Barnelegen har ordet

Barnelegen vår, dr. med. Hans-Jacob Bangstad,
er seksjonsoverlege ved barneavdelingen på Aker sykehus
i Oslo, hvor han arbeider med barn fra nyfødtalder til 18 år.








Når barn får Mykoplasmainfeksjon

Barn rammes ofte av infeksjoner. Virus og bakterier vet vi gjerne litt om. Men mykoplasma - hva er det?


Mykoplasma gir en lungebetennelse som særlig rammer skolebarn, men i praksis sjelden barn under tre år. De yngste får gjerne en mild luftveisinfeksjon. En tredel av lungebetennelsen hos barn mellom fem og ni år og hele 70 prosent hos dem mellom ni og 15 år skyldes mykoplasma. Det oppnås ikke full beskyttelse (immunitet), slik at man kan få en ny infeksjon etter rundt fem år. Jeg opplever stor usikkerhet hos foreldre når barn får mykoplasmainfeksjon: Er det virus? Er det smittsomt? Hjelper det med penicillin?


Mykoplasma

Mykoplasma, eller rettere Mykoplasma pneumoniae, er en organisme som kan sies å være en mellomting mellom virus og bakterie, og som gir en litt spesiell lungebetennelse. Den har ingen riktig cellevegg, men kan i motsetning til virus, formere seg uten hjelp av andre celler.

Er den smittsom?

Mykoplasma er en mikrobe som "finnes der hele tiden" og ikke har det store preget av epidemier. Den er selvsagt smittsom, men ikke i stor grad. Det har likevel vært store utbrudd i for eksempel sommerleire for barn. Inkubasjonstiden er fra én til tre uker.

Hvordan arter en mykoplasmainfeksjon seg?

Vanligvis starter den ganske langsomt med hodepine, feber, sår hals og en følelse av å være syk. Etter hvert kommer hoste. Er disse symptomene kombinert med en skikkelig neseforkjølelse, tyder det mer på en virus- enn en mykoplasmainfeksjon. Hosten tiltar de to første ukene. Barna kan bli ordentlig dårlige. Men det kan være vanskelig for legen å stille en rask diagnose fordi de vanlige lungelydene som er så typisk for en lungebetennelse, ikke alltid høres tidlig i forløpet. Allmenntilstanden kan bli så dårlig at barna må legges inn på sykehus.

Mykoplasma kan en sjelden gang også gi opphav til bihulebetennelse, bronkitt og ørebetennelse, men den siste da i forbindelse med en ørebetennelse.
Som virus og også bakterier kan mykoplasma gi opphav til symptomer og sykdom fra andre organer enn dem de rammer i første omgang. Dette fordi immunsystemet vårt enkelte ganger åpenbart ikke fungerer som hensikten var. Det kan gi utslett, slimhinneskade, magetarmsykdom, leddbetennelse og symptomer fra sentralnervesystemet.

Hvordan stilles diagnosen?

Uten blodprøver og røntgen er det vanskelig å stille eksakt diagnose. Det er da vanligvis heller ikke nødvendig. Kombinasjonen av en typisk sykehistorie, kjennskap til barnets alder og påvisning av de kjente lungelydene ved lungebetennelse er vanligvis nok til at legen kan gi rett behandling. Noen legekontor har også hurtigtester som etter en blodprøve kan hjelpe til med å stille diagnosen.

Behandling

Ofte er sykdommen så mild at det ikke er nødvendig med behandling. Men hvis barna får feber, hoster og virker syke, er situasjonen en helt annen. Vanlig behandling ved en lungebetennelse er penicillin. Det penicillin gjør er å ødelegge bakteriens cellevegg. Noe av det typiske for mykoplasma er som tidligere nevnt at den ikke har cellevegg. Penicillin virker da heller ikke! Men mykoplasma er heldigvis svært følsom for andre antibiotika, særlig erytromycin (Ery-max og Abboticin) og tetracyclin. Tetracyclin bør ikke benyttes til barn under åtte år særlig på grunn av fare for misfarging av tennene. Det kan være verdt å merke seg at mikroben etter behandling ikke er fjernet og kan føre til smitte, uten at dette bør få noen praktisk konsekvens.

Finnes det andre mykoplasmatyper?

En slektning av den mykoplasma mikroben som gir lungebetennelse, finnes mer eller mindre som en del av normalfloraen i urinrøret hos menn og i skjeden hos kvinner. Dette kan føre til at barn smittes før eller under selve fødselen. Det er fremdeles usikkert hvor farlig denne infeksjonen er for det nyfødte barnet, men særlig blant de aller minste premature (de under 1250 g) anses risikoen stor for en forverring av de lungeproblemene disse barna ofte får. Heldigvis er dette sjelden og har ikke ført til spesielle tiltak rundt på føde- eller nyfødtavdelingene.



BAKTERIER OG VIRUS

Enkelt sagt er en bakterie en encellet organisme med cellevegg og en kjerne. Kjernen inneholder bakteriens arveanlegg (gener) som er bygget opp av såkalt DNA, og styrer alle bakteriens egenskaper.

Et virus er en samling av DNA eller tilsvarende materiale uten skikkelig cellevegg. Et virus kan ikke dele seg uten hjelp av en annen celle. Det kan for eksempel være en av kroppens celler, gjerne en hvit blodcelle eller til og med en bakterie. Bakterier danner stoffer som skader kroppens celler. Hvilke celler avhenger av bakteriens egenart. Et virus derimot går inn i cellene og på den måten enten ødelegger dem eller påvirker deres funksjoner.

En forkjølelse skyldes ett av mange etter hvert godt kjente virus. En ørebetennelse kan også være forårsaket av virus, men like ofte en bakterieinfeksjon. En halsbetennelse på samme måte, dersom det er en bakterie på ferde, er det oftest en streptokokk. Helt annerledes er det med urinveisinfeksjoner. Her må bakterier, oftest tarmbakterier, ta hele skylden. Vanlige magetarminfeksjoner ("omgangssyke") som man har pådratt seg i Norge, er nesten utelukkende virus.





[Fra bladet] [Interaktiv] [For barn]
[Tilbake til hovedsiden]



© 1997 Foreldre & Barn