| | | |
Dostojevskij: Idioten
| |
Høstens store teateropplevelse | |
av Kjell Moe | |
|
Ikke før hadde teatersjef Janken Varden råket ut i trøbbel med styret og var nødt til å kaste kortene, før teatret smeller til med kanskje høstens mest tankevekkende forestilling i teater- Oslo: dramatiseringen av Dostojevskijs Idioten. Og ikke nok med det: teatrets skuespillere Anders Hatlo og Johannes Joner fikk norske kritikeres pris for best innsats i Myrna Vep, som nettopp er blitt tatt av plakaten på Centralteatret. Foreløpig, for vi tipper at denne oppsetningen er umulig å lege helt vekk. Etter en slik suksess, bør ikke den avtroppende teatersjef ha noen grunn til å sture over at kommunikasjonen med teatrets styre ikke var slik den burde være på slutten. Han har fått vist at målsetningen han hadde - å gjøre Oslo Nye til et likeverdig og seriøst teater - har lyktes fullt ut. Oppsetningen av Idioten er vitnesbyrdet på dette. Det er en oppsetning med nesten uoverkommelige dimensjoner, oversatt til teaterspråk og dramatisert av Tormod Skagestad, satt i scene av Bjørn Sæther og med spennende tredimensjonal scenografi signert Per Olav Austdahl. På den omfattende rollelista finner vi blant andre Per Chr. Ellefsen (i hovedrollen), Erik Hivju og Line Verndal. Handlingens hovedperson vandrer fritt ut og inn av det episke dramaet som en mellomting av en Chaplin-figur og en godmodighetens Messias. Av og til anvendes han som et instrument for forfatterens øyne, andre ganger og særlig mot dramaets slutt trer han fram som det gode mennesket (gjett hvor Brecht hentet sin rollefigur til Sezuan fra!) som har evne til å tilgi alt. Derved blir det også et stykke som stiller eksistensielle spørsmål og tar opp grunnleggende spørsmål om moral og ansvar for våre handlinger. Et sterkt og gripende drama som stiller flere spørsmål enn det besvarer, og som kan oppleves ut fra forskjellige synsvinkler. En forlater ikke teatret uberørt etter de mer enn fire timene det tar å komme gjennom forestillingen, en drøy pause med innlagt lapskaus og sitronvann medregnet. Per Chr. Ellefsen gjør sin sterkeste innsast til nå som scenekunstner i denne oppsetningen. Men mest overrasker likevel unge Line Kverndal i sin kameliadame-liknende rolle som stykkets kvinnelige motakse. |
Kjell Moe |