| | | |
Et utdrag av Kulturspeilets teateranmeldelser i 1997
| |
| |
Med utgangspunkt i Kulturspeilets anmeldelser ser vi på teateråret 1997, og tar et raskt streif gjennom hva vi syntes var mest bemerkelsesverdig av det som ble vist på norske scener i året som gikk. Det gledeligste er det ikke tvil om: Trøndelag Teaters nybygg som sto ferdig i fjor høst. | |
Se også:Kim Haugen i full scenisk utfoldelse som antatt revisor, Foto: Leif Gabrielsen Sverre Anker Ousdal og Kjersti Holmen dypdykker i kjærlighetshatets grufulle helvette, foto: Leif Gabrielsen Stor suksess for Nils Sletta og Tarjei Vesaas på Det Norske Teatret, Foto: Per Maning Guten og stjerna - en barneforestilling fylt av magi Mirandolina: Forfriskende burlesk. foto: Ole A. Buenget Ingri Tank-Nielsen som Snehvit, foto: Leif Gabrielsen Hilda Hellwigs Lulu gjorde sterkest inntrykk, foto: Kirsi Koskinen |
Nationaltheatret startet fjorårets høstsesong med en aldri så
liten økonomisk krise. Utgiftene til Arkitekten
løp raskere enn hva budsjettet kunne holde tritt med, i en oppsetning som
var farlig nær en flopp hvis det ikke var for
"Daniel Libeskind's fantastiske scenografi ...
en forestilling i seg
selv." Vår anmelder mente at
"...aldri før har scenografi med et slikt
uttrykk og med en slik bruk av
imponerende teknikk vært vist på en
norsk scene" (KM).
Nå har teateret tatt seg fint inn utover høsten og kan faktisk telle inn dette året som en av de mest vellykkete, både kunstnerisk som økonomisk. Plass for urpremiere på ny norsk dramatikk utenom Jon Fosle det også plass til og for Thorvald Steens De tålmodige stilte vår anmelder spørsmålet "Er dette godt teater?" og svaret var et ubetinget: "Ja" for en oppsetning der ".. mer enn mange andre stykker innen norsk ny dramatikk, står ordet i sentrum." (TB) Nationaltheatrets oppsetning av Vildanden fra Ibsen-festivalen for snart to år siden er helt umulig å legge vekk. Så er det også en usedvanlig oppsetning hvor Bjørn Skagestad og Frøydis Armand overbeviser sterkt. Fremdeles (1998) står oppsetningen på spilleplanen. Fjoråret brakte den teaterpriser i Russland. Anne Marit Jacobsen i all sin frodighet var hva den russisk-utdannete instruktøren Hans Henriksen kunne by oss med sin første oppgave her hjemme, Gogols Revisoren: 'Burleskt om den menneskelige dårskap' (KM)
"Kanskje årets sterkeste teateropplevelse her hjemme," skriver Kulturspeilet om oppsetningen av Dødsdansen, som hadde premiere i høst. Stein Winge, Sverre Anker Ousdal og Kjersti Holmen godt assistert av August Strindberg har krystet ut en forestilling av et dypdykk i "... kjærlighetshatets grufulle helvette." (KM) Torshov-teatret fortsetter sine realistiske oppsetninger av ny dramatikk som treffer virkelig hardt: "Den drar til deg i mellomgulvet som en velplassert lav høyre hook" (KM) skrev vår anmelder om Tracy Letts Killer Joe. En trikketur på byen var hva Torshov-teateret kunne by på i selskap med Bjarte Helmeland og Bernard Koltes Natt rett før skogene: 'vill og virkelig' (TB) skrev Kulturspeilets anmelder om denne forestillingen. Det Norske Teateret hadde en spektakulær fjorårssesong hvor avgående teatersjef Otto Homlung riktig tok på seg spanderbuksene. Slikt har kostet, og pretensjonene er atskillig dempet ved årets sesong. I særklasse er det dramatiseringen av Tarjei Vesaas' Fuglane som representerer det utvilsomt beste som ble vist på Det Norse Teateret i fjoråret, en oppsetning som fremdeles står på spilleplanen. Nils Sletta i hovedrollen berømmes for sin: "... vare, varme og vakre dramatisering av Tarjei Vesaas sin roman. Både etisk og estetisk blir man løftet - nesten på fugleving....Det sitter i blodet på han, vi tror på det han sier, vi er med både når han undrer seg og fortviler." Også Ole Anders Tandberg som regidebuterer i Norge må ta sin del av æren: "... Dette er bra, bra , bra." (TB) Barneforestillingen Guten og Stjerna fikk vår anmelder til å ta de største ordene: "Mer enn det som er vanlig kost ved barneteaterforestillinger, skapes teaterrommet i Guten og Stjerna om til en magiens verden. Ved å ta sirkusmiljøet så på alvor, har ensemblet på Det Norske Teatret fått fram en forestilling full av ynde, av noe uforklarlig og vakkert. Som gjør at selv salens yngste blir bergtatt." (TB) Det Norske Teateret hadde hentet inn en av den internasjonale teaterverdenens store kult-personligheter, rumeneren Silviu Purcarete, til å iscenesette Shakespeare's Midtsommernattsdrøm, som vår anmelder syntes var svært 'vakker': "Forestillingen er visuell, levende og gjør elegant bruk av det store rommet på teatrets hovedscene." (KM) Oslo Nye Teater har måttet slite med økonomiske problemer i hele år - og har selv med Kjetil Bang- Hansen som ny teatersjef i stolen ennå ikke funnet den rette resepten. Men oppsetningen av Goldinis Mirandolina ble karakterisert som "Forfriskende burlesk": "Akkurat så elegant og dristig anrettet at det bare må smake." (TB) Den Nationale Scene har lagt ut på stor og dristig ferd med de tunge klassikerne dette året. Det kan de gjøre i trygg forvisnning om at My Fair Lady dette året har vært en 101 prosents-forestilling med sine 31 825 solgte billetter, noe som har gitt klingene mynt i kassen og sikker grunn under føttene til spenstig satsing. Evripides Bakkantinene innledet årets festspill: "I vidunderlig løgn medvirket her hele 60 mennesker på scenen i en mangefassetert fremførelse av skuespill, resitasjon, sang, dans og musikk." Ja, mer enn det: "Som innledning til Festspillene for 1997 var dette en verdig markering og bruk av vestlandshovedstadens samlede kulturenergi. Festspillene er herved åpnet. Dionysos hever vinbegeret til skål!"(AKL) Lars Norén hadde Norges-premiere med sin Løvet i Vallombrosa i Bergen, og det ble et møte med et sterkt samtidsdrama: "Stykkets ... er svangert - kanskje på menneskets ensomhet. Ensomheten er katastrofalt for mennesket. Derfor trenger det å reflektere over hva som kan knytte menneskene sammen. Her kommuniserer Norén om kunst og kjærlighet: to sold mellom menneskene." (AKL) Den klassiske satsingen som manifesterte seg med Tartuffe og John Websters Hvite Djevler som sesongstart på høsten. Høstens store sukser likevel familieforestillingen Snehvit, som selv om den hadde premiere sent i september, allerede er sett av nesten 25 000 tilskuere: "...en varm, livlig og humoristisk opplevelse, også for barnas voksne porteføljer" (AKL). Med denne suksessen sier vi med Ann-Kristin Loodtz: "Så da har denne anmelderen bare ett å tilføye: Hei-hå, hei-hå - ta turen til teateret ..."
Mye interessant skjedde på norske scener i året som gikk, men for en
av våre anmeldere ble likevel en oppsetning på Svenska
Teatern i Helsinki den som gjorde sterkest inntrykk.
Franz Wedekinds Lulu ble ikke bare en
"opprørende"
forestilling men også en oppsetning som "...etser seg inn i
underbevisstheten og blir sittende og kverne der i lang tid."
Den ga et brutalt innsyn ".. i en råtten verden med sitt syn på
kroppen som vare, kjærlighet uten ømhet og følelser, kvinnen som
objekt -
den kyniske bruken av barnet som en avstumpet og ødelagt gjenstand, misbrukt som
skjønndukke av samfunnet." |