Så livbåt — Idet jeg nådde overflaten fikk jeg øye på en livbåt som lå med bunnen i været et stykke unna. Jeg tok meg fram dit, og greide ved hjelp av bølgene å få snudd den. Inni lå det syv-åtte andre som hjalp meg om bord. Det kan bare ha gått noen minutter siden katastrofen inntraff og riggen kantret til Egeli var i foreløpig sikkerhet inne i livbåten. — Jeg hadde nettopp gått på vakt inne i kontrollrommet, og var i ferd med å lære opp en ny mann. Jeg husker at jeg nettopp hadde fått fyr på røyken da det smalt og alle alarmene gikk. Riggen sto og gynget en kort stund, så tippet den over. Da «Alexander L. Kielland» krenget 35—40 grader, var det bare et spørsmål om kort tid før den ville tippe helt rundt. Alt som ikke sto fast oppe på plattformen, forskjøv seg, og hele riggen sto i spenn som en stålfjær. — Da «Kielland» krenget, ble vi slått over ende og ble liggende inne i det ene hjørnet av kontrollrommet. Fjernsyn, skrivemaskiner og alt løst materiell kom farende etter, men ingen av oss fire der inne ble skadet.«Kom dere opp på dekk, det er livbelter rett utenfor!» var det en stemme som ropte.