Stykket handler om meg, sier han, det er en fortsettelse på det jeg har holdt på i hele mitt forfatterskap, forteller han til den svenske avisen. Han har behov for å påpeke og forandre. Han er opprørt over hvordan samfunnet behandler enkelte mennesker: '700 av alle som vrakes i dagens Sverige forsvinner sporløst. Hvert år.' Mottakelsen for stykket har vært overstrømmende. En eksepsjonell teateropplevelse, skriver DN. Andre følger opp: Et veiskille i svensk teater, Aftonbladet kaller stykket et virkelighetssjokk. Det likner ikke noe annet som har vært skrevet for svensk teater. Hvorfor lar han så stykket slutte med en fem minutters utskjelling av alt og alle, svensk teater og navngitte personer iberegnet? Svaret har han gitt i et intervju i TV4: 'Den jeg går til mest angrep på er meg selv, faktisk.' Lars Norén har gjort feltundersøkelser på et herberge for hjemløse menn. Her har han fått nærkontakt med situasjonen til de utstøtte, narkomane og alkoholikere som også har betydelige psykiske problemer. 'Disse menneskene er vi. For vår egen skyld må vi forandre samfunnet for neste gang er det våre barn som begynner å knarke.' Lengst inne finnes likevel et håp, for alle ønsker å komme vekk fra misbruket: 'Langt der inne finnes et lys, et håp.' Lars Norén er for at narkomane skal få heroin - til behandling paralellt med motivasjonsarbeid. 'En normalinjeksjon koster en førti å tilvirke. Når den har gått gjennom alle distribusjonsledd, fra kjemikalier til salg på gaten, koster den 400-500 kr. Det er veldig mange som taper på den kriminalitet som kriminaliseringen skaper, både narkomane, samfunn og de enkelte ofrene for forbrytelsen,' sier han. Oppsetningen som er i regi av Lars Norén, har Stockholmspremiere på onsdag.
| Kjell Moe |