Kulturspeilets kommentar
10. september 1997

Trondheims nye teaterhus - et eksempel på riktig bruk av oljerikdom

Kjell Moe

Trønderne har endelig fått et nytt teaterhus.

Det er mange som kan glede seg over dette - og også noen som vil gremmes.

For i jubelen over det nye teateret, vil hele Midt-Norge og flere til, skaffe seg billetter til åpningsforestillingen West Side Story, som faktisk alt er så å si utsolgt.

Dette merkes på telefoner og datalinjer over det ganske land. Billettsystemet fungerer ikke eller går usedvanlig tregt.

Men slikt tåler vi. Det er hyggelig og flott at Midt-Norge har fått et nytt og moderne teater.

Byggesaken satt langt inne - og mye av skylden skyldtes klønete handtering av lokale politikere for femten år siden.

Ingen betvilte nødvendigheten av en ny scene og sal. Det gamle teaterbygge fra 1816 var kanskje det eldste i Europa som fortsatt var i bruk. Forholdene bak og på scenen var kummerlige - for å si det mildt. Det var et under at man i det hele tatt kunne spille forestillinger. Lavt under taket var det også, og det fantes mang en travelt ansatt som gjennom årene har bannet mer enn stygt over takbjelken i resepsjonen, en sytti over bakken.

På begynnelsen av åtti-tallet lå de politiske forholdene til rette for å bygge nytt teater. Man bare ventet på at trondhjemmerne selv med sine politikere i bystyret ville gi klarsignal.

I stedet ville politikerne bygge nytt konsertlokale. Olavshallen reiste seg på den andre siden av byen og teaterfolket var nødt til å vente ennå et tiår.

Denne gangen er det staten som har fullfinansiert hele prosjektet. Skiftende konstellasjoner på det lokalpolitiske plan ville derfor ikke ha noen mulighet for å stikke kjepper i hjulene for byggesaken.

Dermed står det nye teateret ferdig og dronning Sonja kunne 'bestøve' den nye scenen ved å drysse ut støv fra gammelscenen. Ifølge gammel teaterskikk er teaterstøv hellig - det er det som får lyset til å funkle.

Den gamle scenen og salongen med publikumsarealene er fremdeles i behold. Fram mot jul vil publikum kunne oppleve forestillinger på denne scenen.

To mindre studioscener og en ny stor scene med dagens teknologi på plass har reist seg. Det flotte er at det er bygget rundt omkring den gamle. Her har ikke planleggere og arkitekter hatt fritt spillerom. Respekten for det gamle er sterk nok til å beholde det gamle teateret - utenom slikt som takbjelken i resepsjonen.

Midt-Norges nye teaterbygg ligger som et eksempel på hva det nyrike Norge bør bruke sine oljekroner til: kunst og kultur. Det er dette som gir varige resultater og beriker nasjonen - ikke flyktige populistiske tiltak som bare forsterker vår selvgodhet og egoisme.

Historien har vist at den nasjon som forvalter sin rikdom og makt på riktig vis, har etterlatt seg varige verdier for ettertiden. Et samfunn som bare tenker på å berike seg selv, vil degenere og forflates av materialisme.

Derfor har det nye teateret gitt Arbeiderpartiet en kanskje ufortjent blomst i hatten i valgkampens innspurt. Deres nesten totale knefall for populistiske folkeforførere og grumsete stemninger i folkesjelen har gitt seg utslag i her-og-nå tiltak. Og ikke i kultur. Operasaken er lagt på is. De tør ikke snakke om kunst og kultur av redsel for å støte marginalgruppene fra seg.

Men i Midt-Norge kan politikerne med god grunn være stolte over hva de har fått til. Her kan man slå politisk mynt på det nye teaterbygget - for populariteten er utvilsomt stor.

Dermed mer enn kremtet kulturminister Turid Birkeland om at grunnsteinen for et nytt operabygg kan legges ved årtusenskiftet. La det bli mer: vi snakker alt om et nytt teaterbygg for Tromsø og en kjellerscene for Nationaltheatret.

Kjell Moe




Kulturspeilet - Akersgt. 41, 0158 Oslo, Tlf. 22 33 30 30
Pluto , Web InfoTech A/S

Spørsmål om redaksjonelt stoff, artikler mv. rettes til Kulturspeilet.
Spørsmål vedr. annonser, linker mv., rettes til Web Infotech.