Kulturspeilets kommentar
18. juli 1997

Fotball og finkultur

Kjell Moe

En ikke ukjent kvinnelig norsk forfatter plumpet ut i det i avisenes agurktid og forårsaket store bruduljer med sin uttalelse om at sport og i særdeleshet fotball måtte forvises til en egen betal-kanal.

Forstandige journalister som strever vettet av seg med å fylle spaltene i tider som dette, kastet seg begjærlig over utsagnet.

Kommentarene lot ikke vente på seg. Enkelte mener at forfatteren bør holde seg til å skrive om de franske åpninger, mens andre mente at slik kulturradikalisme bare vil gi Carl Ivar og hans følgesvenner uventete poenger i den forestånde valgkampen.

Nå skal ikke vi filosofere over hvorfor norske aviser er blitt så pissredde for Fr.P. at man ikke tåler en aldri så liten spissformulering.

For dama har alldeles rett. I prinsippet er også vi av den oppfatning at kultur vies altfor liten plass i TV-ruta.

Misforstå oss ikke. Vi er ikke av de som ønsker å putte på mynter når vi vil se hvordan Tore André Flo triller ball i hatt med britiske fotballproffer på Sarpsborg Stadion. Snarere vil vi gjerne fortsatt se mer sport på TV.

Men det ene skal ikke ekskludere det andre. Mer sport - men mye mer, atskillig mer kultur!

Sytti-tallets kulturmeldinger slo fast at fotball og annen kroppslig utfoldelse tilhørte det utvidete kulturbegrep. Tiden bør ha løpt fra slik populisme forlengst. Men vi må ikke bli så totalt forblindet av politiske sjarlataner at vi glemmer at vi skal være en kulturnasjon og at vi forlengst er å regne som et sivilisert samfunn.

Det å gledes over at 22 menn eller kvinner løper etter lærkula gir ikke annet enn tidtrøyte, en viss spenning og en god del underholdning.

Ikke noe galt med det. Men det er tross alt andre tanker og verdier som kjennetegner et opplyst og utviklet samfunn.

Det er sikkert korrekt nok at de høye seertallene oppnås ved de største sportsbegivenhetene, likesom man kan si at den mest fordummende reklamen sees av flest eller at gourmet-restaurantene ikke har noen plass for folk flest går på McDonald og spiser hamburgere.

Det er her vi mener utspillet til Vigdis Hiorth er på sin plass.

Folk flest går ikke på fotballkamper eller skøyteløp. Folk flest går på klassiske konserter, teater og, ja, faktisk også opera.

Bare tilskuertallet på samtlige av norsk fotballkamper i løpet av et år er langt mindre enn det som går og ser seriøst teater - og her snakker vi om Ibsen, Norén og Tsjekov. Føyer vi på de tusener som hver uke går i Grieghallen, Olavshallen eller konserthusene i Oslo og Stavanger for å høre et av våre symfoniorkestre - får vi et forhold mellom finkultur og fotball som både er avslørende og betryggende å vite for alle oss som ennå ikke er så redde for Hagen at vi ikke kan si at Beethoven fortsatt er kult.

Her tar vi ikke med statistikken for besøkende i kunstgallerier og museer. Eller Den Norske Opera.

Tallene er offentlig tilgjengelige, og de danner gudskjelov ennå et noenlunde edruelig utgangspunkt for offentlige myndigheters avveiing av bevilgninger til henholdsvis kulturinstitusjonene og toppidretten.

Vi tror at litt oppdragelse og almen sivilisert dannelse er det som måtte trengs når populistiske folkeforførere puster ild til våre fordommer.

Mozart, Ibsen og Munch er den eneste medisinen som duger mot Fr.P. La oss få mere opera, konserter og teater på TV - ikke bare fotball!

Kjell Moe




Kulturspeilet - Akersgt. 41, 0158 Oslo, Tlf. 22 33 30 30
Pluto , Web InfoTech A/S

Spørsmål om redaksjonelt stoff, artikler mv. rettes til Kulturspeilet.
Spørsmål vedr. annonser, linker mv., rettes til Web Infotech.