Ved Ludvig Lorentzen



fatterns hjørne



    Gode gener

    Vil du ha en "pude" til, pappa? Nå kan jeg angre at jeg ikke smuglet kjøttstykker inn i barnegrøten til Tullerull. Jeg ønsket meg en datter som liker fotball bedre enn ballett og seilbåter bedre enn Barbie-dukker. Nå er det for sent. Genene har herjet i kroppen i to og et halvt år, og mammaen har drevet sitt listige spill mens jeg var på jobb.

    - Du må ha pledd på deg, pappa! Jeg har lært henne å stå og nesten gå på ishockeyskøyter, jeg har seilt og sparket fotball med henne, og vi har syklet sammen uten hjelm. Men neppe får jeg noen gang oppleve at hun smyger seg opp i fanget mitt, og viser meg det ferske trailersertifikatet sitt.

    - Vil du kose med Marie, pappa? Moren hennes er sykepleier, og selv blir Tullerull minst avdelingssykepleier. Den lille damen har en utpreget evne til omsorg, samt organisering og ledelse. Hun burde vært døpt Gro.

    Tullerull går ikke i barnehave, hun er hjemmearbeidende. Det meste av arbeidsdagen brukes på Marie, det er ei dokke med hull i begge ender. Dette ekle, nyfødtaktige gummivesenet til den horrible pris av 500 kroner, som mamma mente var helt OK, blir kledd av og på og kjørt i vogn og båret i bag og bysset og busset og sunget for og snakket hardt og bløtt til, akkurat som Tullerull selv blir. - Skal du lese avisen, pappa?

    Her om dagen snublet jeg i ei bleiepakke av ukjent størrelse. Newborn 2-4 kg, sto det på den. Hva i huleste osv., ropte jeg, og da kom min kone ilende til med fornærmet mine: - Det er bleiene til Marie.

    Min kone mener Tullerull på ypperlig vis forbereder seg på morsrollen, og da er visst fire dokkevogner ikke en for mye. Men jeg er like blid. For Tullerull lar også sin omsorg strømme over meg; hun forbereder seg nok på å bli kone. Lykkeligvis øver hun seg på konestilen anno 1950. Jenta skjønner åpenbart at jeg ble tatt fra moren min allerede som 19-åring, og er blitt forsømt siden dengang.

    Derfor lar jeg drømmen om ei guttejente fare, og lar jentejenta dytte pleddet godt rundt meg før jeg slumrer etter middag. - Hysj, pappa har vondt i hodet! Ikke nå lenger.











[Fra bladet] [Interaktiv] [For barn]
[Tilbake til hovedsiden]



© 1997 Foreldre & Barn