Är jag född så vill jag leva!
Musical basert på Carl Michael Bellmanns sanger og epistler
Bundet sammen av Odd Børretzen
Stageway Prod./Fredmanns Apostler

Där solen alltid glimmar

av Ann-Kristin Loodtz

foto: Pål Hoff





Er jeg födt, så vil jeg leve, der solen alltid skinner: i Logen i Bergen innenfor høstmørket! Der vil jeg drikke vin med eminente personer av Bacchi menighet, heve glasset med soignert maner og prise livet og kjærligheten - med janus-ansikt i min ulidderlige sorg over at også jeg vil rammes av dette ene: Døden. Jevnt over vil det si at jeg vil følge rusen, i dens stigende eller fallende faser, fra livsnytelse til desillusjon.

Slik møter vi Bellmanns epistler og sanger, for anledningen tilrettelagt av Odd Børretzen til forestillingen Är jag född så vill jag leva! Bellmanns hovedverk Fredmanns epistler bygger på en kjent byskikkelse i Stockholm p 1770-tallet. Opprinnelig var han urmaker, men endte opp som et forfyllet vrak. Mange vil hevde at vi i Fredmann finner Bellmanns alter ego, da denne poeten som har blitt beskyldt for å dikte i drukkenskapens inspirasjon, så vel som i gudommelig rus, klart valgte en lignende livsvei. Personlig vil jeg tro at han diktet med guddommelig incitament, for hos Bellmann skusles det ikke med de store tema: livet, døden og kjærligheten. Selv om en godt kan betegne det som frodige, forfyllete epistler - drikkeviser - møter vi i Bellmanns sanger en mektig dybde og tander sjel som berører oss - setter seg fast. Dette har Børretzen klart å bevare, Bergens-forestillingen klart å formidle.

Fra hurlumhei og skyhøy begerføring, frekke sanger og skjelvende fylleangst balanserer forestillingen mot nydelig tandre sekvenser som klart topper seg i hurragjengens møte med døden og enken Lotta (Helga Golten) sin ensomme sang: "Märk hur vår skugga" (epistel nr. 81). Også vil jeg lenge huske Fredmanns (Helge Jordal) svakhet i sin kjærlighet til Ulla Winblad (Henriette Myhre) - selve inkarnasjonen av Venus - som etterfølges av sangen "Liksom en Herdinna" (epistel nr. 80).

Helge Jordal er ellers glimrende rå og herlig svak i sin rolle som Fredmann. Fra starten av har Jordal vært tiltenkt denne rollen, og det spørs om ikke Fredmann har fått seg et nytt alter ego i denne ringreven fra Bergen (eller var det omvendt?), for som Fredmann passer Jordal som kork p flaske(!)

Ensemblet forøvrig fremstår som gode og overbevisende typer. Sammensetningen av profesjonelle og amatører med variert musikalsk bakgrunn mener jeg tilfører forestillingen en spennende dynamikk, i tillegg til en slags human troverdighet. Forestillingen er på svensk, og dette medførte en del språklige brudd i form av norske innslag. Dette burde vært unngått. Ellers var det ikke alltid like enkelt å få fatt i hva personene sa, men dette bør tilskrives et bevisst kunstnerisk prioritering av naturlig fyllerør fremfor teatralsk resitering.

Ansvarlig regissør er Frank Lie som, i takt med Olav Oruds scenografi, har utviklet en varmt humoristisk og intim regi godt tilpasset Logens ("Den Gode Hensigts") spesielle atmosfære. Musikalsk leder er Harald Dahlstrøm.

Dette er den første Bergens-produserte forestillingen i nyrestaurerte Logen. Etter å ha tilbragt en kveld i Fredmanns favn med Bacchus' venner må oppfordringen være: Vi vil gjerne se flere!

Ann-Kristin Loodtz