Musikk i året som gikk -
nytt på CD?

- tips for julehandelen

Hva har skjedd på CD-fronten i musikkåret 1996? Kulturspeilet ser på hva som er kommet dette året. Vår oversikt bygger på CD-omtaler gjennom et helt år. I denne oversikten er ikke tatt med de korte tre-linjerne vi bringer i tilknytning til hjemlige konserter, hvor vi alltid anbefaler en referanseinnspilling av et av verkene på programmet.
Hva skal du putte under juletreet? En grei oversikt for deg som vil finne akkurat den rette innspillingen for den rette personen.
Dette årets største musikalske begivenhet her hjemme var utvilsomt oppføringen av operalitteraturens største og mektigste drama - Richard Wagners Nibelungen-ring på Den Norske Opera. Det er en oppsetning vår hjemlige opera kan være virkelig stolt av - og den var skikkelig gjennomført på alle plan.

Det er mange som har ønsket seg fullstendige utgaver av disse fire operaene med den praktfulle musikken som Richard Wagner skrev. Det er fremdeles den første komplette innspillingen som ble gjort av dramaet - George Solti's og Wiener-filharmonikernes opptak fra 1959-65 - som etter vår mening er det beste. Kirsten Flagstad fikk såvidt vært med i startfasen av dette prosjektet mens operaverdenens nye store dramatiske sopran Birgit Nilsson gikk inn i rollen som Brünnhilde.

Den norske sopranen Ingrid Bjoner måtte finne seg i å leve i skyggen av Birgit Nilsson. Derfor er det mer enn hyggelig at Deutsche Grammophon i år ga ut opptaket av Richard Strauss-operaen Die Frau ohne Schatten hvor Bjoner synger i rollen som keiserinnen. Utgivelsen er samtidig historisk: det er et forestillingsopptak fra åpningsforestillinger av den gjennoppbyggete bayerske statsoperan i München. Med på opptaket er også legendariske Martha Mödl, så vidt vi vet det siste denne eminente sangerinnen fikk vært med på. På høyden var hun den eneste tyske sopranen som kunne komme i nærheten av Flagstads grandiose stemmeprakt.

Det mest overraskende innslaget på gjenutgivelsesfronten sto den norske sjokoladefabrikken Nidar for. Deres CD-utgivelse av opptak av bass-sangeren Ivar Andresen fra 20- og 30-tallet er ikke bare sterkt prisverdig - til sjokoladefabrikk å være. Det er også en ypperlig CD som fullt ut dokumenterer denne vår mest berømte sanger på mannssiden. Så er det kanskje sjokoladefabrikkens måte å gi honnør til personen som har prydet IFA-pastillen gjennom generasjonert.

Kirov-ensemblet er et utrolig energisk ensemble som under sin aldri utrettelige leder Valery Gergiev (bildet) farter verden rundt i et heseblesende tempo som kunne tatt livet av hvem som helst. Deres månedslange turneer omfatter som regel foruten solistensemblet, også kor, orkester og fulle dekorasjoner med teknikere. Ballettensemblet turnerer gjerne på egenhånd (i disse dager danser de Nøtteknekkeren i London).

Ensemblet produserer verdensstjerner på løpende bånd. Det siste skuddet er Galina Gorchakova, som nå feirer store triumfer på verdens operascener. Men selv velger hun å komme tilbake til Marinskij-teatret i St. Petersburg og kolleger i ensemblet. - Vestlige operahus er så kalde, sier hun og mener kollegial trygghet og samhold har atskillig mer å si for kunsten enn de skyhøye honorarene. Det siste kan hun uansett ikke forlange på hjemmescenen. Her er det såvidt kunstnerne overlever på sparsommelige gasjer - millioninntektene fra de månedslange turneene går forskjellige veier, noe siste årets arrestasjoner av to økonomifolk ved teatret avslørte. Men formålet er å samle penger til å pusse opp tsarinnens gamle teater, av noen holdt som kanskje det prektigste operabygg i verden.

Ensemblets fortjeneste ligger også i at de presenterer for vesten en rad med til nå ukjente operaer av russiske mer kjente kommponister. Verk av Rimskij-Korsakoff, Borodin, Tsjaikovskij, Rahkmaninov, Prokofiev og andre var kanskje hørt i vesten, men er ikke påaktet - inntil nå. Kirov-ensemblet har gjennom sin turnevirksomhet tilført operalitteraturen skatter som nå er på vei til å finne sin rettmessige plass i standardrepertoaret til operahus verden rundt.

Av innspillinger fester vi oss særlig ved video- og CD-innspillingen av Rimskij.Korsakoffs Sadko, et verk komponisten selv kalte syngespill - og som på mange måter er blitt selve synonymet for ensemblets nyorientering mot det romantiske i russisk operalitteratur under de nye forholdene. Vi anbefaler særlig videoen. Spilt i stereo gjennom vanlige høyttalere garanterer vi en helt unik opera-opplevelse. Kamerafolkene til Philips har gjort en skikkelig jobb, de går ned blant publikum og holder lav kamerføring slik at vi får følelsen av å sitte inne blant publikum. Men det er den spektakulære utførelsen med dekorasjoner og kostymer i massescenene som gir denne innspillingen selve gøttset - selv om de som er kritiske nok vil si at dette er på grensen av kitsch.

Dernest vil vi anbefale et noe mer krevende verk, innspillingen av den komplette versjonen av Prokofievs opera Krig og Fred. Det er et episk drama av nesten wagner'ske dimensjoner som spennes over et stort historisk lerrett på bakgrunn av Tolstojs romaner.

Noe av det gledeligste som har skjedd, er at gamle Jean Sibelius er pusset på og gjenutgitt i nye versjoner. Særlig sterk var CD-utgivelsen av den første versjonen av hans femte symfoni med Lathi-symfonikerne, en versjon som skiller seg radikalt ut fra den offisielle. Bemerkelsesverdig, for det finske symfoniorkesteret under Osmo Vänskäs ledelse - han skal som kjent overta City of Birmingham Symphony Orchestra neste år etter Sir Simon Rattle - gir en fullt ut kompetent orkestral utførelse. Vi vil ikke nøle med å sette orkesteret på linje med andre kjente symfoniorkestre vi er så stolte av her i Norden

Større sensasjon var CD-utgivelsen av det ukjente Sibelius-tonediktet Skogrådet (Skognymfen) . Også her fikk Lathi-symfonikerne og Vänskä vist seg fram, men uten noen å sammenlikne seg med. Verket har til nå vært ukjent, ikke framført andre ganger enn første gang og følgelig ikke foreliggende i noen som helst innspilling. Men det var et spennende møte med komponisten Sibelius fra den tiden han skrev Karelia-suiten og andre kjente verk. Og absolutt på høyden med andre ting han skrev på denne tiden. Man vil aldri slutte å forundre seg over enkelte kunstneres beinharde krav til seg selv.

Mindre sensasjon var den fem minutters snutten som Einar Steen-Nøkleberg presenterte for oss på Naxos som utkastene til Edvard Griegs ufullførte annen klaverkonsert.
Riktignok hører vi anslagene til noe som kunne blitt noe, og det lille som foreligger har ført til musikkredaksjonen i NRK har utlyst komponistkonkurranse om fullførelsen av Griegs h-mollkonsert, selvfølgelig helt på fritt grunnlag.

Einar Steen-Nøklebergs serie med Grieg-musikk for klaver er den mest omfattende som til nå foreligger. Naxos utgivelsene er i første rekke beregnet for det store markedet i USA, og internasjonale kritikere har gitt CD-ene svært positiv mottakelse.

Norske artister har markert seg sterkere ute dette året enn noengang før - i hvert fall siden våre store 20- og 30-talls-sangere herjet rundt på de største operascenene i verden. Det er særlig Truls Mørk og Leif Ove Andsnes som for alvor har markert seg som internasjonalt betydningsfulle utøvere i fremste klasse.

Truls Mørk's innspillinger av Sjostakovitsj' cellokonsert fikk internasjonale kritikere til å ta fram de største superlativene - alt fra nestbest etter Rostropovitsj til en av de 4-5 gode innspillingene som finnes av konsertene. Han slår definitivt fast med denne CD'en at han tilhører en krets av de aller fremste cellister i verden i dag.

Leif Ove Andsnes har ikke hatt den suksessen med årets CD-innspillinger som hans svært omfattende og bejublete konsertvirksomhet burde antyde. Hans konsertopptak fra Oslo av Rahkmaninovs tredje klaverkonsert låter riktignok både friskt og djervt, men innspillingen yter neppe rettferdighet for hans musikerbriljans. Men det er slettes ingen dårlig innspilling og engelske kritikere mener Andsnes kvalifiserer for betegenelsen folkets pianist etter denne utgivelsen. Vår unge pianist kan i stedet glede seg over en konsertkarriere som er i ferd med å ta helt av. Særlig i Storbritannia er han blitt en publikumsyndling, noe hans åresvisse opptredener på Proms-konsertene i London viser.

Vi må ikke helt glemme at Håkon Austbøs eminente innspillinger av Messianes to timers klaververk Vingt Regard sur l'enfant Jesus fremdeles er aktuell på CD-fronten, selv to år etter at den ble utgitt. Stadig vekk henviser internasjonale kritikere til dette opptaket og det er blitt en referanseinnspilling av et av århundrets mest sentrale klaververk. Det ledende britiske tidsskriftet CD Classics brakte utdrag av innspillingen på sin presentasjons-CD i mai.

Vertavo-kvartetten er utvilsomt vårt neste stjerneskudd. De kjører foreløpig et fornuftig løp, bygger seg forsiktig opp på kammermusikkfestivaler og holder seg stort sett unna de største spillelokalene. At kvartetten har et spesielt salgstekke som fire pur unge jenter, gjør at de fornuftig har valgt å holde en lav profil - inntil videre. For det er ingen tvil om at denne strykekvartetten er i stand til å gjøre mye stort i årene som kommer. Foreløpig må vi nøye oss med deres CD av Carl Nielsens strykekvartetter, en nesten beskjeden innspilling av nesten ukjent musikk som på langt nær viser hva kvartetten er god for. Men for alle oss som ønsker å følge disse fire jentenes spennende utvikling videre, er det en innspillng å få med seg.

Lars Anders Tomter gjorde en svært så god innspilling av Waltons bratsjkonsert med Northern Philharmonia på Naxos. Kutt fra denne innspillingen ble brukt på CD-Classics presentasjons-CD for april.

Oslo-filharmonien med Mariss Jansons har stått for to utgivelser dette året, foruten Rahkmaninov-konserten med Leif Ove Andsnes. Begge CD-ene viser at orkesteret fortsatt er i rik vekst og i godt pleie i sjefsdirigentens hender. Orkesterets versjon av Sibelius-symfoniene tre og fem - den tredje i rekken av Sibelius-symfonier - overrasket på grunn av den store akkustiske forbedringen i Konserthuset. Selv om dette er en fremragende og først og fremst ujålete innspilling uten for mye føleri og nordiske graner i seg, har den dessverre kommet noe i skyggen av serien med mer ukjente Sibeliusversjoner, blant annet av den femte symfonien, som Osmo Vänskä og Lathi-symfonikerne har stått for.

Derimot var det full internasjonal klaff for deres siste CD med ren orkestral parademusikk, som kom i beleilig tid før julesalget. Respighis romerske dikt (Pinjene, Fontene og Romersk Fest) er praktfull spektakulær musikk som får en overdådig framførelse av Oslo-filharmonikerne. Her spiller orkesteret ut på hele bredden av sin orkesterpaljett. Og mer spenstig kan det knapt gjøres. CD-en er foreløpig såpass fersk at internasjonale reaksjoner har latt vente på seg, men vi vil ikke nøle med å si at i sammenlikning låter Berliner-filharmonikernes og Karajans innspilling fr 80-tallet som en heller traurig og sidrompet affære.

Svært overraskende var Komponistforeningens utgivelse av orgelmusikk av Leif Solberg. En tonekunstner ukjent for de aller fleste, men med såpass mye musikalske kvaliteter i seg at han kvalifiserer til å være en av våre mest betydningsfulle komponister dette århundret. Selv om orgelmusikk ikke er denne musikkelskerens førstevalg, kan jeg ikke annet enn å lovprise CD-en og musikken og gi den de aller beste anbefalinger.

Fortjenestefullt er Komponistforeningens utgivelser av helt ny og ikke fullt så ny musikk. En rekke utgivelser har kommet dette året. Vi festet oss særlig ved utgivelsen av Finn Arnestads fiolinkonsert, klaverkonsert og orkesterverket INRI. Smakfulle innspillinger, behagelig presentert og spennende på alle vis fordi de gir en ypperlig presentasjon av en av våre sentrale komponister på 50- og 60-tallet. Også en egen CD med kammermusikk fra Finn Arnestad foreligger.

Men ikke alt av Komponistforeningens utgivelser er like bra, og noe kunne med fordel ha stått over åpen distribusjon.

Decca fortsetter å snu opp ned på dette århundrets musikkhistorie med sin Entartete-Musik serie. Nå i høst rakk de såvidt å gi ut en CD med orkestermusikk av den 93-årige komponisten Berthold Goldschmidt rett før han døde. Musikken kan virke noe ujevn - den spenner tross alt over en tid på sytti år! Det gledeligste er imidlertid at komposisjonene hans fra de aller siste årene låter både friskt og nyskapende. Sånn sett sørger serien for å reprodusere skaperkraft, for det var med utgivelsen av hans opera Der Gewaltige Hahnrei som en av de første i denne serien for to år siden at Goldschmidt ble 'gjenoppdaget', og hentet fra sitt 'eksil' i London til store og offentlige konserter i Berlin hvor forbundsregjeringen hyllet ham offisielt. Dette førte til at han igjen begynte å komponere etter at han i flere tiår ikke hadde skapt noen ting.

Viktig 20- og 30-talls musikk fortsetter å bombardere oss. Egentlig skulle omtrent rubbel og bit av hva Decca har gitt ut av såkalte 'degenerert' musikk dette året bli omtalt. Så viktig og banebrytende er denne serien. At den i løpet av få år har ført til en fullstendig omkalfatring av århundrets offisielle musikkhistorie, er det ingen tvil om. Man bare ser på operahusenes spilleplaner og konsertsalenes programmer hvordan komponistene fra denne serien i sjelden grad er blitt rehabiliterte og opplever å bli spilt igjen. Men vi kan ikke nevne alt, og nå bare henvise til vår artikkel i novemberutgaven hvor vi gir noen av årets utgivelser mer omtale. La oss bare ta to til: Erwin Schulhoff plate med jazz-influert kunstmusikk hvor det absolutte clou'et er de historiske opptakene hvor komponisten selv spiller sine ragtimes.

Vi har også hatt stor glede av Ute Lempers innspilling av kabaret-sanger fra Berlin fra tiden rundt 1930. Forståelig nok er denne sangerinnen i disse dager på omfattende turne i Tysklands største byer hvor hun nettopp framfører disse sangene. Lenge har hun vært regnet som denne genreens kanskje beste utøver. Her får hun i tillegg noen flere dimensjoner å bryne seg mot: tysk satire og politiske spissformuleringer som krever en elegant form. Jo mer du hører på denne CD'en og trenger inn i tekstene, jo bedre humør blir du. Og du har ingen problemer med å forstå at Hitler og hans folk følte seg meget støtt over innholdet og forbød både sanger og annen type opptreden av opphavsmennene bak disse spisse visene.

Parallelt med sin Entartete-musik serie, er også Decca åpne for ukjent musikk fra komponister som befant seg bak det tidligere jernteppet. Deres utgivelse av Karamanovs symfonier nr. 22 og 23 var en behagelig overraskelse. Det dreier seg om en komponist som av de tidligere styremaktene ble tvunget til offentlig taushet for sin musikk, på tross av at en størrelse som Sjostakovitsj så hvilket potensiale som lå i denne tyrkisk-ættede komponisten fra Krim. Dette er garantert en komponist vi vil få høre mer av i tiden som kommer. Og i likhet med hva som kom fram i Entartete-serien, er vi ganske sikre på at Decca-folkene har flere skatter fra øst å by i året som kommer!

Sjostakovitsj har endelig steget fram til å bli anerkjent som en av århundrets aller største symfonikere. Vi husker ennå med gremmelse den holdningen som store deler av det offisielle musikklivet i Norge hadde til denne komponisten til langt utpå 70-tallet - han skrev vulgært, brukte banale virkemidler og var en propagandakomponist for det tidligere kommunistregimet. Norsk musikkliv, i første rekke kritikerne, har nok vært nødt til å innta en annen holdning til denne største musikerpersonligheten i Russland dette århundret. Hans omstridte selvbiografi, Testimony , med etterfølgende film og teaterstykke har nok rettet opp noe av våre fordummende fordommer, men viktigst er at musikken hans er sterk nok til å stå på egne bein uanfektet av akademiske og andre forutinntatte holdninger. Nå har Gøteborg-symfonikerne gjort en stjerneinnspilling av hans trettende symfoni - Babij Jar - hvor han tonesatte dikt av Jevtusjenko.

Arvo Pärt kom med en etterlengtet CD med ny musikk fra hans side nå i høst. Hans Litany er Pärt på sitt beste, og den viser at komponisten fortsatt er i stand til å skrive nyskapende og fengslende musikk, sin internasjonale stjernestatus til tross.


Musikktips til jul - hva skal du velge?

En spesialservice for deg som lurer på hva du skal legge under juletreet: Du kan hente opp fyldigere omtaler og anmeldelser av de innspillingene vi her har nevnt i tidligere og nåværende utgaver av Kulturspeilet. Du vil finne referansene til innspillingene i listen over tidligere anmeldelser.

Nyinnspillinger og nye verk

Sibelius: Skogsrået (Osmo Vänskä og Lathi Symfoniorkester) (BIS)
Sibelius: Symfoni nr. 5 - originalversjonen (Osmo Vänskä og Lathi Symfoniorkester) (BIS)
Grieg: Klaverkonsert h-moll - fragmenter (Einar Steen-Nøkleberg - klaver) (Naxos)
Sibelius: Symfonier 3 og 5 (Mariss Jansons og Oslo-filharmonien) (EMI)
Respighi: Romas pinjer, Romas fontener, Romersk fest (Mariss Jansons og Oslo-filharmonien) (EMI)
Goldschmidt: The Goldschmidt Album (Decca Entartete Musik)
Schulfhoff: Concertoes alla Jazz (Decca Entartete Musik)
Berlin Cabaret Songs (Ute Lemper) (Decca Entartete Musik)
Karamanov: Symfonier nr. 22 og 23 (Vladimir Aschenazy og Deutsche Symphonie Orchester) (Decca)
Sjostakovitsj: Symfoni nr. 13 Babij Yar Neeme Järvi, Gøteborgsymfonikerne) (Deutsche Grammophon)
Arvo Pärt: Litany (Hilliard Ensemblet m.fl.) (ECM)

Norske komponister og artister

Sjostakovitsj: Cellokonsertene (Truls Mørk og London Philharmonic dirigert av Mariss Jansons) (Virgin Classics)
Rakhmaninov: Klaverkonsert nr. 3 (Leif Ove Andsnes, Oslo-filharmonikerne dirigert av Paavo Berglund) (Virgin Classics)
Grieg: Komplett musikk for piano mv. (Einar Steen-Nøkleberg - klaver) (Naxos, 14 CD'er)
Messiaen: Vingt regards sur l'enfant Jesus (Håkon Austbø - klaver ) (Naxos)
Carl Nielsen: Strykekvartetter (Vertavo-kvartetten)
Walton: Bratsjkonsert (Lars Anders Tomter - bratsj, English Northern Philharmonia dir.: Paul Daniel (Naxos)

Leif Solberg: orgelverk (Halgeir Schlager) (Norsk Komponistforening/Hemera)
Finn Arnestad: Arabesque, Fiolinkonsert, Klaverkonsert, INRI (Stig Nilsson -.fiolin, Geir Henning Bråten - klaver, Royal Philharmonic, Oslo- filharmonikerne) (Norsk Komponistforening/Hemera)

Kulturspeilet - Akersgt. 41, 0158 Oslo, Tlf. 22 33 30 30
Pluto , Web InfoTech A/S

Spørsmål om redaksjonelt stoff, artikler mv. rettes til Kulturspeilet.
Spørsmål vedr. annonser, linker mv., rettes til Web Infotech.