| | | |
Jules Pascin
| |||||
Pascin | |||||
Karoline L. Berre
| Pascin levde et liv og i et miljø hvor helt andre normer gjaldt enn dem de borgerlige levde under "nervøs, kraftig, voldsom og aktiv" Det har blitt sagt om Renoir at han maler kvinner som om de var blomster, Pascins kvinner var også blomster, selv om det så ut til at sollyset aldri hadde berørt deres kronblad. Kvinnene fremstår sensuelt i et diffust lys
| Guy Krogh donerer sine Pascin-bilder til Nasjonalbiblioteket i Paris Galleri Colbert i Paris åpnet 26. mars en utstilling med Jules Pascins grafiske tegninger. Tegningene ble i fjor gitt til Nasjonalbiblioteket av den norske kunstneren Guy Krogh, som arvet dem fra sin mor Lucy Krogh. Nasjonalbiblioteket hadde fra før noen av Pascins tegninger. De ble gitt av Lucy Krogh like før hennes død. Lucy var Pascins venninne, han testamenterte store deler av sine verker til henne. Biblioteket har nå et eksemplar av alle hans grafiske arbeider. I alt har Guy Krogh gitt 188 trykk og tegninger til Nasjonalbiblioteket, som nå har laget en utstilling av samlingen i Galleri Colbert. Jules Pascin Jules Pascin var jøde, født i Vidin, Bulgaria i 1885. Opprinnelig het han Julius Pincas, men han byttet navn etter reaksjoner fra sin far, fordi han tegnet i det tyske satire-bladet Simplicissimus. Pascin flyttet til Paris i 1905, hvor han utførte sine malerier, tegninger, akvareller og grafikk, især kom hans store talent som tegner frem. Pascin tok sitt eget liv i våren 1930. Livet i Paris Han var med én gang en del av livet i Montmartre og Montparnasse. I Paris fant han den mentale stimulans. De mange ulike retninger som var i perioden (post-impressjonismen) vekket inspirasjon. Kunstnere som Picasso, Matisse, Van Gogh, Gauguin og Toulouse-Lautrec skapte banebrytene kunst som hadde innvirkning på kunstnere i Paris og resten av den vestlige kunstverden. Pascin var en verdensborger men det var i Paris han virkelig levde, og i Paris hvor han åpnet sine sanser. Kunstneren Det så ut til at han helt fra begynnelsen av hadde en ekstraordinær styrke til ren tegnekunst, en følelse for linje; nesten orientalsk, nærmest kalligrafisk i sitt uttrykk. Hans linje kan beskrives som: "nervøs, kraftig, voldsom og aktiv". Erkjente ingen direkte mester Hans arbeid viser en ubrutt utvikling fra sitt tidligste til sitt siste stadium. Pascin var som nevnt ikke totalt uberørt av sin samtid og de ulike retninger som dominerte, men disse forhold endret ikke hans kunsts essensielle karakteristiske trekk. Sammen med Modigliani, Utrillo og Soutrine fra École de Paris, omtales Pascin ofte som en av de fordømte malere (les peintres maudits). Pascin levde et liv og i et miljø hvor helt andre normer gjaldt enn dem de borgerlige levde under. Kunsten var for ham en visjon; ikke en visjon om noe som skulle gjøres, men om noe som skulle leves. "Les filles de Montparnasse" Den verden Pascin valgte, som for ham var helt instinktivt, var:"Nattens Paris". Det var den samme verden som Toulouse-Lautrec sverget til, men resultatet og visjonen var ulik. I Pascins bilder er det ingen kritiske hint. Han søkte til samfunnet, "les filles de Montparnasse", for det var der han følte seg hjemme, han følte seg hjemme i deres selskap. Han følte seg hjemme nettopp fordi de hadde forlatt sine nødanker og den bevisste intelligens og var blitt skapelser av rene instinktive reaksjoner. Kvinner Det har blitt sagt om Renoir at han maler kvinner som om de var blomster, Pascins kvinner var også blomster, selv om det så ut til at sollyset aldri hadde berørt deres kronblad. Pascin maler, tegner og skisserer en rekke kvinner. Kvinnene fremstår sensuelt i et diffust lys, med en vag bakgrunn og med minimalt av tilbehør. Kvinneskikkelsen dominerer ofte hele billedflaten. Han formidler deres sinnsstemning, uten at de fremstår som individuelle skikkelser. Dette ikke fordi de er overfladisk observert, men fordi de er så grundig observert. De tilhører de uforskjelliges verden og erverver de universelle typers viktighet og verdighet.
| Karoline L. Berre |