Barnelegen har ordet

Barnelegen vår, dr. med. Hans-Jacob Bangstad,
er seksjonsoverlege ved barneavdelingen på Aker sykehus
i Oslo, hvor han arbeider med barn fra nyfødtalder til 18 år.








Når barn halter

Et barn som begynner å halte, vekker foreldrenes uro: Hva kan årsaken være? Bør vi kontakte lege?

Mange foreldre vil før eller senere oppleve at barnet deres halter. Hensikten med å skrive om dette temaet er først og fremst å gi en oversikt over de mulige årsakene. Dermed skulle det være lettere for foreldre å vurdere når de bør ta kontakt med lege og også forstå hvordan legen tenker.

Barnets alder betyr mye når vi skal vurdere årsaker til halting. Vi tenker helt annerledes når et barn på 12 måneder halter enn når en på 12 år gjør det samme. Derfor har jeg laget en inndeling etter barnets alder. Typen halting, om den er ledsaget av smerter, betyr også mye. Det sier seg selv at jeg ikke har tatt med de mest sjeldne årsakene.


Småbarn (1-3 år)

Hvis barnet ikke har smerter, vil vi først måtte utelukke hofteleddsdysplasi (dårlig utviklet hofteskål). Dette er en hoftefeil som kan ha vært til stede ved fødselen, men som ikke ble oppdaget. Noen ganger ser vi denne tilstanden selv om barnet har vært helt riktig undersøkt og fulgt opp. Heldigvis kniper man vanligvis disse sent oppdagede hoftefeilene før barna be- gynner å gå. Strekkbehandling, hoftegips eller operasjon må til og innebærer en stor belastning for barna. Det hender også at en lett cerebral parese, viser seg ved halting når barnet begynner å gå.

Ved smerter er situasjonen en helt annen. Det første vi tenker på da er om barnet har skadet seg. Slag eller støt mot hofte, kne og ankel er det lett å forstå kan føre til smerter og halting. Graden av smerter og halting må avgjøre hvor fort man vil oppsøke lege. Dersom man vet at barnet har slått seg og det ikke er noen åpenbar skade, er det lov å vente litt for å se hvordan det hele utvikler seg.

Vær også oppmerksom på at barna kan pådra seg et brudd i leggbeinet selv ved minimalt traume (skade). Dette "spiralbruddet" kan gi moderate plager og er også vanskelig å oppdage på et vanlig røntgenbilde.
Hvis vi ikke får frem opplysninger om at barnet har skadet seg, vil vi spørre om barnet har feber, om det har eller har hatt en virusinfeksjon og om det virker "sykt". Den vanligste årsaken til smertefull halting er nemlig en forbigående, godartet leddbetennelse (serøs artritt). Det dannes øket mengde væske i leddet etter eller i forbindelse med en virusinfeksjon. Denne tilstanden behandles med smertestillende medikamenter som også demper betennelsesprosessen. Dersom barnet har feber, virker sykt eller har tydelig hevelse i ankel, kne eller hofte, må vi utelukke en bakterieinfeksjon i leddet eller benvevet (purulent artritt/ osteomyelitt). Blodprøver, røntgen og kanskje også andre undersøkelser må til for å stille denne diagnosen. Den krever langvarig antibiotikabehandling, gjerne tre uker med intravenøs antibiotika på sykehus og deretter tre uker med tabletter hjemme.


Barn (4 -10 år)

I denne alderen er nok den forbigående hofteleddsbetennelsen enda mer vanlig enn hos de yngste.
Det som er sagt over angående infeksjoner, gjelder også i denne aldersgruppen. Det hender også at en hofteleddsdysplasi viser seg så sent, langt ut i barnealderen. Det som er typisk, men sjeldent i denne alderen, særlig hos gutter på 4-6 år, er den såkalte Calve-Legg-Perthes sykdom. Man har i mange år kjent til at selve lårbeinshodet, det som går inn i hofteskålen, nærmest smuldret bort. Behandlingen var tidligere langvarig sengeleie. Barna var innlagt på sykehus i flere år. Resultatene på langt sikt er gode. De siste årene har man blitt klar over at nesten uansett hvordan man behandler, så kommer bedringen. Det betyr at det ikke er nødvendig med lange sykehusopphold. Ikke nok med det, helt fersk forskning (og dette vet de færreste legene!) tyder på at årsaken til at beinvevet ødelegges, er at det ikke får nok blod og at det igjen sannsynligvis skyldes en arvelig feil i blodets levringsmekanismer. Leddgikt kan debutere i denne alderen med halting, men oftest vil man finne et hovent ledd som setter en på sporet.


Store barn (11 år og eldre)

Mye av det som er sagt over, kan også overføres til denne gruppen. Alt i alt er halting en sjeldnere tilstand her. Særlig fordi den hyppigste årsaken i aldersgruppen over, den godartede leddbetennelsen, nesten ikke forekommer.

Det typiske for denne aldersgruppen, men det må også her understrekes, svært sjeldne tilstanden, er det vi med et vanskelig ord kaller "epifysiolyse". Det betyr at den øverste delen av lårbeinshodet "glir" i forhold den til den nedre. Årsaken kjenner vi ikke, men vi vet at dette forekommer hyppigst hos overvektige. Det ses også hos de som er slanke, men vokser svært fort. Jeg har selv sett flere tilfeller der barna er blitt beskyldt for å være late og for å overdrive sine symptomer (overvektige 12-åringer) og at det derfor har tatt lang tid før diagnosen er blitt stilt. Den stilles ved å ta et røntgenbilde. Behandlingen er kirurgisk og resultatene er jevnt over gode, men komplikasjoner forekommer.

Når skal lege oppsøkes? Et fullt dekkende svar kan selvsagt ikke gis. Men dersom barnet som halter ellers virker friskt og det ikke er noen synlige forandringer ved ankler, knær, hofter og beina for øvrig, kan man alltid se det hele an noen dager.




[Fra bladet] [Interaktiv] [For barn]
[Tilbake til hovedsiden]



© 1997 Foreldre & Barn