Kulturspeilets kommentar
23. juni 1997

Festival!

Kjell Moe

Festivalene er over oss.

Fra alle fjæresteiner og mest bortgjemte uteskjul strøymer det opp toner, dikt, sang og musikk og bobler over av alle mulige uttrykksformer hele sommeren til ende.

Alle samlinger av mer enn to hus med en viss selvrespekt må arrangere en eller annen form for festival i løpet av sommeren.

Dette er gledelig. For det sier ikke bare noe om den lange vinteren hvor vi sitter inne hver for oss i våre stuer og hutrer - det sier mest om vårt behov for å komme ut, møte andre, glede oss over en årstid det går an å ferdes i friluft uten å bli feid avgårde av snø og fokk fra nord.

Festspillaktiviteten forteller oss noe om menneskehetens innerste behov: vi er ikke laget for å sitte inne og gruble over mørketid og andre depressive forhold.

Mennesket - også Ola Dunk - er laget for å leve. Vi vil møtes, se hverandre, le, nyte god mat, gjerne drikke - og høre musikk, dikt og se teater. Gjerne det. Så lenge vi har en mulighet også til å se andre.

Tro ikke annet enn at all denne festspillaktiviteten er uttrykk for nettopp dette: vi er absolutt ikke så høykulturelle at vi bør føle noen grunn til å slå oss på våre solsvidde bryst. Det er menneskenaturen som kommer fram, våre urdrifter som bølger fram under dekke av kammermusikk og utespel.

Selvsagt er det bra - overmåte bra! - at kultur-Norge kan vise til det omfang av festivaler vi nå har. Utrolig at så mye skjer! Overalt.

Denne uka starter vår mest intime og svingende kammermusikkfestival i Risør. Med besøk av navn som en hvilken som helst konserthusdirektør ville bli grønn av misunnelse av. Uka ut vil det synges og spilles i hver eneste lille krok i den lille Sørlandsbyen. Alle gjør det med alle - i hvert fall musikalsk sett. Spennende konstellasjoner oppstår, musikerne får en kontakt med publikum - og hverandre - som er helt unik.

Risør-festivalen har blitt en slik suksess at den i år i sin helhet er blitt invitert ned til Tysklands største musikkfestival i Schleswig-Holstein. Der vil ildsjelene bak Risør. Leif Ove Andsnes og Lars Erik Tomter boltre sg i samspill med de andre deltakende på festivalen en hel helg til ende.

Konseptet bak Risør-festivalen - og forsåvidt også kammermusikkfestivalen i Stavanger (som kommer i august) og andre i Norge - er hentet fra Finland. Ved den største festivalen for kammermusikk i Europa i Kuhmo er dette blitt utprøvet med mer enn suksess til følge gjennom flere år.

Finnene kan dette. De står også for den største operafestivalen i den nordlige delen av verden hvert år. Savonlinna er et internasjonalt begrep - og en imponerende festival. Vi burde interesse oss mere for hva som foregår i borggården til det slottet Olav den hellige i sin tid lot reise - og mer enn av rent historisk-nasjonale grunner!

I Finland velger næringslivet heller å sponse festivaler framfor idrett. Festivalaktiviteten lar seg avlese på nasjonalbudsjettet og teller man etter vil man finne at festivalene hvert år har besøk av flere enn det finnes innbyggere i landet mot nord.

Også her hjemme er det gledelig med festivaler. Kongsberg jazz-festival går også av stabelen denne uka med spennende program i ytterpunkter som Ornette Coleman og Kronos-kvartetten.

Vestfold-festspillene er i gang og nok en gang er det an avgjort kunstnerisk stigning i program og innhold.

Folkemusikkfestivalen i Førde er en annen gledelig begivenhet. Midt i bunads- og rømmegraut-land tar vidsynte arrangører et blikk på den kulturelle horisonten og kulturelt mangfold - framfor å satse på mer pengeinnbringene aktiviteter som lokalkoloritt og leikaring.

I tider som disse hvor fjordane overbefolkes av geskjeftige og opplevelsestørste turister, ville det være fristende å skjele til inntjeningen framfor det ideelle. Men så ikke i Førde. Her er det toleransen og vidsynet som er stikkordet. Nettopp i en tid da vi mer enn noen annen gang trenger å få øynene opp for andre folk og andre kulturer - bare av den grunn for å respektere menneskeverdet da populistene med Hagen i spissen frir til det primitive og egoistiske i menneskenaturen.

Slik fortjenere arrangørene i Førde mer enn ros. Det er ikke bare fordi vi opplever aztekerdans og musikk fra Australias urbefolkning, aborginerne. Men også for vidsynet, horisonten, viljen til å heve oss over det nære og selvbekreftende.

Det kan ikke sies om alle festivalarrangører.

I en årrekke har festspillene i Nord-Norge vært et naturlig stoppested etter at Festspillen i Bergen er avsluttet. Gjennom mer enn ti år har våre fremste ensembler og symfoniorkestre - samt en god del utenlandske - besøkt Harstad mens midnattsola lyser som kraftigst.

Men ikke i år. Nå har lokalkolritten og det hjemmestrikkete overtatt. Med unntak av et stor internasjonal jazzbesøk - og spennende ballett av Indra Lorentzen - er det lokalrevyen og gutta i Calcutta som dominerer.

Dette er beklagelig, for festspillene i nord har gjennom flere år opparbeidet en status som det er synd å kaste vekk med slik navlebeskuing. Det er intet som tilsier at ikke den lokale kulturen rundt kaia i Harstad kan ha sine verdier, men festivaltid er først og fremst et møte mellom mennesker. Vi skal få nye inntrykk, åpnet opp vår horisont og føle gleden av å leve sammen med andre. Da er det lite tjenlig å fortsette og dyrke og bekrefte oss selv. Det har vi alle muligheter til å gjøre vinteren og mørketiden gjennom.

Men dette har også med politikk og horisonter å gjøre. Festivaler er også kultur. Vi skal ta del i det menneskeskapte - og kunne utvikle oss.

Bare gjennom det kan vi leve i en bedre verden - og få et rikere liv.

God festival!

Kjell Moe




Kulturspeilet - Akersgt. 41, 0158 Oslo, Tlf. 22 33 30 30
Pluto , Web InfoTech A/S

Spørsmål om redaksjonelt stoff, artikler mv. rettes til Kulturspeilet.
Spørsmål vedr. annonser, linker mv., rettes til Web Infotech.