Med denne oppgaven ønsker vi å gi et innblikk
i Internets verden og analysere Internet-kulturen.
Oppgaven er myntet på skoleelever med liten eller ingen erfaring med
Internet eller datamaskiner. Oppgaven ble levert til vurdering ved
hjelp av elektroniske medier.
Vi synes det kan være på sin plass å si litt om prosjektet nå når alt er ferdig til framføring og innlevering. Vi brukte relativt lang tid på å bestemme oss for hvilket emne vi ville konsentrere oss om. Sant og si var vi innom alt fra bilforurensing og miljøpolitikk til regnskogene i Brasil. Etter mye om og men, og noen tilsynelatende uløselige konflikter oss på gruppa imellom, kom vi fram til - eller rettere sagt: vi ble nødt til å velge - Internet på grunn av mangel på tid. Alt i alt gikk prosjektet litt skjevt ut til å begynne med, men vi er stort sett enige i at vi tok oss godt inn når vi var kommet litt på vei. Vi oppdaget fort at ikke alle visste like mye om Internet, og bestemte oss derfor for å besøke en Internet-leverandør som kunne gi oss litt informasjon om hva det var vi hadde begitt oss ut på. Mandag formiddag trappet vi opp utenfor Schibsted Netts lokaler på Storo i håp om å lære noe vi ikke visste fra før av. Det viste seg å bli et givende besøk, og alt i alt fikk vi en god del ut av det. I løpet av de dagene vi har hatt til rådighet har vi prøvd å gjøre begrepet Internet litt mer forståelig, slik at alle - uansett teknisk innsikt - kan få et innblikk i hva det er som herjer verden nå for tiden. Formålet med oppgaven har derfor ikke vært å imponere verken lærere eller elever med cybertermer og -uttrykk, men å gi alle et lite kick for å stimulere interessen for dette revolusjonerende mediet med et kritisk øye.
Prosjektoppgaven gikk hovedsakelig ut på å vinkle temaet inn på kultur. Et oppslagsverk definerer kultur som "noe som virker inn på menneskers handlemåte...som påvirker den måten en fungerer i samfunnet." Basert på dette har vi prøvd å finne ut hva Internet egentlig kan brukes til, og hvordan det kan assistere og være til nytte for folk både nå, og i framtiden, når behovet for hurtig tilgang på informasjon sannsynligvis blir enda større enn det er i dag.
Sist, men så avgjort ikke minst, har vi prøvd å gjøre oppgaven levende og interessant.
Les og lær!
PS: Innimellom vil du finne en og annen link. Disse peker til ytterligere utredninger der vi følte vi ikke hadde rom til mer informasjon uten å skrive oss vekk fra temaet.
PPS: Vi har forøvrig valgt å skrive Internet konsekvent med èn t, dette for å understreke mediets internasjonale omfang.
Internet er ikke et kommersielt system som en enkeltperson eller et firma er ansvarlig for og tjener penger på. Det er ingen som sjefer over andre og forteller hva den enkelte skal legge inn på sin filtjener, eller server på fagspråket. Kort sagt er Internet et verdensomspennende anarki, eid av ingen, administrert av alle som har lyst på en hobby. Rundt omkring i verden står et milliontalls datamaskiner med en ufattelig mengde informasjon. En gang i tiden fant noen ut at de kunne koble datamaskinene sine fysisk sammen med en ledning, slik at informasjonen på maskinene var like lett tilgjengelig for alle brukerne. Over tid utviklet dette seg til det vi i dag kjenner som Internet. Kort sagt: Internet er millioner av maskiner som er fysisk koblet sammen, enten via telefonlinjer eller via faste høyhastighetslinjer. Ved å koble sin egen datamaskin til et modem, kan en koble seg opp mot en av disse store maskinene, og på 1-2-3 få tilgang til all den informasjonen som finnes på alle maskinene rundt omkring i hele verden. Spesielt sensitiv informasjon, for eksempel hemmeligstemplede arkiver i den amerikanske regjeringen, beskyttes med det som kalles "brannvegger" (eng: firewalls). Dette er sikkerhetssystemer som gjør det umulig for gamle Hansen å finne ut hvor neste atomprøvesprengning skal finne sted. Selvfølgelig finnes det folk som klarer å bryte seg gjennom denne beskyttelsen også, men det krever en god del mer teknisk innsikt enn det vi kan formidle (synd...) For å være helt sikker på å ikke oppleve innbrudd i sensitive data, kan en selvfølgelig la være å koble seg på nettet, eller en kan la være å distribuere slik sensitiv informasjon via nettet i det hele tatt.
For ytterligere informasjon om Internet, følg denne linken:
Bladet SPIRIT forklarer kort og enkelt om Internet
For ikke så lenge siden var det ytterst få som hadde hørt om Internet, men plutselig, uten noen tilsynelatende grunn, begynte noen å innse nytteverdien i dette "nye" mediet. Nå for tiden skrives det side opp og side ned om Internet, og det å ha internetabonnement er blitt et must for mange. Og det har absolutt sine fordeler. Den delen av Internet som folk flest benytter seg av, er e-mail, eller e-post på godt norsk. Når en kjøper et internetabonnement gjennom en tilbyder, får en automatisk en email-adresse. Denne andressen kan for eksempel se ut som følger:
olanordmann@sn.no
Dette kan se litt kryptisk ut for mange, men det er faktisk ikke så ille. Olanordmann er en sammentrekt form av abonnentens for- og etternavn. @-tegnet betyr noe slikt som at, engelsk for på eller ved. Sn er en forkortelse på internettilbyderen, i dette tilfellet Schibsted Nett. No betyr at serveren, filtjeneren ligger i Norge. Alt i alt ganske logisk. Denne adressen benyttes på samme måte som adressaten på et brev, men forskjellen er at mottageren kan få beskjeden med en gang han kobler seg til tjeneren, gjerne omgående for den saks skyld.
Stadig flere bedrifter velger å satse på Internet som et medium for å fortelle kundene sine om nyheter, oppdateringer og annen nyttig informasjon . Via Internet kan det foregå en toveiskommunikasjon mellom forhandler og bruker. Forhandleren kan legge ut nye versjoner av programmer, prislister ol, og kunden kan gi tilbakemelding om feil og mangler produktene måtte ha, og eventuelle kommentarer. Slik elektronisk post har i mange tilfeller tatt fullstendig over for den gamle måten hvor postverket var involvert.
Trykk her for å lese en artikkel om hvordan E-Post truer det tradisjonelle postverket.
Microsoft, sannsynligvis verdens største programvareleverandør på verdensbasis, lar vanlige brukere få teste programvaren deres før den slippes ut i butikkene, slik at brukerne selv kan finne feil og mangler, og dermed spare firmaet for store summer og ressurser som ellers ville blitt brukt til testing og utprøving internt i bedriften.
Da Windows 95 ble lansert, fikk tusenvis av villige løpende oppdateringer av systemet allerede to år før det ble sluppet, og fant tusenvis av feil. Via Internet kunne testerne, på fagspråket kalt betatestere, sende elektronisk post til utviklerteamet i Microsoft slik at feil kunne rettes opp i en fei. På denne måten sparte Microsoft atskillige millioner kroner, og de fikk et realistisk inntrykk av hvordan systemet oppførte seg i vanlig drift.
Vi har tatt kontakt med Interfoto - importør av Nikons og Hasselblads produkter i Norge, som også den siste tiden har drevet med egen programvareutvikling. I alle tilfeller har Internet vist seg å være et nyttig hjelpemiddel for de arbeidende i bedriften. For omtrent et halvt år siden satte de opp en egen filtjener, og begynte å ta i bruk e-post internt i huset. Ved bruk av Internet har de nå mulighet til å nå alle kundene sine, de kan legge ut nye versjoner og oppdateringer av programvaren sin, samtidig som det blir lettere for en kunde å få den hjelpen han eller hun ønsker. Telefonlinjene er ofte opptatt når en prøver å ringe direkte til bedriften, men ved å koble seg til Internet kan man på en enkel måte sende e-post til den man ønsker å snakke med, og være sikker på å få svar innen relativt kort tid.
Det er kanskje også verdt å nevne at en på Internet kan finne såkalte newsgroups, konferanser om spesielle temaer, for eksempel feriereiser, diskusjoner om porno på Internet, matsider og lignende. Kort sagt - noe for enhver smak. Det er derfor mange ser på Internet som framtidens kommunikasjonsmedium. Her finner en alt en trenger, og noen våger til og med å si at det en ikke klarer å finne på Internet, det trenger man ikke. Om du skulle være desperat etter å finne stoff til stiloppgaven dagen etter, kan du engasjere såkalte nettjegere, personer som kan hjelpe deg med å finne det du trenger på kort tid. I så måte er Internet blitt et eget samfunn i seg selv.
Det er interessant å merke seg at uten bruk av Internet ville denne typen kommunikasjon (e-mailing og andre internettjenester) vært helt umulig å gjennomføre. Slik ser vi at Internet har blitt en viktig del av industrien og næringslivet både i Norge og på internasjonalt plan. I begynnelsen av utredningen nevnte vi at definisjonen på kultur var noe som påvirker den måten en fungerer på i samfunnet. Med andre ord kan en faktisk si at Internet allerede har blitt en nokså viktig del av kulturen.
I tillegg til newsgroups kan en delta i "online" debatter på Internet. Schibsted Nett hadde for ikke så lenge siden en debatt om porno på nettet. Linkene under viser til averteringen før debatten, samt et resymè av hvordan det hele gikk for seg. (Netscape 2.0 kreves for fullt utbytte av sidene...)
Schibsted Nett averterer debatten om pornografi i SN-Studio
Studio SN - diskusjon om porno på Internet
Etter hvert som internetfeberen tok av, fant man fort ut at det ble spredd mye griseri på nettet. Etter hvert begynte det å komme lover som forbød utveksling av uanstendig informasjon, men definisjonene på hva som var uanstendig var temmelig vage, så her var det rom for egen tolkning! Den kanskje meste kjente resolusjonen som ble vedtatt for å innføre sensur på nettet er den amerikanske Telecommunications Act of 1996. Entusiastene gikk til motangrep med harde midler, og innførte blant annet Blue Ribbon Campaign, som innebar at alle som støttet fri flyt av all slags informasjon på nettet plasserte en logo med et blått bånd på hjemmesiden sin. Det er vanskelig å forestille seg at det noen gang vil bli ordnede forhold når det gjelder sensur på nettet, men vi synes det var greit å ta med litt om det, i og med at det viser hva mange nettsurfere er opptatt av. Med andre ord: Et godt eksempel på hvordan nettkulturen har blitt.
The Center for Democracy and Technology
HotWired: Cyber Rights Under Attack!
Telecommunications Act of 1996
VTW Focus on Internet Censorship legislation
Det er ihvertfall ingen som lenger skal beklage seg over at Internet er for dyrt å bruke. For en relativt billig penge kan en få den tilgangen en trenger. Om du ikke har behov for å være koblet opp til enhver tid, kan det ofte lønne seg med et begynnerabonnement. Med dette abonnementet får du fem-seks timers tilgang i måneden, rikelig med tid hvis du bare trenger å sende post. Ønsker du derimot virkelig å vise deg blant gutta, kan du anskaffe deg et "proffabonnement", riktignok langt dyrere enn et begynnerabonnement, men med full tilgang til Internet så ofte og mye du bare ønsker.
Vi hadde egentlig ment å legge en link til Schibsted Netts prisliste, men vi klarte ikke å oppdrive noen... Synd!
Det har vært mye snakk om kjøp og salg på Internet. Aftenposten hadde tirsdag 26/3 en artikkel hvor det kom fram en rekke problemer forbundet med Internets åpne "basarer". For eksempel kan programvare hentes ned fra en leverandør i utlandet, og en får tilsendt bankgiro på et senere tidspunkt. På denne måten er det ingen som tar hensyn til at varer skal fortolles, og kunden må selv sørge for at alt er gjort etter reglene. Firmaene som leverer produktene fraskriver seg selvfølgelig alt ansvar på forhånd, slik at det er kundene som eventuelt får problemer.
Visa og Mastercard ble for ikke så lenge siden enige om en felles standard for betaling av varer på Internet, i samarbeid med Microsoft og Netscape, som er blant Internet-gigantene.
Et engelsk system kalt Mondex er også blitt prøvd ut i en tid. Her flyttes pengene virtuelt fra PC til PC uten å være innom kortselskap eller en bank, kort sagt fra lomme til lomme. På denne måten unndrar de seg kontroll fra myndighetene, både statistisk sett og med hensyn til beskatning.
Etter en hyggelig telefonsamtale med Frode Kjos - siviløkonom på SN, avtalte vi å møte opp på Storo mandag formiddag. Vi hadde egentlig ikke helt klart for oss hva vi ønsket å få ut av besøket, men vi hadde laget noen notater og spørsmål vi mente kunne være av interesse for vanlige dødelige uten altfor stor teknisk innsikt.
Frode var en veldig hyggelig fyr, som mer enn gjerne viste oss hele bygget, med unntak av kjelleren hvor maskinparken befant seg. Denne var topphemmelig, og ingen andre enn teknikerne slapp til der nede.
Han fortalte oss at SN sammen med TelePost (som eies av Telenor) er Norges største Internettilbyder. De har ca 15000 abonnenter hver, både privatpersoner og bedrifter, og Schibsted Nett øker med ca 150 nye abonnenter pr dag. På Schibsted Nett får alle abonnenter 5 MB diskplass til rådighet, hvor de kan legge alt de måtte ønske, med unntak av porno. Nylig gjennomgikk firmaet en real opprydning hvor de fjernet alle stygge og grisete saker fra "hjemmesidene" til brukerne.
Frode kunne ikke gi noe entydig svar på hvorfor bruken av Internet har tatt så voldsomt av i det siste, men en av hovedgrunnene er at fordi store bedrifter har satset sterkt på det en tid, har folk i sin alminnelighet innsett at de også kan ha nytte av det. De fleste abonnentene til Schibsted Nett så langt er privatpersoner, men den siste tiden har en god del større og mindre bedrifter innsett at Internet kan by på store muligheter også for dem.
Hva så med Internet i framtiden? Et av hovedstikkordene var Java, et nytt system som gjør det mulig å kjøre programmer over Internet. En vil riktignok ikke kunne bruke dagens analoge telelinjer hvor datasignalene sendes som lydbølger, men Statnett, strømleverandøren i Norge har lagt planer om å legge fiberoptiske linjer basert på lysstråler langs alle strømkablene i hele landet. I kombinasjon med Java, betyr dette at en i framtiden vil kunne kjøre alle programmene en trenger fra en maskin som godt kan stå plassert på andre siden av kloden. Dermed kan brukeren nøye seg med å bruke en nettverksdatamaskin, en terminal med skjerm, tastatur og harddisk, noe som i lengden blir mye billigere enn dagens selvstendige bokser. Da vil kanskje også Bill Gates’ visjon om en datamaskin i alle hjem i hele verden omsider gå i oppfyllelse?
Trykk
her for mer informasjon om Java fra Sun Microsystems
(klikk for større graf)
Stadig flere nordmenn bruker Internet, og nå har det faktisk blitt 500 000 av dem. IT-revolusjonen, hvis vi kan kalle den det, har ført med seg store omveltninger i samfunnet. Faktum er at to millioner nordmenn har tilgang til en datamskin et eller annet sted, og over en tredjedel av alle nordmenn har til gang til en datamaskin i hjemmet. Denne voldsomme utbredelsen av datamaskiner på det norske markedet fører jo naturligvis også til en stigende interesse for Internet. Hele 478 000 nordmenn har faktisk tilgang på Internet, og det blir mange flere hver dag.
Aldersmessig er de yngste de hyppigste brukerne på Internet, de utgjør faktisk godt over halvparten. De som bruker Internet minst, er personer over 60 år, og i midten finner vi folk i aldersgruppen 30-44 som bruker Internet i jobben. Den sist nevnte gruppen er som regel folk som er høyutdannede og som tilhører store bedrifter med god kapital. For disse personene har Internet blitt en naturlig del av hverdagen.
Intenet er en selvfølge og en nødvendighet i mange av dagens store bedrifter som har behov for å holde seg oppdatert, for ikke å bli utkonkurrert av konkurrentene.
I den siste tiden har det blomstret opp Internet Cafèer rundt om i hele verden, det har til og med kommet noen i Norge, nærmere bestemt i Tromsø, Oslo og Drammen. Internet Cafè er en nokså vanlig Cafè der man betaler en liten sum for å sitte med Internet i en begrenset tidsperiode. Ordet Internet Cafè er faktisk litt misvisende, for noen Cafèer ikke har noe annet enn Internet på menyen, mens de fleste også kan tilby vanlig lunch, Cappuchino og annen snadder mens man sitter og koser seg med Internet. Alle Cafèene har egne hjemmesider med informasjon om andre Cafèer, samarbeidspartnere, utstyrsleverandører osv. Da vi søkte på Internet Cafè på Internet fant vi hele 302 Cafèer rundt om i verden. Det finnes flest Cafèer in USA, men Internet Cafèene begynner også å gjøre seg merkbare i Storbritannia, Europa og Skandinavia forøvrig.
Som vi nå har sett, har samfunnet blitt mer og mer avhengig av rask tilgang til informasjon. Tidligere, før den digitale utviklingen hadde tatt så sterkt av, eksisterte ikke dette behovet i like stor grad, men etterhvert som utviklingen skred fram, har vi gjort oss avhengige av konstant oppdatering og tilgang på informasjon. På denne måten har samfunnet begitt seg ut på en vei hvor utviklingen kun går i en retning - framover. Utviklingen øker med voldsom fart, og det skal godt gjøres å hoppe av når en først har kommet med på karusellen. Da Internet kom på markedet helt i begynnelsen, var det kun et utvalgt fåtall som hadde hørt om det, og enda færre som brukte det. Nå for tiden har så og si alle hørt om det, men fremdeles er det relativt mange som ikke har et klart bilde av hva det er for noe. De som benytter det aktivt, derimot, kan vanskelig se hvordan de kan klare seg uten. For dem finnes det få eller ingen veier tilbake.
Interneteksplosjonen er i full gang, og det å være på nettet er nærmest blitt regelen framfor unntaket. Vi nevnt at Internet om ikke lenge vil tilby kjøp og salg i enda større grad enn i dag, og da i kontrollerte former. Banktjenester er på full vei inn allerede, og selskaper står i kø for å legge sine tjenester ut på nettet. På denne måten vil folk kunne utføre mange av sine dagligdagse gjøremål på Internet, noe som vil gjøre livet enda enklere. Fysisk utviklingshemmede har i en tid hatt mulighet til å gjøre innkjøp via nettet og få varene tilkjørt kort tid etter bestilling. For slike minoritetsgrupper er nettet til enorm hjelp. Innen få år vil vi sannsynligvis kunne bestille videofilmer og underholdningsprogrammer over Internet, og oppleve dem "live" via nettet rett hjem i stua. Vi tror at det kanskje er på akkurat dette området Internet kommer til å få størst innflytelse på den internasjonale kulturen - innen underholdning og fritidsaktiviteter.
Men hva kommer egentlig til å skje når alle skal nyte godt av Internets muligheter; når Internet blir den kanskje mest essensielle delen av folks dagligliv og toger inn i kulturlivet på alvor?
"Dommedagsprofetene", Odd Nerdrum med tilhengere, mener at nettet om kort tid vil være overbelastet, og at det før eller siden vil kollapse fullstendig. Vil det medføre et kulturtap, eller vil det være som å løfte en bør av menneskers skuldre? På den andre siden av diskusjonen har vi visjonærene som forteller hvor fint det vil bli når alle på hele jorda er knyttet opp mot nettet. Mulighetene står i kø, og det finnes bokstavelig talt ikke grenser for hva man da vil kunne utrette. Disse visjonærene tar imidlertid ikke i betraktning at en så utstrakt bruk av nettet utvilsomt vil føre med seg problemer både nasjonalt og internasjonalt. Vil for eksempel rasefordommene begynne å florere som aldri før? Eller vil det føre til en økt gjensidig forståelse mennesker imellom? Selv i dag er det vanskelig, for ikke å si umulig å si hva som foregår i det skjulte på nettet, langt mindre hva som vil finnes der i framtiden.
Hva vil så utstrakt bruk av Internet helt sikkert føre til? Det vil i alle fall bli atskillig billigere å kjøpe og eie en personlig datamaskin, Enklere nettverksdatamaskiner vil med all sannsynlighet ta over for PCen, og det vil bli en eksplosjonsartet vekst blant brukerne på Internet. Dette kan i sin tid føre til at folk samler seg i etniske grupper, og rasismen begynne å florere for fullt. Eller kanskje nettet vil bli et medium som sprer forståelse mennesker imellom. Ingen kan si noe sikkert.
Hvis vi ser på forholdene slik de er i dag, har Internet for mange (heldigvis et fåtall i den store sammenhengen) fått samme status som TV'en har for de fleste andre av oss. Internet har blitt en altfor viktig del av livet deres, og omgangen med vennene har forandret form og blitt til meldingsskriblerier via nettet. Hvis dette er malen for hvordan vi skal oppleve Internet i fremtiden, skal det ikke mye fantasi til for å skjønne at dette vil utvikle seg til en sosial krise av enorme dimensjoner. For å være helt ærlige, har vi riktignok liten tro på at folk vil godta en slik total omstrukturering av samfunnet. Til det finnes det altfor mange skeptikere. Mennesker er tross alt skapninger med et medfødt behov for å være i kontakt med andre, det holder ikke å sitte ensom på et svett lite rom og skrive digitale beskjeder på tastaturet til krampa tar en. Før eller siden vil noen komme til å si stopp. Hvis ikke noen gjør det, vil nettet kanskje komme til å bryte sammen som forutsagt, og følgene vil kunne komme til å bli katastrofale. Verden har aldri noensinne hatt et så unikt kommunikasjonsmedium som Internet, men det betyr ikke at vi behøver å la det styre livet vårt. La oss heller benytte det på vettugt vis, og vise at vi er modne mennesker som utmerket godt klarer å skille mellom cyber-verdenen og den virkelige og langt mer innholdsrike virkeligheten!
Linken under viser til The Internet Declaration of Independence, hvor alle nett-gærne kan signere med navn. Ved å signere vedgir du at Internets befolkning skal fungere som en uavhengig stat på lik linje med alle andre land. Forskjellen er at Internet er et anarki, og at folk i denne "staten" kan gjøre stort sett som de vil uten at noen kan oppspore dem.
The Internet Declaration of Indepence
Oppgaven er skrevet av:
Takk til:
