Trygve Madsen:
Sonatas, marmalades & faxes
(Norsk Komponistforening Hemera HCD 2921)

Edvard Hagerup Bull:
Profils -
Sinfonia à cinq, Sextuor, Sonata Cantabile,
Profils, Stéle pour l'epilogie d'un mondé
BIT 20 Ensemble/Ingar Bergby
(Norsk Komponistforening Aurora ACD 4999)

Edvard Hagerup Bull:
Répliques -
Ad usum amicorum, 6 épigrammes, Posthumes
Bit 20 Ensemble/Ingar Bergby
(Norsk Komponistforening Aurora ACD 4993)

Antonio Bibalo: Portrait
4 Morceaux pour 7 Musiciens, Racconto d'una stagione altam,
Concerto Allegorico
Cikada Ensemble, Bjørg Vernes - cello, Anders Brunsvik - klaver,
Anne Gjevang - alt, Peter Herresthal - fiolin, Stavanger Symfoniorkester dir.: A. Dmitriev
(Norsk Komponistforening Aurora ACD 4988)

Norsk samtidsmusikk i fransk pakning

Kjell Moe


































Nosk Komponistforening har endelig begynt å komme til poenget med sin serie utgivelser av medlemmenes musikk, les: norsk samtidsmusikk.

Det har vært enkelte ganger at man nærmst følte at Komponistforeningen var programforpliktet til å gi ut medlemmens musikk på CD. Med denne høstens utgivelse vil slik kritikk ikke ha noen berettigelse.

Det er også bemerkelsesverdig at alle disse siste CD'ene har franske aner, eller for å si det på annet vis: er enten spilt inn med franske musikere eller komponert for franske ensembler. Den siste som opplagt ikke er så fransk er i tillegg italiensk av fødsel.

Med slike utgivelser markerer NKF seg ikke bare med å presentere viktig musikk av komponister som absolutt har noe å si oss i dag, de er også med på å åpne øynene våre. Musikk og kultur er internasjonalt, beveger seg over landsgrensene. Dermed står disse CD'ene også i en viss relieff til kultursynet til Jan P. Simonsen og deslike.

Trygve Madsen presenterer sin sommerlette musikk i utvalg for klarinetter, saksofoner og klaver. Det er ukomplisert musikk som er lett å gripe. Bare franske musikere er å finne på opptakene og bak CD'ens tittel kan det også skjule seg en dobbelthet: det norske postvesens totallukning i påskehøytiden. Dermed blir CD'en også en protest mot det norske samfunnets lukkethet og avsondrethet fra Europa: komponist og produsent i frustrert venting foran et postkontor som er stengt fordi de ansatte nyter sola på høyfjellet. Samtidig forteller den også en god del om kunstens avsondrethet fra denne verden. Men vi likte musikken.

Edvard Hagerup Bull blir tilgodesett med hele to CD'er når han endelig skal presenteres for det norske CD-publikummet. På begge er det BIT Ensemblet i Bergen som står for utøvelsen, og dette er en vesentlig innvending mot de to CD'ene. Det kan bli vel ensformig med tildels serielt-inspirerte hopp og sprett for den samme treblåsergruppen.

La det være sagt, Edvard Hagerup Bull er en komponist med omdømmet av å være ukjent i Norge og verdensberømt i Frankrike. Vesle-nevøen til selveste Edvard Grieg har vært bosatt i Frankrike i hele sitt voksne komponistliv og verkene som presenteres her er stort sett også skrevet for og urframført av franske ensembler i sin tid.

Av de to CD'ene er utvilsomt Répliques den mest iøynefallende musikalsk. Her presenteres hans fløytekvartett Ad usum amicorum, som betyr noe slikt som 'til bruk for venner'. Verket er blitt framført i 25 land over hele verden.

Men ennå savner vi en poresentasjon av Milhaud-eleven Hagerup Bulls tyngre musikalske uttrykk på CD, hans symfonier og ni konserter. En norsk komponist med røttene plassert både i Grieg-slekta og i Berlin-Paris, i dag trygt plantet i Frankrike, burde fortjene dette.

Til sist, selve rosinen i denne buketten av utgivelser: presentasjon av Antonio Bibalo. Også han en komponist dårlig representert i CD-hyllene i forhold til hva han står for. Hans operaer har gjort ham kjent langt utenfor landets grenser, og han er det eksemplet den finske operasjefen viser til når han hevder at det samme vidunderet kan skje i Norge som det gjorde for finsk operakunst for ti år siden.

Navnet til tross (han er født i Italia), Bibalo er norsk som noen, bosatt i Vestfold. Vi får være glade han kom til Norge tidlig nok til at Fr.p.'s syn på innvandrere begynte å få innflytelse på norsk virkelighet og innvandringspolitikk.

Denne CD'en gir en variert presentasjon av hans komposisjoner og avsluttes med hans fiolinkonsert fra 1957, habilt framført av Peter Herresthal og Stavanger Symfoniorkester. Morsomt er det å høre Vertavo-kvartettens Bjørg Værnes i hans studie for cello og klaver.

I et kort stykke for stemme og syntesizer viser han en dempet bruk av virkemidlene. Anne Gjevangs stemme er også avbalansert. Men her må det være en feil: hun er da alt og ingen sopran slik det står i heftet?

Av denne buketten på fire CD'er er det denne du skal begynne med. Bibalos klangrikdom er fascinerende og spennende, og allerede nå forventer vi at det gjøres noe for å presentere musikk av ham av det større formatet - og helst før kulturminister Jan P. Simonsen kollektivforviser alle med utenlandsk navn.

Kjell Moe