| | | |
De hellig tre narrer
| |
Julegjøgling uten Jesus | |
Tiril Bjørkvold | |
- Hei alle sammen, velkommen til Centralteatret. - Kong Kaspar glemte aldri første gang han så den store stjerna. - Når noe er viktig, er det viktig. Du må alltid følge din egen stjerne. - Det er alltid viktigere ting i livet enn mat. - Gjett om jeg har kul jobb - jeg flyr rundt og tuller og tøyser hver dag. - Vi kjenner ikke dette barnet, og så må vi ha med en gave? - Jeg er den store kongeslukeren. - Stjernen kan ikke ta feil, så det må være her. - Hva er vitsen med å være narrer hvis vi ikke kan få barn til å slutte å gråte. - Latter og kjærlighet hører sammen. |
Kall meg gjerne puritaner. Jeg nekter å akseptere en fortelling om den
hellige julenatt uten Jesusbarnet. Jeg nekter å gå med på at vi i
toleransen og ufarliggjøringens navn skal redusere historien om Jesu
fødsel til en historie om et hvilket som helst barn som skriker i en
stall der stjernen lyser. Men gi meg gjerne det gjøglende ensemblet på
Centralteatret.
De tre kongene med de tre narrene vandret og vandret, stjerna skinte, men Jesusbarnet ble ikke nevnt. Ingenting pekte mot Bibelen eller kristendom underveis. Dette kunne handlet om noen konger i et eventyr på vei til en stall med en baby. Uten andre kulturelle ringvirkninger enn som så. Like lett å svelge for muslimer, som for ateister og kristne. Men det går ikke an. For da jeg etter forestillinga spurte fireåringen som hadde sittet ved siden av meg hvem som lå i stallen, og han svarte Libero-gutten, var konklusjonen klar. Den type kulturformidling er fordummende.
Legende
Åpner for ungene
Søte og kule Teaterspråket ellers er inkluderende, fint, morsomt og lettbeint. Hvis du tar på deg å fortelle ditt unge selskap at egentlig er skrikerungen Jesus, anbefaler jeg å tilbringe en halv formiddag med små krabater i en førjulstid på Centralteatret. |
Tiril Bjørkvold |