| | | |
Ungdomsteaterfestivalen
| |
Kafka | |
av Grete Nordtømme | |
|
Forestillingen begynner utenfor salen med at Josef K. sender to-tre av sine medarbeidere på oppdragsrunder. Senere blir publikum vist inn i salen hvor spillet fortsetter som en forelesning i selvutvikling. Brått går det over i at Josef K. blir anholdt.
Her her vi brudd i forestillingen hvor vi har spill i spillet, hvor vi også opplever en diskusjon om hvem som skal spille kvinnerollene, hvordan skuespillerne argumenterer og manipulerer/blir manipulert og styrt. Det er dyktig utført i et ensemblespill på høyt nivå. Forestillingen er gripende og medrivende til tross for brudd i spillet, musikkinnslag - og det formidles en ekkel, truende stemning som består av det uforståelige, uforutsigbare, det ikke-meningsfylte, brudd-handling-konsekvenser. Det er alvor og driv i denne oppsetningen. Joisef K.-skikkelsen som først ikke tror, kjemper gjennom usikkerheten og til slutt innser alvoret, dvs. slutten - blir troverdig framstilt. |
Grete Nordtømme |