| | | |
Urter på balkongen
| |
Direkte oversatt om nyttevekster | |
av Kjell Moe | |
|
Egendyrking av urter og grønnsaker er en del av den grønne bølgen.
Nå skal alle dyrke grønnsakene
sine hjemme, tomater på verandaen og slangeagurk i vinduskarmen - i den grad at man
må finne seg i å lure
på om urter og grønnsaker først ble oppfunnet av dagens politisk korrekte mennesker. For de nyfrelste grønne har Cappelen sendt ut to håndbøker, som ser innbydende friske og stimulerende ut. Bare omslagene inviterer prompte til den nye livsstil: tomater i tønner på verandaen og frisk basilicum hele året. Grønt, fagert og vakkert med blandinger av blomsteri fullt flor og nyttegrønt. La oss derfor ta det lille positive vi kan si om disse to håndbøkene først. De kan nok virke både stimulerende og oppmuntrende for mange til å gå i gang med slike forholdsvis enkle ting som å dyrke tomater og salat på balkongen og noen krukker med basilikum stående i vindusposten på kjøkkenet. Av disse to bøkene, er den om urter utvilsomt den mest informative. Den kunne faktisk være en nyttig håndbok for de som er interessert i grønne vekster og egenproduksjon.
Men så enkelt er det ikke. Vi har all respekt for forlaget som inviterer oss ut i slike
gastronomisk korrekte utskeielser, men beklager, dette er ikke riktig.
Heller ikke om urtenes plass i vårt hjemlige klima er det sagt noe om. Urter har hatt en tradisjon gjennom århundrer i Norden. Det burde stått noen ord om vanlige forekommende urter i vår egen natur og deres betydning. I C-citaminfattige tider var også urten en livsnødvendighet. Jeg stilte meg selv spørsmålet under lesingen: går det an å dyrke kvann på balkongen? Men slikt sier ikke heftet noe om.
Urter er intet mysterium som tilhører Middelhavsregionen
eller eksotiske land. Noen av de såkalte sydlige
sjeldenhetene har i alle år vokset vilt i vår natur, eksempelvis
pizza-krydderet oregano som er benevnt som bergmynte i Nord-Norge hvor
det nærmest er for ugrass å regne.
Da blir det å lure kjøperne. Skulle disse tohåndbøkene være anmeldt, burde det være til Forbrukerrådet - for villende markedsføring. |
Kjell Moe |