Dram med smak av natur
av Lars Andersson og Jan Olsheden
Cappelen Fakta

Skål!

av Kjell Moe
"Fyll en helflaske med nyutsprungne porsblader. Hell deretter på så mye brennevin som det er plass til. La det stå i fem dager. Filtrer og tapp på flaske. Ta frem essensen når snøstormene pisker rundt hushjørnmene. og spe til behagelig styrke og smak..."



"Tjärby Bitter... en drikk som beskytter deg mot sjøsyke, lindrer forkjølelse og holder djevelen på avstand"



"...så lenge man kunne si "Snapparpsnaps" raskt, men tydelig - så var det plass til en snaps til!"



"Huggormbrennevin kalles denne snille bitteren fordi abroddens lukt fordriver huggormen (om noen vil fordrive denne uvanlige og vakre, men sky ormen)"



"Løvetann - den grønne nattens skinnende gull... Ingen andre svenske og norske råvarer gir en så god vin som løvetannen!"



"Senterpartitilhenger til et glass kreklingbrennevin:
300g potetmos
2 ts salt
1ts urtegårdskrydder eller annet godt krydder
1 rødløk
3 dl kremfløte
3 egg
Kjør først rødløken i mikser, og fortsett med de andre ingrediensene. Hell røren i porsjonsboller eller en større form. Stek i 30 min i 200 grader varm ovn. Serveres med en gang. I tider med andre politiske vinder kan rødløken byttes ut med løk i en annen farge."



"Den slemme ulven: En kraftigere variant får man hvis et sylteglass fylles to tredjedeler fullt med tyttebær og man så har på brennevin til glasset er fullt. La det stå i 3 måneder. Filtrer. Vinner på ytterligere lagring."



"..fabrikkprodusert brennevin ... kan ikke måle seg med vårt hjemmekrydrede einerbærbrennevin! For tro ikke at fabrikkprodusentene går ut med hvite laken og slår blå einerbær av buskene."



"Ved en festlighet på Första Torpet ble Ulla Winblad så glad og oppspilt at hun 'slog Tallstrunten ut på kjolen', diktet Carl Michael Bellmann. Tallstrunt..er et brennevin krydret med de spedeste skuddene på furuen"



"Kreps krever en klar dram"



"Svartkopp - for den som smaker"



"Punsch - med s-c-h"



"Gløgg - varmer både Luciapiken og nissen"



"Bland 1 del appelsinjuice (eller annen juice) og 1 dl 45% eller vodka, og tilsett så gelatin etter behov. Serveres som konfekt."
Dette er en herlig bok. Aldri har jeg hatt mere lyst på en stiv dram som da jeg leste denne boken. Den har en slik umiddelbar effekt på leseren at det er med den største viljeanstrengelse man får hindret seg selv i å løpe av gårde til nærmeste pol etter en flaske femogførr. Lysten er stor for umiddelbart å starte nedleggelsen av sprit på blåbær, perikum, malurt eller i de mangfoldige andre variantene med planter og urter rett utenfor vår nordiske stuedør.

Eller helst den overaltvoksende plante pors, for den har i følge forfatterne den raskeste ekstraheringstiden, det vil si den tiden det tar før du kan nyte din egen dram etter å ha plukket urtene og lagt dem til uttrekk.

Vi blir fortalt et vell av mulige (og umulige) måter hvordan vi skal tilberede en liten klunk brennevin rett fra naturen. Boka er et veritabelt skattkammer.

Boka gir en særlig utførlig innføring i bruk av tilbereding av perikum og malurt, noe som er naturlig i og med at bruken av disse to urtene i brennvin har lange tradisjoner i Norden.

Men også uttrekk av pors og reinfann - samt blandinger av disse fire krydderartene - behandles med stor omhu.

Her kan du få ypperlig avsetning for alt ugrasset som herjer hagen din - du får oppskrifter på hvordan burot, myske og reinfann skal anvendes i den gode drammens tjeneste. Og er du av den sorten som intenst hater løvetannen, gir boka deg noen råd om hvordan denne Nordens skjønneste urt kan anvendes - både som medisinplante, som kaffesurrogat, eller råstoff for den edleste vin og brennevin - av himmelsk kvalitet, i følge forfatterne.

Rådet fra forfatterne er at du må nyte den gyllenrøde drikken så fort du har filtrert den og tappet på flaske. Her vil kanskje puritanerne få et unødig poeng: boka oppfordrer til drukkenskap...

Hva selvsamme avholdende sier når man kommer til avsnittet om hyll, vet vi ikke. Men her gjør forfatterne den umåtelige frekkhet å påstå at alkoholfri saft av hyll smaker atskillig bedre enn brennevin av hyll!

Visste du at kvann er hovedbestanddelen i de fleste norsk likører du får kjøpt på Polet? Eller at kvann var vår hovedeksportartikkel før trelasten og oljen kom? Ikke det? Da bør du kjøpe deg en flaske fransk benediktinerlikør, eller helst lage den selv - så vet du hvorfor.

Tar du en tur ut på lyngheiene får du med forfatternes oppskrift på å lage brennevin av viltvoksende lyng. Kreklingen kjenner vi som hovedbestanddelen av aperitiffen Pan som i flere år har vært å få kjøpt på Vinmonopolet. I Finmark produserer også kommersiell vin laget av kreklingbær: 71 grader Nord.

De fleste viltvoksende bær blir også utførlig behandlet. Visste du at det var så såre enkelt å lage ypperlig urtebrennevin som bare å nedlegge et delvis fullt syltetøyglass med skogens bær for å få den ypperligste dram bare etter få dager? Men i dette avsnittet må forfatterne, som er fra Halland, dels melde pass. Nordligere delikatesser har de liten erfaring med, og de sier også at med multer, åkerbær og tranebær vet de lite om.

De fleste av hagens og skogens bær får sin beskrivelse av hvordan de arter seg blandet med sprit. Nyper, tyttebær. blåbær, bringebær, jordbær, bjørnebær, for ikke å glemme frostbitte rognebær - ja, omtrent alt som tenkes kan. Men også de utenkelige variantene: bjørkebrennevin, kvannebrennevin (Olav Trygvasons skål!) og brennevin av furuskudd.

Dette er en bok som umiddelbart gir lyst og glede til å sette igang med egne forsøk. Visste du at perikum, en av våre vanligste villblomster, er vår mest brukte brennevinsurt? Og at i stedet for å kjøpe dyr Ferner Blanca, kan du nøye deg med egen dyrket malurt blandet med rent brennevin?

Kultururtene blir også grundig behandlet. Forfatterne anbefaler sterkt brennevin av det meste, så som sitronmelisse, timian, kjørvel og ikke minst basilikum som de mener er den store 'hit'en. Det er såre enkelt: bare en kvist på flasken. Det går helt utmerket å lage krepsedram av en dillkvast.

Men her er ikke bare urter og beskrivelser av viltvoksende og hagedyrkende smaksobjekter. Boka gir også historier, forteller anekdoter og setter det hele opp til en dramme-kultur så fjernt fra fyll og helgerangling det går an å komme. Og det betyr ingenting at flesteparten av de omtalte personene, likesom forfatterne, er svenske.

Drammen settes i forbindelse med kultivert inntak av mat. Fargebildene av spennende retter bidrar til at smaksorganene til leseren bokstavelig talt renner i vann. Dram er også kultur. I denne sammenhengen oppdager vi hvilke tradisjoner brennevinet har hos oss, og hvilken selvfølgelig plass den inntar i et kultivert samvær - så sant man evner å se brennevinet som annet enn alkohol og mat som annet enn feite MacDonalds-burgere med klissete cola til.

Her får du oppskriften på gotlandsk safranpannekake og Senterpartitilhenger. Samt det meste du måtte ha behov for velsmakende smørgåser og silderetter. Ikke tro at det nødvendigvis må kombineres med drammen - men vi tror det hjelper!

Det er på dette punkt at boka har sin troverdighet og styrke. Nettopp fordi holdningen mot bruk og kultivering av alkohol er så sterkt repressiv i Norge og preget av puritanske fordommer, blir også vår drikkekultur, eller rettere: mangel på kultur, tilsvarende. Derfor behøves slike bøker som dette som både historisk og kulturelt kan si noe om brennevinets og klunkens plass blant siviliserte mennesker, og som også driver ren folkeopplysning med lyst og glede til å ta fatt som helt åpenbart resultat.

Forfatterne er svenske. De tar utgangspunkt i den svenske 'nubbe'-tradisjonen som er langt rikere enn vår puritanske påvirkete drammekultur her hjemme. Bare en titt på Systembolagets katalog viser dette. Tilretteleggelsen på norsk av Thor Richard Teien er gjort med fin omtanke. Vi får også opplysninger om tilsvarende svenske drikker finnes i Vinmonpolets sortiment, og tilretteleggelsen tar også hensyn til norske drammeskikker. Visste du for eksempel på Vinonmopolets utsalg i Porsgrunn selger en spesialtapning av porsbrennevin som det eneste i landet?

Vi får også en lengre innføring i bruken av karve i brennevin, og dermed akevittens historie.

Man skulle ikke si det, men jeg våger det likevel, for svartemennene er sikkert ute med pekefingeren og mistyder det jeg mener på høyst alvor:
Man kunne bli alkohol-liker av mindre.

Kjell Moe