Ulykker var de kjent med, det gikk nesten ikke et år uten at en eller flere av arbeidskameratene måtte plasseres i sinkkister i påvente av vår og transport til fastlandet.

I 1948 omkom 15, fire år senere mistet ni gruvebus livet. Året etter omkom 19 mann i en voldsom eksplosjon. Deretter gikk det med en til to i året i de trange gruvegangene. Den 5. november 1962 ble likevel noe helt spesielt.

— Jeg var overstiger, det vil si nestkommanderende for gruvedriften. Klokken kvart på elleve om kvelden mandag den 5. november satt jeg sammen med en kollega på et brakkerom i Ny-Ålesund. Plutselig blinket lyset kraftig, ble borte et øyeblikk før det kom tilbake.

Jeg skjønte at noe hadde skjedd, og ringte øyeblikkelig til en vaktmann utenfor gruveinngangen. Han gikk for å sjekke, og kunne opplyse at det kom tykk, svart røyk ut av åpningen. Da var jeg sikker på at det hadde vært en eksplosjon, og slo full alarm, forteller gruveveteranen.

Sammen med driftsbestyrer Einar Grimsmo, gikk Hedgar Stien ned i gruven som bare minutter tidligere var rammet av eksplosjon. Iført surstoffmasker tok de seg frem til fots gjennom en annen gruvegang.