Atle Næss:Ibsens Italia

Enrico Ibsen

av Ann-Kristin Loodtz




"Jeg slynget på rim et klokke-klemt / over landet ud; der blev ingen skremt. / Min gjerning var gjort; jeg steg ombord / og stevned for damp fra det kjære Nord."
Fra "Troens grunn", Henrik Ibsen




Giacinto Gigante: Kysten ved Amalfi der Ibsens Dukkehjem ble til
Om du leter etter den rette bokgaven til jul, kan du ha funnet den. En bok om Italia, mer presis Ibsens Italia av Atle Næss. Dette er en praktbok. Rikt illustrert med vakre bilder i en lekker design. Samtidig er den upretensiøs, tar ikke mål av seg å gi en skoleflink innføring i Ibsens liv. Som forfatteren selv formulerer det i forordet: "Teksten er mer ment som en appetittvekker enn som litteraturhistorie, og kan leses som en hyllest ikke bare til en stor dikter, men til et herlig land og noen av Europas vakreste byer og landskaper".

For å holde meg innen forfatterens språk: Det er noen deilige retter Næss serverer. Dette skjer i form av et møte mellom bilder og tekst. I teksten er det Ibsen og hans liv i Italia som dominerer, rikt akkompagnert av detaljer fra det nordiske miljø i Roma i andre halvdel av 1800-tallet. I bildene møter vi kanskje først og fremst Italia - det evigvakre Italia. I vakre malerier får vi møte det Italienske landskap, og landets vakre arkitektur. I tillegg viser de oss kunstnermiljøet og folkelivet på osteriene. Av mer kuriose innslag finner du skriftprøver av Ibsen som viser en graverende forandring etter suksessen med Peer Gynt. Eller minneplaten av "Enrico Ibsen" i Casamicciola. Dessuten viser boken bilder av forfatteren selv, hans familie og hans venner.

"... og først og fremst til Rom"


Hvilken betydning Italia hadde for Ibsen, bør det ikke levne tvil om. I løpet av sine to opphold i Italia skrev han seks skuespill: Brand, Peer Gynt, Et dukkehjem, Gjengangere, En folkefiendeVildanden. Mellom Italia og Ibsen oppsto det altså en spesiell kjemi. Slik forklarer han det selv: "Sydens Skønhed, et forunderligt lyst skær, åpenbarede sig plutselig for mig og prægede hele min senere Produktion".

Siden den gang er vi mange som har latt oss forføre av den samme skjønnhet. Denne boken har lukt og smak, og innbyr til å bli inntatt som det den er: En deilig rett. Og om måltidet gir mersmak, sulten blir påtrengende, oppfordrer jeg med Ibsens ord: "De skal reise til Rom!"

Ann-Kristin Loodtz