| | | |
Kulturspeilets kommentar
| |||
Kulturhovedstad | |||
Kjell Moe | |||
Samtidig starter spetakkelet - både i Stockholm og her hjemme hvor Bergen sammen med ti andre byer er Europas kulturhovedstad når vi går inn i det neste årtusendet. Om det er noe som er typisk for Norge og Sverige, er det evnen til å se smått på det. Krangelen saom alt har startet i Sverige, har ingredienser vi lett kjenner igjen fra vår hjemlige andedam: konflikten mellom by og land, sentralisering og ikke, finkultur eller underholdning etc. I bunn og grunn kan man også koke det hele ned til andre motiver som har med Jante-lov, misunnelse og primitivere mekanismer å gjøre. Ikke før hadde Kungen invitert til gallamiddag i Stadshuset for å markere Kulturårets start på riktig aristokratisk vis, før rabalderet var i gang. - Finkultur! sa noen. - Hvorfor bare Stockholm og ikke resten av Sverige, kom det fra annet hold. Man glemmer her at det var Stockholm, og ikke Orsa, som ble tildelt æren av å være Europas kulturhovedstad dette året og at EU neppe hadde utelukkende fotball og bridgeturneringer i tankene da de ga Stockholm arrangementet for 1998. Samtidig kom analytikerne på scenen, de som på forstandig vis skal klassifisere alle ytringer fra 'folket' i intellektuelle termer, et fenomen nabofolket har utviklet til dimensjoner av en kjedelighetsgrad vi lykkeligvis er befridd for her hjemme. Men debatten har alt startet her også. Bergens omland, dvs. Vestlandet, inviteres til å slutte opp om kulturmarkeringen i år 2000 - men 'uten søndagsbonden i finstas'. Dermed er hånda stukket inn i vårt hjemlige vepsebol. Det er forlengst opplest og vedtatt at norsk kultur er ensbetydende med felegnukk, leikarring og bunad. Det er dette vi byr våre turister. Nå har Bergen sagt at nok er nok, vi må vise at Norge har noe langt annet og mer enn rosemaling og hardingfele å by på. Prisverdig. Men vi er redd for at denne debatten kommer til å utarte seg til veritabel slåsskamp etter beste Ola Johan-mønster de neste to årene. Storbyene og sentrene tramper på den lokale kulturen, vil vi få høre. Det uttrykkes hovmot og forakt for vanlig folks behov, vil det bli sagt. Slik vil det rusle og går i vår egen andedam i en tyvetalls måneder framover. Resultatet kjenner vi, frittalende byråkrater vil bli krevet fjernet, det endelige programmet vil bli tilpasset de fleste behov på pragmatisk vis - og Bergen vil by på atskillig dansende bunadsungdom på Torvalmenningen når år 2000 starter. Vi får bare håpe det er plass for Leif Ove Andsnes.
| Kjell Moe |