Kulturspeilets kommentar
5. desember 1997

Kulturell markedsøkonomi

Kjell Moe

se også:
Omtalen av Budapest Festival Prchestra's innspilling av Faust-symfonien
Kulturspeilet bringer i dag omtale av en innspilling av Liszt's Faust-symfoni med Budapest Festival Orchestra.

Som navnet tilsier, dette er et orkester som på langt nær er runnet ut av en støvete institusjon. Vi forestiller oss fest, sommer og uteliv når vi hører navnet.

For i hjemlandet er det nettopp slik det er. I Ungarn er det fullt mulig for en kjerne på 60 musikere på faste lønnskontrakter 30 uker i året å overleve som symfoniorkester på markedsøkonomiens grunn.

For dette er Ungarn - og ikke Norge.

Landet har en århundregammel tradisjon å hvile på. Klassisk kultur er en del av oppdragelsen - det er ikke noe pådyttet eller opplært, som eksempelvis her hjemme. Budapest ligger bare noen timer fra Wien, og det er i besittelse en av verdens skjønneste operahus - noe man forøvrig også kan si om Warzawa, Praha og St. Petersburg.

Her har man ikke ventet på oljerikdommer i Nordsjøen før man muligens har tenkt og få reist sine stilfulle palass, som sto ferdig for hundre eller to hundre år siden - og som fremdeles vil være mer staselig enn den nye norske operaen, uansett om den vil havne på Vestbanen eller ikke, vil bli.

Slik er det i et land som riktignok er stolt av sine fotballspillere, men som ikke ser på guttas løp etter ballen som verdens navle.

Her kan man også, når det gamle statsbyråkratiske systemet kollapset, opprette et helt symfoniorkester ut i fra markedsmekaniske prinsipper - og la det leve i beste velgående. Selvfølgelig får det offentlige subsisier - i samme størrelse som den egeninntekten norske symfoniorkestre og offentlig støttete kulturinstitusjoner må basere seg på.

Det er interessen i hjemlandet, såvel som i nabolandene, som gjør at dette orkesteret har livets rett. Selvfølgelig er det bra - og har en høy profesjonell standard. Det er heller ikke symfonisk juggel de framfører, som eksempelvis den lokale Jahn Teigens samlete transponert til filharmonisk partitur.

Orkesterets høye nivå gjør at det har livets rett i et land som vet å verdsette slikt. Det viser deres CD-utgivelser til nå, av Bartók og Liszt.

Så kan man tro at dette er den lettvinte løsningen for korttenkte norske politikere og frekke markedsliberalister: la kulturen greie seg selv. Look to Hungary!

Javel, nei. Vi får bare minne om at den ungarske statsoperaen har sine aner tilbake til den tid Mozart vanket her (vi har ennå ingen). Og at kunst og kultur i et land som ikke er så forferdelig mer folkerikt enn Norge, har en helt annen og sentral plass i nasjonens hjerte.

En liten rusletur i Budapest vil være overbevisende i så måte.

Kjell Moe




Kulturspeilet - Akersgt. 41, 0158 Oslo,
Pluto , Web InfoTech A/S

Spørsmål om redaksjonelt stoff, artikler mv. rettes til Kulturspeilet.
Spørsmål vedr. annonser, linker mv., rettes til Web Infotech.